Jeg gruer meg til nyttårsaften. Føler alle er så glade. De Spretter champagnekorken og jubler og klemmer hverandre inn i det nye året.

Jeg blir bare trist. Tenker på året/årene som har gått. Alt som er blitt ødelagt pga min psykdom. Nå kommer nok et år uten håp for noe bedre. Jeg blir spist opp innvendig av de vonde følelsene. Jeg smiler og alle tror det går så bra med meg nå.

Er det noen andre her som gruer seg til det nye året? Eller til overgangen til det nye året?

Hvorfor føler du at det ikke er håp?

Det er forståelig nok hvis du føler at du har prøvd alt, men noen ganger blir vi også forhindret fra å se andre muligheter.

Du er iallfall ikke alene om å føle på håpløshet. Jeg har hatt livet på vent pga sykdom i flere år nå og jeg kjenner at det tærer på, men jeg gruer meg faktisk ikke så veldig til et nytt år, for jeg er så vant til at tilstanden er det den er, heh. Også prøver jeg å ikke legge så mye vekt på de enkeltdagene hvor det er lagt opp til at alle skal være i godt humør, og heller fokusere på andre dager når som helst, hvor livet føles mer levelig.

Jeg håper uansett at det kommende året vil bære med seg gode opplevelser til alle oss som kjemper for harde livet.

Kjære deg, du er virkelig ikke alene om det. Vi er svært mange der ute som enten gruer seg kjempe mye til i natt fordi vi ikke har noen å feire med, har mistet noen vi er glade og ikke kan feire med dem, har det vanskelig hjemme og må rømme vekk og noen av oss har ikke engang tak over hodet og et trygt sted å kunne feire i natt.
Det er helt greit å ikke ha det bra, men det er også helt greit for andre som kanskje har hatt det slitsomt svært lenge å ha det godt en gang i natt før de kanskje skal tilbake til sine vanskelige liv. Jeg personlig tror at alle har det så vanskelig i livet som de klarer å takle vanskelighetene og selv om mange ser glade ut så er kanskje ikke alle det. Det er viktig å tenke på at alle har sitt som foregår i livet og livet blir utrolig slitsomt om man skal sammenlikne sin og andre sin glede.