Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Forvirret, lei og totalt utslitt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Forvirret, lei og totalt utslitt

aug 12 2018 - 13:00
Hei
Er en totalt utslitt 2barns mamma på 27år...ifjor begynte ting virkelig å bli tungt, men overkommelig...søkte hjelp hos lege for å se om jeg manglet noe vitaminer, om stoffskiftet var som det skulle osv ifjor høst. Alt var fint så jeg tenkte bare at kombinasjonen fulltidsstudent å småbarnsmor gjorde meg utslitt.
Så kom nytt år og jeg knakk helt sammen, etter mye jobb med meg selv klarte jeg å oppsøke lege, ble henvist til dps å fikk time der 1mnd senere. Første time i slutten av april, så gikk alt veldig raskt. Fikk fullført utredning poliklinisk, å ble diagnotidsert med ptsd(barndomstraumer), depresjon, angst og sosial angst. det ble søkt om innleggelse som skulle skje så raskt som overhode mulig, psykologen så hvor utslitt jeg var, å forsto at her måtte noe mer til. Fra søknad om innleggelse til dagen jeg ble lagt inn gikk det kun 8 dager!
Innleggelsen varte i 16dager, så var det ferieavvikling å da ville de ha meg hjem. Skulle ha oppfølging poliklinisk, men fikk bare tilbud om å kunne ringe om jeg følte jeg trengte det, dette til tross for at det står i journalen min å jeg selv sa at jeg ikke snakker i telefon, det hat jeg aldri klart.
Etter en episode i sommer som økte alle symptomer hos meg endte det med en akutt innleggelse. Jeg orket ikke mer, etter en uke på posten ble tankene litt lettere. Så har jeg heldigvis hatt tett oppfølging poliklinisk nå i ettertid.
For første gang på lenge kunne jeg tenke meg at det var ett lys en eller annen plass om jeg fortsatte å kjempe litt til. Så kommer neste runde med motgang, en viktig person i mitt liv dør brått...å jeg sliter noe enormt nå. Alt kom på en måte opp igjen i en enorm fart å jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å håndtere mer nå.
Ser bare alt negativt med at jeg fortsatt lever, barna har det bedre når jeg ikke er tilstede, samboeren har det bedre, foreldrene å søsknene mine har det bedre uten meg der...jeg er ikke en mamma for ungene lengre, de er usikkre på hvor de har meg, jeg er usikker på hvor jeg har meg selv...ingen følelser ovenfor noen av de, alt føles bare som en enorm byrde å jeg skulle ønske jeg bare kunne fått fred nå, slippe unna skyldfølelse, slippe å håndtere maaaange angstanfall daglig, slippe mareritt og flashbacks, slippe å føle meg som dritt uansett hva. Fortjener jeg virkelig å leve? Samtidig vil en liten del av meg innimellom fortsette å kjempe, men den delen blir stadig mindre å sjeldnere tilstede. Har også veldig lite støtte i familien min, då mine foreldre mener jeg søker oppmerksomhet å at ting ikke er reelt(slik har det alltid vært, jmhsr jeg fortalt noe har det blitt sett på som løgn samme hva så jeg har gitt opp)
F*** så forvirrende det skal være...utslitt, lei, vil endte alt, men vil på en måte ikke
Avatar

Hei..

aug 12 2018 - 13:38
Ta gjerne kontakt med oss på Sidetmedord.no.
Lag deg en profil, kopier og legg ved dette du har lagt inn i Forum ,...så tar vi dialogen der:)

Håper å høre fra deg.

Hilsen Admin.
Avatar

Hei

aug 12 2018 - 18:44
Virkelig låkt å høre hvor mye du kaver og sliter. Skjønner du har det tungt.
Håper virkelig at du kan finne noe glede i livet. Og at du finner noen eller noe som kan hjelpe deg :-)


Til forsiden