Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 17 2018 - 20:42
Alt er min egen skyld og det startet på videregående. Jeg innser nå at jeg gikk på feil studieretning. Jeg har gått alle 3 årene på videregående og videre på universitetet. Jeg er en av de som har vært flink pike og fullført og bestått alle skoleganger, men som nå står uten noen åpne dører.

Grunnen til at jeg kun møter lukkete dører er for at jeg valgte feil studieretning på videregående, men det er ikke noe jeg får ordnet oppi nå. Jeg har gjort sjukt mange feil jeg helst skulle unngått men det er ingen som bryr seg mere. Jeg har brukt opp alle sjanser. Jeg kan like godt legge meg ned for å dø. De feilene jeg har gjort opp gjennom årene har og ført til at jeg helst kun vil isolere meg vekk fra alle. Jeg skammer meg og føler folk dømmer meg p.g.a tidlige feil og handlinger. Det er umulig å klare å forandre seg når folk allerede har laget et bilde på hvordan jeg er.

Jeg har mistet all kontakt med tidligere venner a det er vanskelig å holde konakt med noen (meg) som bare sier nei og aldri kommer i fester eller innbytelser. Jeg blir ikke lengre invitert for alle er så vandt til at jeg ikke kan komme. De har tatt det som en selvfølge. Det er ingen som regner med meg. Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet.

Akkurat nå har jeg ikke noe særlig nettverk og er redd for hva som skjer hvis jeg en dag blir stående helt alene uten familie og. Jeg mistenker at jeg blir en av de som blir liggende død i leiligheten sin over flere år og som ingen melder savnet eller oppdager at er dø, akkurat som det sto om i Aftenposten for ikke lenge siden.

Jeg kan gå en uke og måned uten noen kontakt med omverden. Det er ingen som savner meg nå som jeg er levende heller. Jeg plages ikke av å være alene og klarer å finne på ting. Jeg stortrives med å være alene, mer enn når jeg er rundt folk fordi jeg slapper mer av når jeg er helt alene. Men av og til kommer tankene og da føler jeg meg ensom. Det hadde vært fint og hatt noen å snakke med innimellom. Men det er bare glemme meldingstjenesten her på sidetmedord. Jeg stoler ikke nok på folk til at jeg klarer å bli kjent med noen.

Jeg tenker ofte på døden og at det hadde vært fint å ta selvmord sånn at jeg slipper å pines over flere år bare for å være luft. Jeg har ingenting å leve for. Jeg sliter med å se meningen i noe. Jeg har noen problemer som jeg ikke skrev om her som er årsaken til at jeg står uten muligheter og nettverk.... men jeg kan ikke gjøre noe med det, for at folk har allerede laget seg et bilde på hvordan jeg er og da er det umulig å forandre seg til en bedre versjon eller gjøre noe med det problemet.

Den eneste måten å forandre seg på og få vekk mulige problemer, er å flytte til andre siden av jorden hvor alt er helt nytt og ingen kjenner meg og min bakgrunn. Jeg tenker ofte på hvor herlig det ville vært å bare starte helt på nytt en helt annen plass i verden. Jeg orker ikke byen jeg bor i, for det er her jeg har gjort alle feilene jeg skammer meg over og det er her de fleste kjente er, men jeg kan ikke flytte til andre siden av jorden p.g.a. sånn jeg er. Det er som sagt ikke mange muligheter jeg har. Siden jeg ikke har så mange muligheter tenker jeg at det ville vært like greit å bar eta selvmord , så er jeg ferdig med alt her og nå. Det er ingenting mer å kjempe for. Jeg har tapt. De andre har vunnet. Ferdig med den saken. Jeg gidder ikke å leve et trist liv mutters alene i en leilighet hvor ingen er interessert i å ha kontakt med meg. Da kunne jeg like godt vært borte for godt.
Avatar

Ingen ting å skamme deg over

aug 18 2018 - 01:03
Hei jeg synes du skalvære stolt av det du har oppnådd du skal ikke skamme deg over noe!.
Feilen er det samfunnet vi lever i der alt skal være så flott og perfekt og vi skal være så lykkelige og ha masse venner.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver hvis du vil kan du legge meg til som venn (jeg trenger virkelig en venn) så kan vi snakkes mere.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 18 2018 - 16:19
Så fint at du klarer å sette ord på tankene dine. Over 95% av mennesker på jorden tenker på selvmord iløpet av livet, det er vel en indikator på hvordan verden er skrudd sammen. Det er tøft å være alene, føle seg ensom og uten noen. Mindre intelligente mennesker har en tendens til å skape seg et bilde av andre uten å kjenne personen i det hele tatt. Desverre er dette majoriteten, og tror ikke du burde bry deg så mye om det.

