Hva er hjelp? Søk hjelp, sier dem og skriver dem. Det finnes håp! Likevel klarer jeg ikke finne hjelpen.

Jeg er i behandlingsystemet. Har tidligere innleggelser bak meg. Psykologen min er både søt og hyggelig. Men jeg forstår ikke hjelpen. Jeg står med begge hendene åpen. Jeg har så lyst å gripe etter noe handfast, men det hele kjennes som sand mellom fingrene mine.

Nå er selvmordstankene blitt en hemmelighet igjen. Enda jeg høyt og tydelig forklarte «hjelpen» at dette er en av de største problemstillingene akkurat nå. Psykologen har et opplegg for hver diagnose basert på så og så mangen uker. En liten mal, som mitt ville, uregjerlige følelsessystem blir puttet inni. Og hu mener det godt...jeg vet det, men det hjelper så lite når jeg karrer meg avgårde etter små halmstrå som skal gjøre at jeg finner logikk sterk nok for å forsette. Jeg har en liten sak som jeg sier til meg selv. En liten flukt mulighet. At «det alltid er bedre å rømme fra alt, enn å dø» Det halmstrået der har jeg brukt de siste 5 mdr, men det slår sprekker, for hva hadde skjedd om jeg faktisk hadde solgt unna alt, latt samboeren sitte igjen med et huslån alene. Og barna mine ikke visste hvor jeg var ? Mens jeg satt på et fly til ett eller annet sted varmt og aldri så meg tilbake. Jeg trenger HJELP! Jeg er villig til å fighte(jeg figther på times og minuttbasis), jeg trenger noen nye halmstrå, jeg trenger en f...klem! og jeg finner dem ikke i behandligssystemets behandlingsmaler.

Hei. Hva mente du med at tankene var blitt en hemmelighet igjen? For behandler eller for familie?