Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mine tanker om meg(?!)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mine tanker om meg(?!)

aug 5 2018 - 04:30
Heisann

Jeg har sittet og fundert over ting i ferien min, også tidligere egentlig om jeg faktisk skal dra til fastlegen med dette. Jeg skal prøve og forklare hvordan hodet mitt fungerer og opplever ting. Beklager om det blir rotete og uforståelig men håper det gir mening!

Jeg er en mann på 30 år, som i perioder har veldig gode perioder med meg selv, der alt er lett. Jobb, sosialt liv, orden på ting, energi til overs, men jeg bruker penger på "tulleting"

Men mesteparten av tiden min er tung, jeg overtenker ting jeg sier, jeg er "nede" uten og kunne forklare det, henger ikke med på jobb, (sjefen har lagt merke til at jeg har mindre orden i papirer, timelister, utførelse av jobb, men vet ikke at jeg har problemer), jeg isolerer meg litt i min egen verden, klarer og omgås noen av vennene mine i perioder, hodet mitt tenker på ting som kunne vært bedre, at jeg burde vært "lenger" i karrieren, føler at ting er håpløst, men har aldri tenkt tanken på selvskading etc.

Alt blir bare "virr varr" i hodet. Energien blir borte, jeg kommer meg knapt nok ut av senga, sliter med og sove (sover kanskje 3 timer i døgnet før kroppen plutselig en dag bestemmer seg for at jeg skal sove i 14 timer). Det er i disse nedperiodene som varer over lengre tid jeg føler jeg trenger hjelp med.

Det jeg er redd for er at jeg ikke skal bli tatt på alvor når jeg nå etter 10 år +- åpner meg om dette. Hva skal man si til fastlegen når man kommer til time dit? Jeg klarer ikke engang og snakke med mine nærmeste venner om dette, ingen i min omgangskrets vet at jeg sliter, jeg setter opp en "fasade". Der alle mener jeg er en gladgutt som hjelper alle rundt meg. Jeg orker ikke og ha det sånn her lenger.

Om du har lest så langt som dette og forstår noe av det jeg har skrevet setter jeg veldig pris på litt tilbakemeldinger. Er det bare meg, eller trenger jeg hjelp?
Avatar

Re: Mine tanker om meg(?!)

aug 7 2018 - 01:19
Hei!

Kjenner meg godt igjen i mye av det skriver, spesielt dette med fasaden alle andre ser.

Er fortsatt ikke på et stabilt godt sted selv, og svært få kjenner til mine problemer.
Men én person er alltid oppdatert, og det er fastlegen min.
Alle har forskjellig relasjon til sin fastlege, det forstår jeg, men jeg angrer ikke på at legen min var den første jeg delte mine problemer med.

Nå har det ikke hjulpet all verden på selve problematikken min, men det føles godt og vite at jeg alltids kan ta kontakt om behovet blir stort nok.

Selv skulle jeg ønske at jeg hadde noen, i det minste én nær venn foruten samboer, som var i samme båt og som jeg kunne dele dette med.
Avatar

Re: Mine tanker om meg(?!)

sep 1 2018 - 04:18
Hei igjen!

Jeg tok skrittet og fikk meg en legetime hvor jeg luftet noe av det jeg sliter med. Dette skrittet ble utløst av at jeg sov halvannen time i døgnet over en god periode. Ble helt tappet for energi.

Ble henvist videre til utredning som jeg har fått fort heldigvis!
Til forsiden