Har selv vært der du er. Jeg følte meg lost, uten venner, uten håp om fremtiden. Jeg var usikker på min egen universitetsutdannelse, så jeg tok enda èn, flyttet til en ny by. Det gikk bra, selv om alt så steike mørkt ut en periode. For meg var problemet overanalysering av alt og alle, totalt ubegrunnet. Sånt er fryktelig slitsomt, og du blir din egen verste fiende. Syns du skal være stolt av deg selv. Man trenger ikke mange venner i dag for å føle seg mindre ensom. Jeg bet meg merke i hva Petter Stordalen fortalte i et intervju. Han har aldri hatt en eneste venn i livet. Det finnes sikkert tusenvis av flere eksempler. Men klart, det er skummelt å sitte inne alene med dystre tanker. Mitt råd til deg er å åpne horisonten litt. Har du familie som står deg nært? Har du ei venninne du ikke har snakket med på ei stund, som du følte du kunne stole på? Har du mulighet til å begynne med idrett, eller bare bli med på noe gruppeaktivitet. Første steg til endring, bryte mønster et utrolig viktig, men kanskje det vanskeligste. At du klarer å sette ord på det her inne vil jeg si er et fullverdig steg. Klarer du neste?
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 18 2018 - 17:11
Å vite hva man skal studere er en umulig oppgave, og det legges alt for mye ansvar på ungdom for å velge rett. Ofte er det jo ikke reelle jobbmuligheten innen de retningene de velger heller.

Jeg har også et lite sosialt behov, og fordi jeg sa nei noen få ganger så sluttet folk å spørre meg - de få som spurte vel å merke. Det er ikke lett å finne mennesker å omgås om man er introvert og ønsker å være "perfekt". Man må nesten forsøke å finne arenaer hvor man trives, og mennesker man kan omgås uten å føle et press om å være annerledes enn man føler. Det betyr selvsagt ikke at man ikke burde prøve å være mer positiv og blidere enn man føler. Å dyrke negative tanker er en nedadgående spiral.

Selv om du ikke føler et stort sosialiseringsbehov så er det nok noe du burde gjøre noe med, for det kan bli tyngre og tyngre. Gjenoppta kontakten med dem som betyr noe for deg, eller forsøk å finne nye venner eller bekjente. Å trives sosialt har vel vist seg å være noe av det viktigste for å være glad.

Jeg er verken sprudlende eller utadvendt, men jeg føler meg jo beveget av det du skriver, så om du ønsker å prate eller møtes uten forpliktelser (mann 31 Oslo-området) så kan du gjerne ta kontakt. Jeg ønsker selv å møte nye mennesker her inne, så jeg er åpen. Hvis ikke så kan du jo prøve å snakke med noen andre her inne. Her er det mange som vil være forståelsesfulle. For å sitere klisjeen, den som intet våger intet vinner. Det er ingenting å skamme seg over, og du trenger ikke å påta deg skyld. Ikke fokuser for mye på fortiden, for den kan du ikke gjøre noe med. Du har mange muligheter i fremtiden. Det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man aldri gjorde, men det er mulig at det å flykte til andre siden av jorda er et litt stort steg... Tving deg til å sosialisere og aktivisere deg litt. Det betyr ikke at du trenger å feste; gjør ting du liker med mennesker du liker.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 19 2018 - 00:02
isolertjente: Hva er det du har gjort i fortiden som liksom er så forferdelig at du ikke fortjener flere sjanser i livet? Har en følelse av at du svartmaler deg selv mye mer enn hva som er reellt... Selv hvis du skulle ha drept folk, så fortjener du fortsatt flere sjanser i livet. Vi mennesker gjør feil i livet; det er menneskelig!

"men jeg kan ikke gjøre noe med det, for at folk har allerede laget seg et bilde på hvordan jeg er og da er det umulig å forandre seg til en bedre versjon eller gjøre noe med det problemet."
Det vil føles mye vanskeligere, ja, men det er ikke umulig. Det er et viktig skille å merke seg.

"Jeg skammer meg og føler folk dømmer meg p.g.a tidlige feil og handlinger."
Kanskje de faktisk dømmer deg, eller kanskje du tror at de dømmer deg mer enn de egentlig gjør.
Det er uansett irrelevant, for husk: Én person kan se ned på seg selv og være helt fortvilet bare fordi han/hun har fått en 5'er på en prøve, istedenfor en 6'er. Samtidig kan en annen person ha fysisk torturert mennesker, og samtidig være komfortabel med seg selv som person - uten å være psykopat. Det kommer an på hvordan personen tenker om seg selv.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 11:59
Det har ikke noe med karakterer som er gjort feil. Karakterene er helt fine. Ikke noen 6ere, men midt på treet kanditat rundt 3-4. Feil ligger i andre handlnger og noe som er gjort som det ikke går å ordne opp i .

