Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et synkehull fylt opp av helvete og despair.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et synkehull fylt opp av helvete og despair.

des 21 2018 - 05:25
Den siste tiden har jeg klart å holde meg noenlunde stabil, jeg har klart å le, smile og jeg har følt en nesten genuin lykke takket være kjæresten min.

Så kom julen, julen er alltid en tøff høytid for meg. Og nå er vi hos hver vår familie, etter å ha tilbrakt nesten hvert eneste minutt sammen i to år. Jeg trodde kanskje depresjonen min hadde blitt litt bedre, at jeg følte meg litt bedre, at jeg kanskje er på bedringens vei.

Men det viser seg nå, at jeg er langt ifra okei. Han holder meg oppe, og nå er den personen som holder meg i sjakk - ti timer unna.

Følelsene begynte krype på det som startet som et lite hint av tristhet - kanskje bare en generell uggen følelse. Og det gikk derfra til at jeg verken klarer sove, spise eller til og med noe så simpelt så ta en dusj. Jeg klarer ikke fungere, rett og slett. Jeg har små pauser fra gråtingen, men de er ikke lange. Kanskje fem minutter? ti? Så er det på'n igjen.

Tidligere ville jeg har beskrevet dette som at jeg klamrer meg fast til kanten av en klippe, med all mine makt og styrke for å ikke dette ned i den sorte avgrunnen av ufunksjonell depresjon.

Nå, har jeg falt. Og jeg kommer ikke opp igjen, uansett hvor mye jeg prøver å klatre oppover - det er nesten som at jeg detter lenger ned. Som et slags synkehull fylt opp av helvete og despair.

Jeg pleide være redd for å dø, fordi jeg ikke er klar over hva som kommer etter døden. Nå er det eneste som holder meg tilbake at jeg ikke vil unne de rundt meg å finne meg dinglende et par dager før julaften.

Jeg holder snart ikke ut mer.
Avatar

Re: Et synkehull fylt opp av helvete og despair.

des 21 2018 - 14:42
Ta et steg av gangen. Lov deg selv i første omgang at du hvert fall skal klare å leve deg gjennom julaften & nyttårsaften, for å skåne de rundt deg under høytiden. Og si til deg selv at du gir deg selv tillatelse til å gjøre hva du vil med livet ditt etter høytiden, slik at du dermed samler nok motivasjon/krefter til å kunne klare og komme deg gjennom høytiden. (Mentaliteten din blir altså slik, "Jeg trenger bare å holde ut i en kort periode - deretter er jeg fri til å gjøre hva jeg vil!")
Til forsiden