Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

nov 11 2018 - 16:31
Ja, du leste riktig. Jeg kan ikke være mor lenger, det eneste jeg tenker på er å slippe flere dager på jorda..... jeg var sååå nær forje uke, men jeg vil ikke gjøre det værre for barnet mitt enn det kommer til å bli. Jeg har levd med depresjon hele livet og motgang på motgang. Nå er jeg sliten og klarer ikke mer. Begynner dagene med å gråte, avslutter dagene med å gråte. Har bed om hjelp, men får ikke noe akutt pga ventelister. Jeg hadde tenkt at jeg holder ut til barnet mitt er 18, jeg klarer ikke det. Jeg vet mange dømmer meg nedenom og hjem nå. Det er greit. Jeg mener løsningen om at andre tar seg av barnet mitt er best, når jeg har det sånn år etter år. Jeg vet at barnet mitt vil hate meg, og få sår for resten av livet, men jeg gleder meg sånn til å få slippe all smerten, alle traumene og følelsen av å være ubrukelig.....jeg hater dette livet!
Avatar

Re: I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

nov 11 2018 - 17:37
Det høres ut som du tar et valg som vil være til det beste for både deg og barnet, selv om det kan medføre varige sår, som du sier. Jeg tror også at det er en mulighet for at barnet ditt en dag vil kunne forstå valget ditt, avhengig av hvor god kunnskap h*n får om din tilstand. Jeg håper du får det lettere fremover!
Avatar

Re: I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

nov 11 2018 - 21:20
NokErNok74:

- "Jeg vet mange dømmer meg nedenom og hjem nå."

Jeg dømmer deg ikke. Jeg forstår deg godt.



- "Jeg vet at barnet mitt vil hate meg, og få sår for resten av livet, (...)"

Jeg veit ikke hvor gammelt barnet ditt er, men hvis det har lært å lese så kan du jo skrive et brev til det, hvor du forklarer alt sammen. Barnet ditt vil antageligvis ha noe problemer med å forstå valget ditt nå, men når barnet ditt har blitt eldre vil det sannsynligvis forstå valget ditt bedre - særlig hvis du har skrevet et brev til det hvor du understreker kjærligheten din til barnet ditt, slik at barnets følelse av avvisning blir minimal.

Er også enig med gummihjerte i at "det høres ut som du tar et valg som vil være til det beste for både deg og barnet".
Avatar

Re: I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

nov 11 2018 - 21:48
Du høres sliten ut nå, og når en er helt på felgen kan en komme til å ta avgjørelser som en senere vil angre på. Det finnes løsninger mellom den du skisserer og at du har alt ansvar alene.

En mulighet du har er å be om hjelpetiltak til barnet i første omgang. Da behøver du ikke gi barnet fra deg, men barnet kan få hjelp og samtidig bo hos deg. Hjelpetiltak kan være det som dere sammen kommer fram til at vil hjelpe barnet i situasjonen det er i. Spør barnevernet om hvilke tiltak de kan være aktuelle.

For barnet, og for deg, vil det være en dramatisk hendelse at barnevernet plutselig skal overta hele omsorgen for barnet ditt. Det kan være lurt å vurdere, gjerne sammen med barnevernet, om både du og barnet vil få en bedre løsning ved å gå litt mer smidig fram.

Du er verdifull for barnet ditt, skjønner du! Selv om du akkurat nå føler deg i motsatt ende av skalaen.

Ønsker dere en riktig god løsning og lykke til!

Avatar

Re: I morgen leverer jeg mitt barn til barnevernet

nov 12 2018 - 08:17
Takk for svar og råd. Tenkte mye på situasjonen i går kveld og må prøve holde ut litt til iallefall. Det har skjedd veldig mye negativt de siste halve året. Mistet jobb etter langvarig vikariat, slutt med kjæreste, og nav flyttet oss til en annen del av byen pga de mente husleia mi var forhøy når jeg ba om hjelp der. Jeg kjenner ingen og bor veldig tungvint til. Jeg må holde ut, jeg vet vel innerst inne at ting blir bedre ettehvert. Og BV er igang med å finne en form for avlastning for meg. Men ting tar så lang tid syns jeg. jeg skal push på dem, både Ang bosted, som ikke er godkjent for utleie og avlastning. Jeg elsker sønnen min og det eneste jeg ønsker er å bli glad igjen. Det er tungt nå, det har vært tungt før. Jeg må ikke gjøre noe "dumt" akkurat nå, som jeg er nede. Sønnen min er stor og han vet jeg sliter med depresjoner, men han sier også at det går bra med han og at han vil være hos meg, ikke hos far. Jeg skal også kontakte et lavterskel tilbud til samtaler frem til Dps er på plass. Samt følge opp trening og og sosiale aktiviteter som er bra for meg. Men er bare så sliten at det var helt svart i helgen. Det er jo noe i meg som ikke vil gi opp, jeg må holde ut. Og bli den jeg var igjen. Det vil ta tid, men har jo kommet meg igjennom masse dritt tidligere, så jeg må/skal klare det igjen.
Avatar

Ånei så leit å høre.

nov 12 2018 - 23:28
Tá gjerne kontakt om du vil ha støtte.
Avatar

Kjære flinke mamma

nov 16 2018 - 18:52
Å, jeg kjenner så igjen følelsen. Jeg har de siste åra tenkt så mange ganger det samme. At mine kjære to små barn vil ha det bedre hos noen andre. At jeg ikke klarer mer. Depresjon er så ekstremt overveldende. Det er vanskelig å tro at en skal klare det. Alt blir så uoverkommelig. Selv det å være sammen med de kjæreste en har...

Du må få hjelp og avlastning nå! Tips til hvem du ta kontakt med:

-helsesøster
-barnevernet
-Home starter https://home-start-norge.no (har selv fått fantastisk hjelp derfra)
-Kirkens Bymisjon
-Røde Kors

Har du familie/venner/naboer/kolleger du kan be om hjelp fra? Sjøl har jeg god erfaring med å være helt åpen om hjelpebehov, og da stiller folk opp. Kanskje noen kan komme å lage middag hos dere en dag i uka? Kanskje noen kan ta sønnen din med ut på noe en ettermiddag? Kanskje noen kan ta husvasken for deg? Kanskje noen har lyst å gå en liten tur sammen med deg? Hva trenger du?

Bestill time hos fastlegen nå, og legg fram saken akkurat slik den er: hvordan DU har det og hvor fortvilet du er mht barnet ditt og familiesituasjonen.

Hold ut litt til! Du klarer mer enn du tror akkurat nå ❤️

Til slutt: ingen dømmer deg. Du gjør det du tror er best for barnet ditt. Det ligger det uendelig mye kjærlighet i ❤️

Å be om hjelp i en fortvilet situasjon er sterkt og riktig gjort!

Ønsker deg og barnet ditt alt godt❤️

Til forsiden