Jeg har og et problem jeg ikke skrev om som det er umulig å gjøre noe med da folk allerede har laget seg et bilde på hvordan jeg er.

Det eneste enkelte tenker er å fikse problemer, ikke hva problemene er forårsaket av.

Dessverre i dagens samfunn kommer du deg ikke videre uten utdannelse, så da stagnerer en på punkt 0 helt frem til døden inntar. Alle stillingsannonser krever så og si erfaring og RIKTIG utdannelse.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 17:37
De fleste arbeidsgivere krever mindre enn det som står i stillingsannonsen. Det er mange faktorer som er viktigere enn det de skriver at de trenger av erfaring og utdanning. Men selvfølgelig, hvis man har en personlighet som arbeidsgivere ikke ettertrakter - ukarismatisk, kranglete, eksplosiv, rotete, lat, negativ, o.l. - samtidig som man mangler utdanning, referanser og erfaring, så kan det bli tøft på arbeidsmarkedet. Det finnes likevel håp, og mange bedrifter er villig til å gi "samfunnstapere" en sjanse, selv om det kanskje ikke er drømmejobben.

Det verste du kan gjøre er å gi opp. Er det noe du ønsker hjelp med? Synes for øvrig det er litt vanskelig å vite hva du egentlig etterspør her. Om du ikke ønsker sosial støtte eller råd, hva ønsker du?

Man burde jo ettertrakte å løse problemer, men jeg skjønner at ikke alle problemer lar seg løse. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan gjøre noe for å forbedre en situasjon. Du må jo nesten bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen du befinner deg i. Å isolere deg eller gi opp er kanskje det verste du gjør.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 18:06
isolertjente: "Det har ikke noe med karakterer som er gjort feil. Karakterene er helt fine. Ikke noen 6ere, men midt på treet kanditat rundt 3-4."

Jeg nevnte det med skole-karakterer bare for å illustrere et poeng; at det handler om hvordan man tenker om seg selv.

_ _ _


"Jeg har og et problem jeg ikke skrev om som det er umulig å gjøre noe med da folk allerede har laget seg et bilde på hvordan jeg er. "

Gjerne fortell om det også :) Tror de fleste her på forumet er ganske tolerante mennesker. Jeg er hvert fall det.

_ _ _


"Dessverre i dagens samfunn kommer du deg ikke videre uten utdannelse, så da stagnerer en på punkt 0 helt frem til døden inntar. Alle stillingsannonser krever så og si erfaring og RIKTIG utdannelse."

Er enig i det Asocheon skrev ovenfor. Anse heller stillingsannonser som en liste med PREFERANSER; ikke "absolutte krav". (Selv om det sikkert finnes unntak.)
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 19:33
Når det gjelder krav til kompetanse så blir det ofte sagt at det sjelden forventes mer enn 50% av det de skriver at de ønsker.

Jeg har også søkt litt rundt på forumet for å se hva annet du har skrevet, isolertjente, og jeg må helt ærlig si at du virker veldig reflektert, kreativ, snill, flink og oppegående. Du er positiv når du hjelper andre. Hvorfor er du plutselig så negativ her?

Det virker som at du bor på et lite sted. Søker du jobber kun der du bor, eller i hele landet? Hvis du vil "flykte" så finnes det ikke noe bedre sted å være enn i en storby. Der er det ikke vanskelig å bli oversett, møte nye mennesker og få nye sjanser.

For å bruke meg som eksempel. Jeg var nylig arbeidsledig i ett år på Sunnmøre og søkte jobb der. Selv om jeg søkte i hele regionen, leverte åpne søknader til alle relevante bedrifter og søkte på relevante åpne stillinger pluss et par til, så fikk jeg ikke napp. Overhodet. Behynte å søke jobber i og rundt Oslo, både faste stillinger og hos bemanningsbyrå. Dag én ble jeg oppsøkt av et bemanningsbyrå. Fikk et intervju hos dem og etter et par uker fikk jeg et oppdrag med mulighet til forlenging og muligens fast jobb. Mens jeg jobbet der ble jeg kontaktet av flere andre jeg hadde søkt på. Stedet jeg jobbet ville ha meg videre, men jeg måtte takke nei, avlyse andre jobbintervjuer (også andregangsintervju) for å takke ja til en fast stilling jeg ville ha. Det kan være ENORMT vanskelig å søke jobber i lokalsamfunn hvis du ikke har kontakter. Mange av selskapene på Sunnmøre ansatte tilsynelatende bare bekjente, og selv om nettverk er viktig i Oslo også, så har de fleste arbeidsgivere et annet syn på det, for det er umulig for dem å vite hvem halvparten av søkerne er.

