Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Studentlivet :(

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Studentlivet :(

aug 15 2018 - 11:22
Akkurat nå sitter jeg (som vanlig) helt alene på hybel-rommet mitt og gråter. Jeg prøver å ikke lage lyder, og om jeg tørr å gå ut av rommet, prøver jeg alltid å kjappe meg så jeg slipper å møte noen.Det virker som at ingen vil bli kjent med meg heller. Jeg har nettop flyttet fra Oslo til en liten bygd noen timer unna, og jeg føler meg så alene og ensom. Jeg vil bare hjem, men jeg kan ikke det. Jeg går hver dag frem og tilbake (30 min) til skolen alene, handler alene, spiser alene, gjør alt alene. Jeg har alltid tenkt at jeg er en sosial jente, og har alltid hatt mange venner, men nå kjenner jeg ingen. Det virker som at alle koser seg og har kontroll på alt, mens jeg ikke har kontroll på noen ting. Jeg vil gjerne vite om det er flere som har det sånn...
Avatar

Hei

aug 15 2018 - 17:01
Tror det er flere som kjenner seg igjen.
Sendte deg en mld.
Hilsen Gutt student Bergen. :)
Avatar

ikke lett

aug 15 2018 - 21:25
Har egentlig en del spørsmål, men skal ikke plage deg med dem. Beste rådet jeg kan gi er å ta kontakt med studentsamskipnaden eller studieveileder eller de som driver med psykisk helse. Studenttilværelsen bør selvsagt ikke være dårlig og skolene pleier å ha forskjellig tiltak for å forbedre slike situasjoner.

Er nysgjerrig på hvilken skole du går på, men forstår hvis du ikke vil avsløre det her. Vi kan godt prates privat også. Er selv student i liten by og vært gjennom mye av det du gjennomgår nå. Sender deg venneforespørsel, så kan du bestemme om du vil godta eller ikke.
Avatar

Re: Studentlivet :(

aug 18 2018 - 18:56
Det er nok mange rundt deg som har det likt, og mange andre som gjerne tar imot flere i sin "gjeng". Dessverre er ikke nordmenn de mest inkluderende, og de som er det viser det sjelden. Det forventes tilsynelatende at man later som ingenting og tar grep selv. Om du velger å sitte inne hele tiden og prøver å unngå andre så er det en viss sjanse for at du skaper en nedadgående spiral. Semesteret er så vidt i gang, det er nå det er lettest å få innpass. Forsøk å være positiv og si hei til dem du omgås. Hva ville du gjort om noen sa hei til deg? Ville ikke det bare vært hyggelig? Det er ikke så mye som skal til.
Avatar

Du er ikke alene

aug 22 2018 - 23:14
Hei! Jeg vil bare si at du er ikke alene. For et par uker siden flyttet jeg til en ny by, og jeg sitter litt i samme situasjon. At jeg helst vil pakke ned alt og reise hjem igjen til Oslo. Det jeg vil gi deg som et tips er å bare prøve i en måneds tid. Spørr de du får kontakt med om Snapchat, Facebook etc (og spam de ned med snaps), hils alltid på den som sitter ved siden av deg på en forelesning, så kan det hende noe bra skjer. Hvis du vil prate mer privat så send meg gjerne en melding :)
Avatar

Har det akkurat det samme

aug 25 2018 - 20:56
Jeg hadde bestemt meg for å starte på studier etter et år med friår. Ifjor så flyttet kjæresten min annet sted enn Oslo for å studere. Etter VGs så mistet jeg venner, nære venner også. Kjæresten min var den eneste jeg kunne stole på. Etter han flyttet, så følte jeg meg helt lost. Jeg valgte ikke gå rett på studier fordi jeg ikke viste hva jeg ville gjøre, så jeg tok et friår. Så på den tiden skulle jeg finne ut. Det var utrolig tungt for meg å se han ha det gøy og være med andre, mens jeg satt akkurat på samme rom og samme by. Da fadderuka var i gang i år så var det den siste uken hans og jeg valgte å bli hjemme med han. Den første skoledagen, så ble sinnsyk kvalm og redd. Jeg bestemte meg for å slutte etter tredager, fordi jeg visste i meg at jeg ikke kunne fortsette. Så nå sitter jeg i samme knipe. Hjemme, aleine og ensom.

Jente, 20 år.
Avatar

Har det akkurat det samme

aug 25 2018 - 20:57
Jeg hadde bestemt meg for å starte på studier etter et år med friår. Ifjor så flyttet kjæresten min annet sted enn Oslo for å studere. Etter VGs så mistet jeg venner, nære venner også. Kjæresten min var den eneste jeg kunne stole på. Etter han flyttet, så følte jeg meg helt lost. Jeg valgte ikke gå rett på studier fordi jeg ikke viste hva jeg ville gjøre, så jeg tok et friår. Så på den tiden skulle jeg finne ut. Det var utrolig tungt for meg å se han ha det gøy og være med andre, mens jeg satt akkurat på samme rom og samme by. Da fadderuka var i gang i år så var det den siste uken hans og jeg valgte å bli hjemme med han. Den første skoledagen, så ble sinnsyk kvalm og redd. Det var så utrolig mange der, og klarte ikke presset. Jeg bestemte meg for å slutte etter tredager, fordi jeg visste i meg at jeg ikke kunne fortsette. Så nå sitter jeg i samme knipe. Hjemme, aleine og ensom.

Jente, 20 år.
Til forsiden