Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Når man er generelt sint og lei over livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Når man er generelt sint og lei over livet

sep 1 2018 - 18:09
Her sitter jeg alene atter en lørdag. På innsiden er jeg sint, irritert og lei.
Lei av at folk er så sinnsykt selvsentrert, lei av at ingen bryr seg når jeg ringer og er frustrert.
Lei av at ingen forstår.
Lei av at ingen tar kontakt og ser hvilken fantastisk person jeg er på innsiden.
Generelt lei folk.
Orker ikke gå ut døren for å vise en fasade som ikke er gjenkjennelig. En fasade om å være lykkelig og ha det bra.
Har utdannelse, full jobb og tak over hodet.
Høres ut som jeg syter og klager fælt.
Havnet i en negativ spiral.

Prøver å komme med en positiv innstilling, men jeg føler jeg møter veggen hele tiden.
Som om verden bare snur ryggen imot meg og alt skal bli en kamp.
Kamp om vennskap, kjærlighet og familie.
Kamp om å være mest mulig suksessfull, attaraktiv og generelt skal alle elske deg.
WHY?
På grunn av fylte restylane lepper, botox tryne og fylte pupper? Langt extensions hår og fake lepper? Skal det være den nye identiteten. Livet skal skinne. Magen skal være flat! Du skal ha minst 20 venner som du florerer sammen med på Instagram og Facebook. Snapchat skal være proppet full med meldinger. Og hvis du får deg kjæreste er kravet om at alle må elske han og på bilder av dere skal alle skrive. ÅÅÅÅH så fine! Dere er de beste jeg kjenner, favo par osv osv. Er dette blitt den nye regelen for å bli akseptert for å havne i "jeg vil omgåes deg gruppa"?

Når alt i alt er en fasade? Eller vet man lenger om folk virkelig mener ting?
Eller bare sier det det fordi de selv skal virke som bedre mennesker?
Er det rart jeg får et negativt syn på verden!? På venner og på folk generelt!?
Mister faktisk trua når det er jeg som ligger nede? Ingen kommer for å dra meg opp igjen, alt jeg møter når jeg prøver å ringe folk er at det er om å gjøre å bare legge på fortest mulig. Mens når de ringer meg, dropper jeg mine planer for å være en god lytter og rådgiver og en god venn.

Jeg prøver så iherdig på å snu mitt sinn over på noe positivt, men skal jeg være helt ærlig føler jeg bare så mye sinne og raseri inni meg. Her er jeg alene på en lørdag og skriver en tekst om hvordan jeg har det, fordi jeg føler ingen lytter til meg. Føler at de vennene jeg har faller ifra, får egne liv med barn/familie osv osv. De har ikke tid lenger.
Var det slik livet skulle bli når man ble voksen? Fordi man selv ville vente på den rette kjærligheten før man fikk barn? Fordi man er redd for å ende opp alene som aleneforsørger for å ha forhastet seg. Skal liksom min straff være å føle meg bitter, misunnelig og lei meg over at jeg snart nærmer meg den alderen der alle forventer at du skal helst være gift, ha minst et barn og hus?


Jeg prøver så iherdig å ro meg inn, prøver å klamre meg fast. Forsøkt å finne hobbyer for meg selv som jeg liker. Likevel på sikt, blir det ingen endring og dette henter meg inn igjen. Selve tilværelsen der jeg må innse realiteten. Ingen bryr seg når det virkelig gjelder.

Avatar

Hei

sep 1 2018 - 20:08
Jeg føler virkelig med deg. Jeg trodde jeg hadde mange gode venner, huset var alltid fullt på spesielle dager som nyttårsaften eller sankthans. Når noen trengte hjelp stilte jeg alltid opp, og jeg tror det var meg de kontaktet først, samme hva det gjaldt. Så datt jeg totalt sammen, og vips, alle var borte. Ingen tok kontakt, ingen spurte om hva som skjedde eller ville hjelpe. Det tok meg lang tid å komme over svike fra dem jeg trodde var venner. Tid jeg skulle brukt på å komme meg på beina igjen. Mitt råd er å ikke kaste bort tiden på dem. De er ikke verdt det. Håper du klarer å finne noen som er ekte.
Avatar

Hei

sep 1 2018 - 20:37
Ville bare si at jeg leste gjennom dine to tråder og syntes det var meget interessant, kjenner meg igjen i så mye av det.

Tenkte det var greit å legge igjen en liten beskjed før jobb, da jeg ikke hadde tid til å skrive mye, og tror folk fort forsvinner herifra da de merker hvor lite aktivitet det er.

Kan kort si det at jeg også sliter med apati, samt har jobb, bolig, økonomisk frihet og burde egentlig vært ganske lykkelig, men det mentale holder meg tilbake. Prøver også å være mer positiv og vil gjerne prøve nye hobbier, finne nye venner og lignende.

Bare å ta kontakt hvis du ønsker, jeg vil gjerne veksler erfaringer og meninger med deg og kan si det at jeg vil være helt ærlig og responsiv, sender en venneforespørsel. Ellers kan vi gjerne veksle litt tanker her også da :)

Håper du finner veien til slutt, du virker veldig jordnær og fornuftig.
Til forsiden