Hvis du vil så kan jeg godt hjelpe deg med å forbedre søknad og CV, men da må du kontakte meg. Ellers vil jeg anbefale deg bemanningsbyrå. Det kan være en veldig fin vei inn i arbeidslivet, og de prøver å hjelpe deg med å få jobb. Det er tross alt slik de tjener penger.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 21:31
Ved å erkjenne feil kan man gjøre ting annerledes i fremtiden.

Npr man havner nedi et hull er det vanskelig å se nye veier man kan gå. De finnes, men man må ut av sine vaner og uvaner for å kunne se mer av eget potensiale og dette er vanskelig uten støtte.

Å forstå er krevende for en som ikke har god nok innsikt eller erfaring, og etter mange forsøk så gir man gjerne opp å prøve å si noe fordi en regner med at andre ikke evner til å forstå noe likevel. Dette er jo på et vis det samme som man opplever med å bli enten dømt eller glemt, så man blir på en måte en manifestasjon av det man ikke liker.

Å endre seg selv er vanskelig. Dog fullt mulig. Og man trenger ingen heller til å være der for å vise hvordan. Det er lettere om det er det, men det er ikke kritikkar det må være der.


Det å starte på nytt er en utfordring fordi uansett hvor man drar så vil man fortsatt være den samme. Så mange av problemene følger etter til de blir tatt tak i. Viktigheten av selvaksept og selvinnsikt kommer da er tydelig frem.

De fleste gjør mange feil og det er mye hos folk vi ikke vet om som blir holdt hemmelig. Alle jeg har snakket med på et dypere personlig plan bærer på ting de skammer seg over. Ikke en eneste en har ren samvittighet eller ikke noe de angrer på. Livet går videre, vi lærer og vi utvikler oss og aksepterer de erfaringene som gjøres.

Vi kommer ingen vei om vi sitter fast i fortiden. Mange gjør dette i forhold til andre også, men dette kan også som oftest gjøres noe med. Vi forblir ikke den samme hele livet. Man kan velge å utvikle seg og forbedre det som er for å forbedre sin funksjonsevne.




Jeg har selv vært pliktoppfyllende og prøve å leve slik jeg trodde man skulle. I den prosessen så mistet jeg alt.
Dog fant jeg at der fortsatt er muligheter tilbake når jeg fikk bearbeidet mer av problematikken.
I dag bor jeg på et nytt sted, men kjenner ingen. Lever mer eller mindre isolert grunnet store avstander ril de jeg faktisk kjenner. Synes eget selskap er helt greit, men det mangler en del på det sosiale plan.
Synes det er vanskelig å bli kjent med andre, selv om det er enkelt å snakke med folk. Jeg er litt annerledes og blir ikke alltid behandlet bra og blir ofte dømt før jeg har sagt eller gjort noe. Så det er slitsomt å hele tiden forsvare seg mot fordommer og da gidder man ikke bruke tid på det.
Eldre mennesker er lettere å snakke med, men de er gjerne for opptatt av aldersforskjell til p bygge gode relasjoner. Dog finnes det unntak. Min eldste venninne er 80 år. Bor uheldigvis langt unna, så ses ikke så ofte.



Vi legger ofte begrensninger på oss selv. Jeg har venner i flere land rundt om i verden som jeg kan besøke om jeg vil. Også rundt om i landet. Det er en større kabal med å få alt til å gå opp, men en kan ha gode relasjoner selv om man ikke treffes så ofte.


Jeg tror det er vesentlig å finne noe man kan gjøre for seg selv.
I disse dager prøver jeg meg på utvidelse av førekort til BE. Litt for praktiske årsaker, men også for å utfordre meg selv til å gjøre noe som er utenfor comfort sonen.
Og man treffer på folk mens man gjør dette som er lette å snakke med og som er hyggelige uten å dømme. Så det gir også håp om fremtiden i forhold til det aspektet også siden man ser at der finnes annet enn hva man regner med en skal møte når man går ut døren.


