Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg gjorde det med vilje!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg gjorde det med vilje!

sep 16 2018 - 13:44
Jeg ble ensom med vilje.

Jeg har alltid vært ensom, men mest av alt da jeg er sammen med andre.

Så jeg ble ensom med vilje.

Jeg har alltid hatt få sosiale antenner. Alltid vært ubekvem. Følt meg annerledes. Jeg er ikke som noen andre.

Jeg har lederjobb. Barn. Mann. Hus. Jeg er mentalt ressurssterk. Intelligent. Flink. Rask. Effektiv. Alt ligger til rette for at jeg burde ha venner. Og jeg hadde venner. Noen få. Ikke mange, men gode.

Nå har jeg kuttet kontakten med dem alle.

Jeg meldte meg ut av de sosiale gruppene vi deltok i sammen.

Nå har jeg bare barna og mannen.

Nå vurderer jeg å bryte med mannen også.

Jeg blir sliten av sosiale relasjoner. Jeg orker ikke forholde meg til andre. Jeg orker knapt å gå på jobb lenger.

Etter fester har jeg pleid å gråte. Jeg kjenner meg ikke igjen i de sosiale kretsene jeg har forsøkt å delta i. Jeg har vært goth, sports-frik, jeg har vært alternativ barbeint bohem, jeg har vært svart-metal, jeg har vært harry og gått på harry konserter, jeg har vært nerd. Jeg orker ikke noen av delene. Jeg kjenner jeg ikke passer sammen med noen. Alltid på utsiden. Aldri god nok.

Jeg er et fyrverkeri, jeg liker å ha det gøy, jeg liker å utforhindret kunne kose meg, men det er så mange sosiale regler jeg ikke forstår.

Jo eldre jeg blir, jo flere regler blir det. Jeg greier ikke forholde meg til det.

Det er så mange krav. Pusse opp, fin bil, fin jobb, fin oppførsel, si de riktige tingene, gjøre de riktige handlingene, holde seg innenfor rammene.

Jeg har alle ressurser og alt på plass, jeg bare orker ikke. Jeg har valgt det selv. Og være ensom. Jeg melder meg mer og mer ut.

Jeg ønsker ikke være ensom, jeg bare passer ikke inn. Jeg har ingen plass i kulturen eller i de sosiale normene.

Store utfordringer i oppveksten har gitt meg en grunnleggende mistillit til alle. Jeg greier ikke knytte meg til noen. Greier ikke bli avhengig av noen. Må stå alene. Trenger å vite at jeg ikke blir skuffet. Må ha kontroll. Verdens dårligste kone.

Husker bare svarte minner.

Må ha kontroll på at jeg ikke blir ensom, så jeg velger det selv.

Ingen kan bli glad i meg, med mindre jeg gir hele meg. Fysisk og psykisk.

Må ha kontroll. Jeg er ensom, og jeg velger det selv, fordi det gir meg den kontrollen jeg trenger.

Jeg vet ikke hvordan jeg endrer det. Vet ikke hvordan jeg får hjelp. Eller kontakt. Eller hvordan jeg skal stole på at noen vil hjelpe meg. Eller at noen får til å hjelpe meg. Jeg må ha kontroll.

Kan ikke vise hvem jeg er. Kan ikke snakke. Snakker mindre og mindre. Deler mindre og mindre. Tuller meg inn i meg selv. Angst. Våkne netter. Låst i egen kropp. Dundrende hjerte. Angst.

Hvorfor prøver de ikke å kontakte meg etter jeg brøt kontakt. Bekreftelsen på jeg tok riktig valg. Mer ensom, mer selvoppfyllende profetier.

Jeg er ensom, jeg gjorde det med vilje.
Avatar

Re: Jeg gjorde det med vilje!

sep 16 2018 - 14:58
Å våkne opp til absurditetene som omgir oss er en god ting.

Å lære seg selv å kjenne også.

Kontrollbehovet kommer fra egen usikkerhet. Ved egen autoritet er det inget behov for kontroll. Prosessen dit er selvmotsigende og vanskelig.


