Jeg er BP2 og har andre diagnoser også, men hovedproblemet mitt er at jeg svinger fra helt normal til nærmest hypoman i løpet av en time for så å ende med en fæl depresjon på kveldstid. Er det noen flere som har det sånn? Hva gjør dere med det?

Jeg tar medisin mot svingningene. De demper aktiviteten mellom synapsene slik at jeg roer ned tankekjøret x-antall hakk. Selv om jeg fortsatt kan føle meg deprimert og tung, så blir det ikke så ille som det ville blitt uten medisin.
Selv om jeg ikke liker medisin, og jeg er skeptisk til at piller er løsningen på alt vonde, så har jeg definitivt opplevd en positiv forandring etter at jeg begynte på Zoloft + Lamictal.
Pillene smaker forferdelig og jeg haaaaater å ta de. Men, konsekvensen av å ikke ta de er verre. Hver gang jeg ikke tar de over lengre tid blir jeg dårlig. Men, med en gang jeg tar de igjen så merker jeg enorm forandring.

Har du noen gang vurdert om du vil prøve medisin?

Har du noen gang prøvd gruppebehandling?

Har du sjekket blodprøve ang. om det kan være noe i kroppen du mangler?


Det høres veldig slitsomt ut å svinge såpass som du beskriver det. Man blir sliten av mindre.
Jeg anbefaler deg å ta en prat med legen din for å finne ut om du kan få noe hjelp derfra.

Det har jeg opplevd noen ganger, og da har jeg sånne svingninger. Kan være helt oppi skyene for så å føle meg suicidal også kan jeg oppleve litt begge tilstander samtidig. Utrolig slitsomt å ha det sånn. Stemningsstabiliserende er nok en god ide for mange. Hva som er riktig for en, trenger ikke være riktig for en annen. Slikt må utredes. Bruker selv Lamictal og Seroquel depot også litt "vanlig" Seroquel for å få sove. Jeg har en avtale med psykiateren min om at jeg kan øke på Seroquel-dosen når jeg får det slik. For meg funker det veldig bra.

Jeg vet ikke om jeg er Bipolar, men jeg kjenner meg så utrolig igjen i diagnosen.. Jeg tror jeg skal ordne meg med legetime og få dette utredet for jeg orker ikke ha det slik lengre.
Jeg har nå hatt en periode hvor jeg har vært "normal" i ca 2 år, men nå holder det på å rakne igjen.
I sommer hadde jeg MYE energi, klarte ikke være i ro og MÅTTE finne på noe HELE tiden. Med andre ord, rastløs og hyper.
Nå derimot svinger jeg utrolig mye. Jeg kan våkne og ha det bra, og ende med bunnen av dypet til kvelden. Eller at bunnen er der hele dagen, og rastløs og hyper neste dag. Jeg har også panikkanfall/angstanfall av og til også.. For meg begynner det å bli slitsomt allerede nå. Med 2 år uten noe som helst, og plutselig havne her jeg er nå er uvant. Jeg trodde alt dette var over og fikset, men der tok jeg visst grundig feil..
Kan dette i det heletatt være bipolar? Jeg kjenner ingen som har diagnosen så jeg kan liksom ikke spørre noen om de tror jeg er det heller.. Dersom dette kan være det, så må jeg tro at jeg har hatt det siden starten av ungdomsskolen...

Hei,

Jeg er så drøyt lei av å føle. Mye. Det er slitsomt, og det går ut over mitt daglige energinivå. Er bipolar type 2.
Det hjelper heller ikke at medisinene jeg har, fluoxetin og lamictal, gjør at jeg får en tenårings hud. Det er jeg virkelig ikke interessert i. Det gjør meg skikkelig lei meg, og hver dag når jeg står opp lurer jeg på "Hvor har jeg fått nye kviser nå", og jeg kan være 100% sikker på at nye kolonier har slått leir i løpet av natten. Ofte kan jeg faktisk kjenne de gro i løpet av dagen. Og jeg har opprinnelig ikke en særlig problematisk hud. Det skjedde først etter medisineringen. Og da kom de i flertall og nå snakker vi dype og store. Når jeg allerede har det ganske dritt innvendig, har jeg ikke spesielt lyst til å møte verden med et fjes jeg må bruke lang tid og en del penger på å roe. Og selv etter dette er det mangt og meget igjen av rødhet, sår, arr og lignende...
For tro du meg, jeg har stelt pent med denne huden siden jeg var veldig ung.