Kan nok nevne at lokalsamfunn kan ødelegge mye derom det blir mye snakk. Da kan det være verdt å bruke energi andre steder og finne andre arenaer for å utvikle seg selv.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 23 2018 - 22:26
Hvorfor gir du «makt» til andre å definere deg sjølv?Aldri gjør det...Og start med det viktigste..å se hvor verdifull du sjølv er og å snakke pent til deg og om deg...Og en viktig ting..vi lever i en samfunn..med «falske» verdier..dvs..å ha materielle ting,fin Facebook-side,med fine bilder,opplevelser ,reiser..gir et falsk bilde av livet..og setter falske standarder..og stor press for de unge..Livet er absolutt ikke sånt..det er mange ensomme mennesker,ingen er bare lykkelig og ...vellykket..Ikke tenk negativ om deg og at du ikke er verdt noenting...uansett hva er det som «drar» deg ned i det mørke hullet..Ikke la deg dratt i det..Finn nye måter å komme ut bland folk,la de som unngår deg vare ifred..de er ikke verdt å bruke tid på..Sosial inteligente mennesker bruker ikke dømme andre,er nysjerrige å utvide horisonten med folk som ikke nødvendigvis har masse felles med..men ser verdien å lære kjenne andre og inkludere og omfavne ulikheter med intelligens og å lære se ting fra andres vinkler dvs som ulikhetene kan berike og gjøre en relasjon mer fargerikt ..Så..ta ikke det på deg...Har du gjørt noe feil...bra at du reflekterer..men det betyr ikke du har skrevet hele livet ditt i svart utfra det...Stor klem.:)Sol i hjerte og sol i sinnet...:)Smil..og reis deg..og gå mot lyset..du er verdifull.:)❤️
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 24 2018 - 19:57
Jeg er i en litt lignende situasjon som din. Isolert, ensom (foruten partneren min, som er det eneste mennesket jeg har igjen i livet mitt). Jeg gjorde også feil mht utdannelse. Brukte seks år på å få meg genrell studiekompetanse. Kom inn på universitetet til slutt, og ble til slutt syk og har vært ufør siden. Jeg kjenner meg igjen i det å føle seg verdiløs fordi en ikke har klart å leve opp til egne forventninger og andres. Men er du sikker på at du virkelig har ødelagt alle muligheter? Det finnes jo ofte flere muligheter enn man er klar over når det gjelder utdannelse, det forstod jeg til slutt. Den sosiale biten er det verre med. Men om du virkelig føler deg så utestengt og uglesett der du bor, kan du ikke vurdere å starte med blanke ark andre steder? Kanskje du kan lage en plan for hva du kan gjøre der, hvordan du kan bli kjent med. folk. De får se deg som noe annet enn den de der du bor gjør. Jeg vet ikke, vanskelig å gi deg råd når jeg vet så lite konkret om situasjonen din. Men om du trenger noen å prate med, så send en pm.
Avatar

Re: Alt er min egen skyld. Jeg har ødelagt livet

aug 25 2018 - 19:27
Videregående betyr ingenting. Det er mange høyskoler der det er liten rift om plassene der de tar inn det som kan krype og gå så lenge de har studiekompetanse eller allmennkompetanse eller hva det nå heter nå til dags. Mange steder kjører de kurs om sommeren før semesterstart for å gi potensielle elever mulighet til å ta fag de mangler for å kunne komme inn, spesielt fag som kjemi, biologi, fysikk og lignende som ikke alle tenker på å ta på VGS eller som ikke tilbys på alle skoler/vanskelig å ta privat. Det er veldig vanlig å gå VGS, jobbe noen år mens man plukker opp noen fag man mangler, ta en bachelorgrad, jobbe litt mens man venter på en skikkelig kul jobb eller tar mer utdanning. Det er nesten ingen som går VGS-Universitet-Drømmejobb. Og som andre sier så betyr "krav" i en stillingsannonse faktisk "det vi aller aller helst ønsker". I min "bransje" søkes det ofte etter folk med så høye kvalifikasjoner at en slik person ikke finnes i Norge. Jobben jeg har nå var jeg så vidt muligens innafor ifølge det de søkte om, men jeg var den klart beste søkeren og de var kjempefornøyd med å få signaturen min. Mine VGS karakterer var forresten snitt på 2,5 , gikk bedre på universitet...
Hvis jeg tolker deg rett og du er nylig ferdig med videregående kan jeg si at om et par år er det ingen som går omkring og tenker på alle "feil" du har gjort, på samme måte som om du ikke går omkring og dømmer alle du kjenner pga alle feilene de har gjort for noen år tilbake. Du må sette deg et mål, se hva du må gjøre for å komme deg inn på det sporet du ønsker. Ta et fag feks. Litt og litt.
Til forsiden