Det er sant at vi velger selv. En får problemer med å leve opp til hva en tror man skal være. Glemmer å være seg selv og mister identitet.

Siden vi er utviklet genetisk sett for å ha gruppetilhørighet så blir det vanskelig å stå utenfor og ens holdninger til dette har en tendens til å bli selvforsterkende. Man kan enkelt skape et usynlig fengsel av ensomhet som man står i og ser på alt annet passere en forbi mens man føler at en selv ikke er en del av det.
Avatar

Re: Jeg gjorde det med vilje!

sep 16 2018 - 15:23
Jeg forstår godt denne trangen til å isolere seg og stenge folk ute, ikke føle at man henger med eller kan være del av noe. Men det finnes håp. Jeg tror du har et mørke inni deg du trenger å få delt med noen, at det vil hjelpe å finne noen å snakke med, f.eks. hos en psykolog, men og det å tørre åpen deg for andre. Det er skummelt, men man kan øve seg på det og. Den værste følelsen er å ha alle disse følelsene og minnene inni seg som gjør at man føler seg annerledes og alene, men ikke la det ødelegge for det du har nå. Ikke la mørke sluke deg. Rekk ut en hånd. Og når du får litt mer styr på deg selv og på det som foregår inni deg, er du bedre rustet til å finne ut hvem du vil være med.

Og ta vare på deg selv. Gjør gode ting for deg selv. Hva gjør deg glad? Hva gir deg energi?

Det har iallfall hjulpet meg.
Avatar

Re: Jeg gjorde det med vilje!

sep 26 2018 - 18:56
Høres ut som at du er sliten rett og slett kanskje både fysisk og psykisk. La merke til et par ting som du ser på som "krav" i livet/hverdagen ting som Fin, bil, hus, si riktig ting osv osv. dette er bare tull med mindre man vil passe inn med fiffen på stortinget. Og innerst inne tror jeg ingen vil det. Har hørt at om man slutter å bry seg om TING så blir man mye gladere og når man prøver å ikke passe inn da du sier du har prøvd alt fra goth, nerd, pen dame osv osv lista går på, så virker det som at du stadig er på leten etter noe du aldri ser ut til å finne. Så hvorfor bry seg? det virker som du har det bra ellers. så ta ting som det kommer seg og ikke tenk på at du må si ting på en "riktig måte" eller ha en spesiell oppførslen. bare vær DEG og drit i hva andre synes :D det hjelper for veldig mange hvertfall. Håper du kanksje får en annen synsvinkel på ting om du leser dette. Ikke ment som kritikk men mer som en oppfatning av deg fra en annen persons synsvinkel og hvordan jeg kunne ha sett rundt åroblemet som kanskje gjør det ensom :)
Avatar

Re: Jeg gjorde det med vilje!

nov 8 2018 - 07:50
Jeg er i enden av den prosessen, starta den så tidlig at jeg aldri kom ordentlig i gang. Det som venter på bunnen av det hullet er Helvete. Nå vil jeg bare dø men har ikke samvittighet til det. Jeg kommer aldri igjen til å bli berørt i glede igjen og jeg skal liksom leve i 40 år til. Hadde jeg skulle gitt råd så må det være å prøve å kjempe tilbake så fort som mulig. Det er en skitjobb når alt er borte.
Avatar

Re: Jeg gjorde det med vilje!

nov 9 2018 - 20:03
Jeg kjenner meg igjen i dette. Bare at jeg har latt det gaa enda lengre. Jeg har meldt meg fullstendig ut av samfunnet. Har ikke snakket med andre mennesker paa 4 aar. Klarer bare ikke. Jeg blir alltid saa skuffet naar jeg er sammen med andre. Andre bare misforstaar meg hele tiden. Jeg foeler meg like ensom sammen med andre som jeg gjoer alene. Aner ikke hva jeg skal gjoere. Livet er helt uutholdeig.
Til forsiden