Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lei av livet.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lei av livet.

nov 7 2018 - 17:55
Har slitt med angst/dep hele livet. Er snart 50 og har ingenting å vise til. Har de siste årene også begynt å bli plaget av fysiske sykdommer. Mavesår og intense nervesmerter i perioder, som kommer med jevne mellomrom uten forvarsel og som jeg aldri vet hvor lenge varer. Jeg har nettopp klart å komme meg ut av senga etter en uke nå. Stod ett år på Morfin, valgte selv å slutte tvert for ett år siden. Fikk store bivirkninger, både psykisk og fysisk. Var ikke meg selv mentalt. Bruker noe PF og Valium ved behov, og står fast på Sinequan i tillegg. Fikk Zopiklon tidligere mot rasende gjentagende tanker om kvelden som alltid står på repeat. Etter nye regler, måtte de kuttes ut for at jeg skulle få beholde førerkort. Jeg har ikke råd til bil, men jeg har to eldre bekjente 70+ som er avhengig at jeg kan være sjåfør 2 ganger i uken for få handle mat.

-Uføretrygdet - År for år blir det mindre å rutte med. Alle avgifter stiger for fort. Ulikhatene blir bare større og større.

- Ensom, kan ikke forholde meg til mennesker.
- Ser ingen fremtid, det toget er kjørt for lenge siden.
- Ønsker hver kveld jeg legger meg at jeg skal få slippe å våkne opp igjen.
Etc, etc..

Når er nok nok? Jeg er svært glad i dyr. Hadde katten min lidd slik som jeg gjør år etter år, hadde avlivning vært det logiske og den mest humane utvei. Jeg trøster meg med tanken på at en dag, skal alle måtte trå over, rik, fattig, mektig eller svak. Og i det øyeblikket... For aller første gang - er vi alle endelig Likeverdige.
Avatar

Hvorfor?

nov 7 2018 - 19:09
Hvorfor kan du ikke forholde deg til andre mennesker?
Jeg kan skjønne hvorfor du er lei av livet, når det er et smertehevete fra 24/7. Men det virker som at det er noe som holder deg gående? Har du en formening om hva det er?
Dårlig økonomi er ikke gøy.. Og verre blir det når lege -og medisinutgiftene bare blir høyere. Men penger gjør deg ikke lykkelig de heller.
De to eldre.. Hvorfor føler du at de er avhengig av at du kjører dem? Har de ingen andre? Ønsker du å kjøre dem? Gir det deg noe eller stjeler det noe fra deg?
Kunne det vært en ide å bli med på noe dyreterapi?
Hvordan er det for deg å håndtere andre mennesker på nettet? Kan det være et substitutt mot ensomheten? Sånn inntil du orker å forholde deg til mennesker i virkeligheten igjen?
Avatar

takk for svar.

nov 8 2018 - 02:23
Jeg har noen grunner til å holde det gående så lenge jeg klarer. Jeg har også som sagt andre som er avhengig av min hjelp. Ingen blir lykkeligere av å ha verdslige rikdommer, såpass forstår nå jeg også, men det viktigste bør være på plass. Jeg har internet som et vindu ut mot verden. Det er eneste måten jeg klarer å sosialisere meg litt med. Besøk osv er omtrent uaktuelt. Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette, det var på impuls. Etter å ha lest litt på siden, ser jeg det er så mange som sliter. Veldig mange unge også. Jeg anbefaler alle de å ta imot og prøve all hjelp de kan få tidligst mulig. Før en aner ordet av det, sitter en og inser at mesteparten av livet har gått hus forbi. Og som middelaldrende blir en ikke akkurat prioritert av noen. Dyreterapi? Den eneste som er lykkelig og fornøyd her er pus. Og når man bor på landet i en liten fattig kommune, finnes det ingen reelle tilbud. Iallefall ikke uten bil og nok av kroner på konto. Jeg har malt meg selv inn i et hjørne med maling som aldri tørker. Enten holder en det ut, eller ikke. Flere valg ser jeg ikke, og jeg har hatt god tid til å tenke meget grundig igjennom det. Jeg har slitt nok med den mentale helsen siden ungdomstiden, når kroppen svikter også, ser jeg hvilken vei det går. Og bare eksistere fra dag til dag i et helvete har liten hensikt. Men jo verre det blir, jo lettere blir valget. Det er en silver lining i alt.
Avatar

Re: Lei av livet.

nov 9 2018 - 02:43
Det er vondt å høre at du har det sånn. Er det ikke verdt å prøve å få noen å snakke med engang? Har du prøvd før? Og har du kun prøvd den ene medisinen mot tankekjøret? Og det hjelper ikke med frikort for medisinske utgifter?

Jeg kan ikke si annet enn at jeg empatiserer med følelsen av å ikke holde ut. Det unner jeg ingen.
Til forsiden