Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

hvordan komme seg ut av det?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

hvordan komme seg ut av det?

jan 9 2019 - 11:35

Hvor har du blitt av? Hvem er du fortiden? Kjenner du deg igjen når du ser deg i speilet?
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg klarer ikke lenger sette ord på hva som er galt, eller om noe i det hele tatt er galt. Jeg er redd for at jeg har lagt det til en vane om ha det vondt, så jeg klarer ikke akseptere at jeg egentlig ikke har det så vondt. Alt i alt har jeg jo et bra liv (?) men klarer ikke finne mening med det, klarer ikke finne glede i livet, jeg går bare å sørger, sørger over den jeg en gang var. En nysgjerrig jente som ingen kunne stoppe, en jente som hadde lyst til å oppnå alt i verden, og som ikke ga seg. Hun ga mg mye vondt i livet, men samtidig mye bra også. Hvor er henne? Og hvordan finner jeg tilbake til henne? Hvis det i det hele tatt er mulig? Jeg har mistet gleden av jobben min, jeg har mistet gleden av kjærligheten jeg får fra kjæresten min og jeg har mistet gleden av livet. Hvordan får jeg den tilbake? Hvordan får jeg lyst til å fortsette å leve? Hvis jeg hadde vært sterk nok så hadde jeg ikke vært her i dag, da hadde alt vært over. Jeg blir litt trist av å tenke på det, men samtidig irritert. Irritert over at jeg ikke kommer til å klare å gjøre slutt på alt jeg sørger over. Gjøre slutt på alt det vonde. Og når jeg ikke klarer det, hvordan skal det her gå da? Hvordan skal jeg noen gang kunne kjenne på kjærligheten? Kjenne på glede, på lykken? Det går ikke.

Alle snakker om at selvmord er egoistisk, men hvorfor det? Hvis man har prøvd, prøvd alt det går ann å prøve for å finne lykken og livsgleden men det fremdeles ikke går, hvorfor skal man da fortsette? På grunnlag av at de rundt deg får det vondt? Er ikke det mer egoistisk av dem rundt deg, og skulle be deg holde deg i livet, for at dem ikke skal få det vondt? En sorg som de mest sannsynlig kommer til å klare å komme seg gjennom til slutt, med litt hjelp. De er flere som kan sørge sammen, som kan hjelpe hverandre, fordi de kommer ikke til å være alene om sorgen. Da kan man få forståelse og anerkjennelse, det kan aldri jeg få. Ingen kan noen gang forstå hvordan jeg har det, hvor vondt jeg har det. Og hvor mye jeg må jobbe igjennom bare for å komme meg gjennom hverdagen.
Avatar

Re: hvordan komme seg ut av det?

jan 9 2019 - 12:49
Vel, det er både sant og usant at ens nærmeste vil komme seg gjennom sorgen til slutt. De fleste som mister noen vil komme seg videre i livet på en eller annen måte, men for mange er det også en sorg som aldri tar helt slutt, selv om det naturligvis ofte er til hjelp å kunne dele sorgen med andre, som du sier. Jeg prøver egentlig ikke å argumentere for at du skal fortsette å leve hvis du absolutt ikke kan utholde mer. Det er til syvende og sist ditt valg.

Nå vet ikke jeg akkurat hvilke behandlinger du har prøvd, selv om jeg forstår at alt du har prøvd frem til nå virker nytteløst. Det er leit å høre at du ikke opplever at noe hjelper og at du føler deg så alene om den kampen du kjemper. Det er ofte vanskelig å møte full forståelse fra noen som aldri selv har følt det man selv føler. Jeg har lest lignende innlegg fra andre som har gitt uttrykk for mye av det samme som du gjør nå, så du er ikke helt alene om den smertefulle erfaringen, men det er kanskje ikke noen stor trøst når det kommer til stykket.

Jeg kan relatere i noen grad og har selv fått best hjelp av en alternativbehandler til å ikke bli sittende fast i den bekmørke delen av depresjonen for lenge av gangen. Dvs. jeg har hovedsaklig depresjon som følge av en kronisk smerte, så det er litt annerledes, men jeg antar du har vært borti den type behandlingsformer også. En bekjent av meg fikk hjelp av elektrosjokkbehandling som en siste utvei for alvorlig depresjon. Det er visst ganske gode odds for å oppnå bedring av den behandlingen. Beklager hvis det er noe du allerede er kjent med, jeg bare tenkte det kunne være verdt å nevne.

Uansett hva du ender med å gjøre videre, vil jeg bare si at du er sterk og at jeg har forståelse for at noen velger å forlate livet når smertene blir for mye å bære, selv om jeg på ingen måte vil anbefale det som en utvei.
Til forsiden