Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Meningsløst liv....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Meningsløst liv....

okt 10 2018 - 19:03
"livet blir bedre jo eldre du blir" fikk jeg ofte høre. nå er jeg i starten av tjueårene, og det har bare gått en vei og det er nedover.. jeg sliter med negative tanker, ser ingen mening med noe jeg gjør, ingen energi, ingen livslyst, jeg kjenner aldri på ekte lykke. jeg trives ikke i jobbene mine, ikke studiet jeg går heller.. føler meg så totalt mislykket.. hva skal det bli av meg til slutt? depresjonen tar overhånd, jeg har ingen konsentrasjon og kommer ikke en gang til å få meg en utdannelse siden jeg ikke klarer å fullføre. det kniper seg i magen når jeg får spørsmål om hva jeg gjør, jobber med og hvordan det går. for hver eneste gang svarer jeg med et smil at jeg trives og at alt går bra, noe det absolutt ikke gjør. de få gangene jeg faktisk åpner meg for venninner blir jeg møtt med et svar om at: det ordner seg, du må snu tankegangen din! du må ta deg sammen. Ja, om det hadde vært så lett hadde jeg jo SELVFØLGELIG gjort det. jeg vil bare være glad, det er det eneste jeg vil. være fornøyd med livet, men det er jeg ikke. jeg er trist, nedstemt og lei. jeg orker ikke mer...
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 10 2018 - 20:16
Det er leit at du føler det sånn. Har du snakket med lege/vært i terapi?
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 10 2018 - 20:44
Off ikke godt å ha det slik! Kan du gjøre noen endring i livet ditt så du ka få det bedre? Endre jobb eller studiet. Jobbe mindre? og få letta litt på trykke. Uansett er det smart å få snakket ut om de negative tankene. Det er tungt å bære på. Men det er fult mulig å få det bedre. Det er ikke bare å snu tankegangen. Jeg husker selv når livet var helt forferdelig og ikke så noen mening. Da var slike kommentarer som "bare tenk positivt" en belastning. For jeg klarte jo ikke å tenke positivt. Det hjalp vertfall ikke der og da for selv om jeg prøvde å tenke positive tanker var jo følelsene vonde og sinnet mørkt uansett. Min teori er at forståelse må komme før man kan endre tankegangen. Det er en grunn for at du har det slik. Du hadde selfølgelig bare tatt deg sammen hadde det vært så lett ja. Nei slik fungerer det ikke. Dette tar tid og tålmodighet. Og det å ha noen å snakke med som kan forstå og lytte til deg kan gjøre underverker! Å ha en positiv tankegang heier jeg på. Men det må ikke forveksles med å dytte vanskelige ting under "et teppe". Det må tas frem, forstås og bearbeides.
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 10 2018 - 21:45
Jeg føler med deg
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 11 2018 - 04:09
Føler akkurat det samme.,Jeg droppet ut av videregående pgav angst og kommer aldri til å klare å fullføre det. Aner ikke hva jeg skal gjøre med livet, alt virker helt håpløst og jeg skulle bare ønske jeg var død
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 11 2018 - 05:39
Jeg vet at det sikkert ikke er noen stor trøst, fordi det blir bare nok en ting noen sier, men jeg er nærmere 31 år nå, hadde mye angst i tenåra og utover, som har bidratt til at jeg strøk i halvparten av alle fag på VGS fordi jeg skulka så mye, og isolerte meg og skulket like mye da jeg gikk på folkehøyskole og kunstforskole. Angsten (som også utviklet seg til depresjon) fulgte meg helt til jeg starta på en bachelor i keramikk, hvor jeg for første gang begynte å innse at det faktisk var angst jeg slet med, dessverre endte jeg samtidig opp med en smertetilstand som siden da har vært kronisk og hemmende på alle måter. Jeg har mao ikke fullført noen utdanning eller mulighet til å være i arbeid, likevel vil jeg si at jo, det er noen ting som blir lettere med alderen (det blir kanskje riktigere å si 'med erfaring'), for etter å ha levd med både angst, depresjon og smerte i så mange år, så føles det også som om ikke alt er like overveldende på samme måte som før. Jeg merker det spesielt godt med angsten, fordi den har vært der så lenge at jeg kjenner den så godt, at det er lettere å observere den å tenke OK, der er angsten, anerkjenne at den ikke føles noe bra og minne meg på at jeg er her for meg, og prøve å finne ut hva jeg kan gjøre for å lette på trykket. Jeg har det fortsatt veldig krevende og håpløst i perioder, men jeg har også innsett at jeg er mye sterkere enn jeg tror, og det nærer en slags fuck it-holdning, at liksom, ok, så er dette meg akkurat nå, det jeg føler nå, og at det er verdt å kjempe for at jeg kommer meg gjennom dagene fordi jeg er verdt noe for meg selv. Nå har jeg vært heldig å få god hjelp av en alternativbehandler til å styrke forholdet til meg selv, men det er jo for det aller meste takket være min egeninnsats at jeg greier det, noe jeg tror du/dere også kan få til, i møte med en behandler som resonnerer med deres behov. Derfor vil jeg si, ikke gi opp, det KAN bli bedre! Og det er ingenting å tape på å prøve. Å prøve igjen og igjen er faktisk noe av det modigste man kan gjøre (det betyr samtidig ikke at noen som gir opp er feige eller svake). Så snakk med lege og finn en behandlingsform (både medisiner og terapi kan hjelpe) som tjener deg best, og lykke til og god bedring! Og husk at angst og depresjon er noe veldig mange vil komme til å oppleve en eller annen gang i løpet av livet, som kan behandles på lik linje med andre helseproblemer, og for flere det gjelder føles det gjerne som om det bygger seg opp til bristepunktet, og nettopp derfor er det så avgjørende å oppsøke profesjonell hjelp, fordi det er akkurat det det er, hjelp, som er mer enn fortjent. Til sist skal det sies at det tok lang tid før jeg fikk oppsøkt noen som kunne hjelpe med det psykiske, selv etter at jeg innså at noe var på gang, men den behandleren jeg har valgt nå gjør stor forskjell, så det er min absolutt sterkeste anbefaling: ikke gi opp, og oppsøk behandlingsmuligheter!
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 11 2018 - 05:47
Ps. Noen må prøve mer enn en terapeut før de finner noen som føles riktig. Det er helt normalt å føle en viss motstand og ubehag underveis i timene (gjerne i starten), men noen terapeuter er bare ikke en god match av ulike grunner, som betyr at det kan være en god ide å bytte hvis det føles helt feil over tid, så hold på motet om dette skulle vise seg å skje. Og husk å gi det noen sjanser før det evt oppsøkes ny behandler, fordi det er normalt at det kan ta litt tid før dere finner tonen, så og si.
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 11 2018 - 17:52
Så sant Gummihjerte!
Avatar

obliviate

okt 12 2018 - 00:02
:))
Avatar

Re: Meningsløst liv....

okt 12 2018 - 13:16
Hei du,

Du er ikke alene. Første gang jeg prøvde å få hjelp med dette her fikk jeg høre at "Det er helt vanlig å føle det slik når man er ung. Det er så mye som skjer i kroppen og så vil jo tenåringer ofte ha oppmerksomhet."

Det skjer vel fortsatt mye i kroppen nå som jeg er 30, og så liker jeg vel fortsatt bare oppmerksomhet, tenker jeg.

Likevel, et lite tiår senere klarte jeg ikke mer, oppsøkte lege og forsøkte noen forskjellige medikamenter for dette. Dette er det beste jeg noensinne har gjort i mitt liv.
Til forsiden