Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 25 2019 - 22:39
Er en ung mann på 23 år som enda ikke har klart og gjort noe med sin sosiale angst.
Har hatt angst siden tenårene. Har jobbet jævlig hardt med å overkomme dette.
Angsten har gjort meg spesielt deprimert siden jeg var 19år.
Da opplevde jeg for første gang sterk sjalusi av likealdrede som klarte så lett og komme seg ut i det sosiale.

Mine største oppnåelser over de siste 4 år av livet mitt er at jeg klarte å gå inn i en bil med andre mennesker. Gå inn i noen andres leilighet. Klarte å reis e lite stykke til ein annen by aleine og økt mine kommunikasjons ferdigheter litte grann.

Klarer ikke gå på en fest eller ned på byen på en bar når jeg blir bedt med på dette.
Har akkseptert invitasjoner men har endt opp med å ungå i siste slutt 5 ganger i 2018. Har prøvd å mentalt manne meg selv opp til å møte denne frykten selv mange flere ganger.
Hvordan skal jeg noen gang klare og få meg kjæreste når den sosiale biten er så vanskelig.
Sist gang jeg vart invitert til fest var jeg så nedbrudt av nedgang at jeg tenkte at å smadre meg selv i 1 million biter forran toget hørtes bedre ut.
Vil ikke ha disse ubehagelige tankene. Blir bare så utrolig opprørt at jeg mister litt kontroll over tanker og emosjoner.

Skal jeg bare oppleve tristhet i mellomtiden mens jeg venter på den dagen jeg klarer å få kjæreste?
Jeg mener ikke at andre skal gjøre meg lykkelig. Jeg mener at jeg selv gjør meg lykkelig ved å bevise for meg selv at også jeg kan oppnå mine drømmer.
Føler meg jævlig håpløs nå.
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 25 2019 - 22:51
Det kom ikke frem i teksten, men jeg antar at du har vært/er i behandling for dette?

Jeg bare lurer fordi jeg har skjønt at ikke alle tenker på muligheten for å oppsøke profesjonell hjelp, selv etter å ha stått i utfordringene sine over lenger tid.
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 25 2019 - 23:05
Ja har gått i behandlig for dette i 6mnd. Føler meg egentlig ganske mye bedre nå bare av å skrive dette ned så noen kan lese det. Opplever desverre ikke så veldig mye hjelp av å snakke om det med terapaut. Derfor jeg skriver her.
Bedre å snakke med "pro" enn ingenting da.
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 25 2019 - 23:40
Mtp at du kun har vært i behandling for dette så kort tid sammenlignet med hvor lenge du har erfart problemet, så tenker jeg at du har godt av å være tålmodig med deg selv.

Det er et stort og viktig skritt på veien at du har oppsøkt hjelp, og det er noe å være stolt av.

Jeg vet hvor smertefullt det er å leve i uvisshet og føle at ingenting endrer seg, men det kan hjelpe å anerkjenne de vonde følelsene som oppstår og minne seg selv på at den håpløse fremtiden vi ser for oss er en speiling av den redselen vi føler i øyeblikket, og ikke en definitiv virkelighet. Det er iallfall noe av det som hjelper for meg.

Poenget er at vi ikke vet hva fremtiden vil bringe, så det kan like gjerne gå oss bedre enn vi tror. Og jeg tenker at oddsen er ganske stor for at du vil få det bedre mtp hvor mange som får god hjelp av terapi generelt.

Jeg kom over dette sitatet fra noens terapeut, som jeg syns er relevant: 'You don't have to feel hopefull about the future, it's enough to be curious about what is coming.'
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 26 2019 - 00:53
Håper du har rett. Opplever at jeg mister fokus på andre ting i livet når jeg går og tenker mye på fremtiden uten å finne svar.
Kan nevne at jeg gikk i terapi i 9mnd da jeg var 18 men har fått nye utfordringer siden den gang.

Har fått noen reaksjoner fra familie, venner og samfunet sjenerelt om det at jeg ikke har hatt kjæreste enda.
Reaksjonen jeg mest får er at folk blir svært overasket, etterfulgt av dårlige råd om hvordan å mestre sosiale ferdigheter med motsatt kjønn. Men ingen av disse "bare gjør det" rådene fungerer når angsten er ufattelig ubehagelig.

Er redd jeg går glipp av mye jeg kansje ikke kan oppleve da jeg blir eldre. Kansje jeg er klar når det er for sent.
Som for eksempel å gå på fest. Dating. Festivaler og sånt. Vel jeg kan gjøre dette i 30 årene og men blir nokk endel annerledes. Er redd jeg går glipp av viktige erfaringer og opplevelser.

Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 26 2019 - 11:29
Hei du skjønner godt hvordan du tenker, har slitt med sosial angst og diverse i mange år nå selv.

Jeg har gått til behandling i over 10 år og det meste har ikke hjelpt, men nå i år begynte jeg hos en psykolog som er en del av et mentaliseringsbasert terapi team og det har hjulpet meg masse på bare 6 mnd i år.

