Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mistet livsgnist

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mistet livsgnist

sep 4 2018 - 22:57
Hei,

Så... Dette kommer til å bli veldig rotete.

Etter flere år med mindre depresjoner, ensomhet og litt kjærlighetssorg, har jeg på en måte nå mistet veldig mye av gleden med livet. Jeg føler ikke lenger glede av å gjøre ting som gjorde meg glad. Jeg kjenner at alt bare føles tungt og meningsløst ut. Jeg klarer ikke å motivere meg for å gjøre noe og hvis jeg forsøker, så gir jeg opp nærmest øyeblikkelig. Livet mitt føles som et pliktløp mot døden. Jeg skal bare være her til det er slutt. Det er ingenting som jeg kan gjøre. Ingenting som kan gi meg en følelse av å oppnå noe. Ingenting som jeg kan gjøre for å påvirke eller glede andre. Og hver gang jeg skimter en hjelpende hånd, så tørr jeg ikke å ta den, fordi det som skremmer meg mest her i verden er andre mennesker. Jeg finner aldri de riktige ordene. Jeg føler meg alltid utilpass. Jeg vil tro at jeg er en god lytter - men jeg klarer aldri å svare.

Jeg brukte å trene en del før - og var involvert i en idrett på brukbart høyt nivå - men ettersom at jeg ikke lenger klarte å få noe mer ut av det og det kun endte opp med å gi meg vonde tanker, så bestemte jeg meg for å slutte. Det har på mange måter ført til at jeg føler meg enda verre, ettersom at formen min har forfalt og jeg føler meg tung og ufin. Samtidig så klarer jeg ikke å begynne med trening igjen, for jeg finner ikke viljen til det heller.

Jeg brukte å være glad i å se på film og spille, men nå føles det bare som noe jeg gjør på autopilot for å fylle det store tomrommet i livet mitt. Det er enten det eller å se i veggen, men jeg blir ikke glad av det.

Jeg brukte å være glad i å gå tur. Jeg likte ofte å gå rundt i byen og få frisk luft. Men nå kommer jeg bare hjem og trekker ned persienna, og isolerer meg i mørket med meg selv.

Det er enda flere ting som jeg kan nevne her, men dere skjønner tegninga.

Jeg føler meg så uønsket. Uinteressant. Og lite villig til å gjøre noe som helst for å forbedre ting. Jeg finner ikke viljen til det. Jeg finner ikke gleden ved det. Ting blir bare verre og jeg klarer ikke å se noen løsning. Alt føles feil.

Jeg er en 25 år gammel gutt som er bosatt i Oslo. Jeg er i full jobb og bor for meg selv i en liten leilighet. Og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.
Avatar

Re: Mistet livsgnist

sep 5 2018 - 00:00
Anhedonia: "Og lite villig til å gjøre noe som helst for å forbedre ting. Jeg finner ikke viljen til det. Jeg finner ikke gleden ved det."

Veit du hva du helst ville hatt/gjort i livet, hvis absolutt hva som helst var mulig for deg?

Hva er det du savner mest i livet? Er det ekte venner, jenter/sex/kjærester, karriere, mening med livet, å føle seg verdifull som menneske - eller kanskje alle disse tingene? Eller er det noe helt annet?



"Jeg føler meg så uønsket. Uinteressant."

Hvis jeg skulle gjette så er det største savnet ditt å virkelig føle deg verdifull. Og hvis du hadde følt deg verdifull så hadde livsgnisten din kommet naturlig.
Avatar

Re: Mistet livsgnist

sep 5 2018 - 00:41
Det høres absolutt ut som du har nådd en dypere depresjon, ja. Ingen skam i det, det kan skje den beste! Vil virkelig anbefale deg å snakke med lege for å få henvisning til terapaut, om du ikke har gjort det allerede? Det er veldig viktig å be om profesjonell hjelp når man har det sånn som du beskriver, selv om det kan føles veldig vanskelig. Noen ganger må man kanskje prøve et par terapauter før man finner en man har god kjemi med, noe som er veldig viktig i møte med noen som skal hjelpe en å få orden på sine innerste tanker og følelser! Men jeg har trua på at det skal la seg gjøre, det er jo så mange mennesker som har fått god hjelp av terapi allerede. Medisinsk behandling kan også være et alternativ, men det finner du så klart ut av i samtale med lege.
Avatar

hmm

sep 5 2018 - 02:23
Hvordan du føler du deg på jobb? Er det bedre der enn hjemme? Det vel positivt at du bor i Oslo, lettere å bli med på kurs eller aktiviteter, om du kan finne motivasjon til å melde deg på noe, da du har full jobb og sikkert ikke er så interessert i materialistiske ting lenger da du sikkert har blitt ganske apatisk, så vil det være fint å bruke litt på opplevelser isteden. Du har ikke noen gamle venner du kan ta kontakt med igjen for å finne på noe?

Jeg tror det vil hjelpe å starte i det små, begynne å bygge deg selv opp igjen. Spiser du sunt? Hvis ikke, prøv å jobb litt med det. Tror det er viktig å få litt frisk luft og sol.

Har depresjon eller noe sånt selv, og sliter motivasjon, men tvinger meg selv til å trene, ingen unntak, forteller meg selv at jeg ikke har noen gode unnskyldninger da det ikke tar så lang tid og er godt for meg. Kanskje du kan prøve å tvinge deg selv til å trene litt, også kanskje du kommer til å like det litt igjen eller vil hjelpe? Ellers kan du melde deg på treningskurs, da det er mer forpliktende og mulig at du da blir kjent med noen der?

Ellers kan vi gjerne prate litt om du vil, sender deg en forespørsel ihvertfall. :)
Avatar

Livsgnist

sep 5 2018 - 11:58
Vel du har gjort en ting som du egentlig ikke ville gjort dersom du hadde gitt opp alt. Du delte tankene dine her.

Oppi alt, viser du høy selvinnsikt, du vet hvem du er, men du ser ikke lyset i den andre enden (ennå).

Å bryte ut av møsteret ditt hadde vært en start, det er ikke sikkert det er så lett, men hva med å gå en tur hver kveld. Tøm hodet, ikke tenk på noe. Gi f og bare gå ut og kikke på livet rundt deg, eller nyt stillheten om det ikke er noe liv. Oppsøk steder med mennesker, ikke for å sosialisere, men for å oppleve annet liv enn senga eller sofaen.

Gjør noe så banalt som å telle knotter på gulvet inne på t-banen, det virker teit, men etterpå, kanskje du kan få noe å le av, fordi det virker dumt (det er 16000 knotter på Løren stasjon) ;)

Man får ikke mer morsomt enn man lager selv, det kan være nerdehumor, annen teit humor, noe bare du synes er gøy eller noe annet. Bare forsøk å ta deg en luftetur hver kveld og gå ut med et tomt hode og et åpent sinn.

Finn minst en ting å le av og le høyt (hvis du tør). Start dagen med å se deg i speilet, morratryner er alltid morsomme å se på, og så smiler du til deg selv, skikkelig stort. Du behøver ikke mene det, bare gjør det, et skikkelig overdrevent smil, le av det etterpå hvis du kan, eller hvis du synes det er teit.

Det kalles babysteps. Synes du jeg er teit som kommer med slike forslag? Det er helt greit, teite påfunn har hjulpet meg til å smile, det har tatt mange år, men nå gir jeg f i hva alle mener. Mener de som meg er jeg fornøyd, mener de jeg er teit, gir jeg f, fordi jeg er fornøyd med meg.

Du burde prøve du også. Hva har du å tape?
Til forsiden