Så vil anbefale deg og snakke med din terapaut og høre om de har noe mentaliseringsbasert terapi i nærheten av deg :)

Det tar tid og overkomme sosial angst og generelt angst i det hele tatt og det føles umulig ut og ingen ende i sikte på de dårlige følelsene man har. men det er fult mulig å få det bedre med seg selv og lære seg å leve med angsten. Ting tar tid og selvom det er vanskelig lønner det seg å være litt tolmodig med tanke på behandling.

Ønsker deg lykke til og håper ting ordner seg for deg, og du får det livet du fortjener :)
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 26 2019 - 20:37
Har bekymret meg i 3 uker om hva som kommer i fremtiden. Har nå lyst og tenke på noe annet. Kan ikke love at jeg klarer å unngå grublingen men vil gjærne ha energi til andre ting enn dette.

Gjort det til min største verdi å overkomme angst de siste 3 uker nå.
Følte meg bedre i desember for da hadde jeg hodet på andre ting.
Får litt den ide at jeg må jobbe med angst problemene men opplever igjen og igjen at jeg starter med grubling som drar meg ned i depresjon når jeg starter å tenke hvordan og hva skal jeg gjør.
Dette har fåregått av og på over noen års periode.

Virkelig forrvirrende. Har jo gjort noen ting de siste årene som har hjelpet med angsten.
Men disse tingene var bare mulig fordi jeg vart invitert med på aktivitet på direkten og derfor ikke hadde tid til å gruble.
Prøver jeg og forandre ting helt selv så starter grublingen og dra meg ned i ett hull.

Dette gjør at jeg opplever mindre evner og valg til og forandre ting aleina.
Eks. inviter meg selv med ut på byen med noen andre.
Forventnings angst er svært vanskelig.
Har ikke noen positiv erfaring med å håndtere sosial angst aleina.
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 27 2019 - 09:03
Hei igjen.

Vil bare si at det er veldig vanskelig og jobbe med å få vekk angst selv.
For å få vekk angsten trenger man å gjennomføre de tingene som gir en selv angst og trenger og ha noen som kan gi bekreftelse på at ting faktisk ikke gikk så ille som man trodde.

Jeg og gikk nesten hele livet å prøvde å fikse meg selv, men som psykologen min som jeg har nå har forklart nå er at siden jeg aldri jeg hadde noen som jeg stolte på med meg når jeg trosset og faktisk fikk til noe, fikk jeg heller aldri bekreftelse på at det jeg gjorde var bra. Han forklarte at vi mennesker er jo egentlig veldig sosiale dyr, og uansett hva vi tenker eller føler søker vi alle bekreftelse fra andre personer at vi er bra nok og at det vi gjør er ok.

Men ja grubling gjør som regel ting bare værre og værre, grubling er en ond sirkel som aldri gir seg. må prøve å finne metoder som kan få redusert grublingen eller tatt oppmerksomheten over på noe annet :)

Slitet enormt mye med å gruble meg ned i depresjoner og selvmords tanker å det jeg har funnet ut har fungert best er og alltid ha noe å gjøre. jo mer tid du har til å gruble jo værre blir det :)
Avatar

Re: Deprimert 23åring med sosial angst. Håpløs

jan 27 2019 - 18:32
Hei.

Går til VOP 2-4 ganger i månden. Enig i det at man må gjennomføre eksponering.
Som du ser fra hva jeg har skrevet litt lenger opp så er dette ganske vanskelig.
Klarte en gang i i 2018 å være med på fest og på byen med en kompiss og dette gikk for det meste bra.
Men jeg drakk jo så det tok kansje vekk litt uro.

Tenkte dagen etter at jeg hadde overvunnet denne angsten men oppdaget fort at den fortsatt er ca like sterk.
Er redd for å bli sett rart på for hva jeg drikker. Eller bli sett rart på fordi jeg ikke vet hva jeg skal kjøpe i en bar.
Jeg er litt engstelig for å snakke med kvinner også. Vet at jeg skal være meg selv men vet ikke helt hvem det er når jeg prøver og forandre meg. Tror jeg skal være modig, ha god humor og kansje prate litt om ting litt annerledes enn hva jeg normalt snakker med gutta om. Ikke det at jeg skal være en helt annen person. Bare prøve litt nytt siden dette er ett område jeg er uerfaren på.

Lagde enn tråd om dette noen månder siden og fikk en kommentar som sa dette er "bare trist".
Det traff meg litt hardt i selvtilliten men nå tenker jeg at det er helt normalt å ikke ha super selvtillit å snakke med mennsker.

At man trenger litt bekreftelse fra andre at sosial interaksjon gikk fint er en tanke jeg ser meg enig i.
Skal i arbeids praksis disse oppkommende uker. Starter med kansje 35-40% stilling og trapper opp med tiden.
Alt dette er ikke en 6 månders transformasjon men kan oppnå en god del iløpet av den tid og det tenker jeg er mer en bra nokk.

Takk for svar :)
Til forsiden