Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 3 2019 - 11:38
Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med kombinasjonen depresjon og emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse? Jeg er en kvinne på 47 år som har hatt psykiske problemer siden jeg var barn. Er gift, ingen barn ( selvvalgt), høy utdannelse, god jobb, gode sosiale og familiære relasjoner.
Jeg har gått i terapi ( mange ulike varianter) siden jeg var 20, de siste 17 årene hos den samme behandleren.
Hovedutfordringen nå er mine tilbakevendende depresjoner. Jeg kan være symptomfri i mange år, før ny depressiv periode oppstår. Som oftest er depresjonene utløst av belastninger eller stress, privat eller jobb. Jeg har ikke perioder med økt aktivitet ( mani eller hypomani); jeg er mye sliten og mangler energi, og må leve et svært rolig, regulert liv. Det er også tenkelig jeg har tvangsforstyrrelse i tillegg. Slik jeg ser det, «kom « den unnvikende forstyrrelsen først, og den emosjonelle «oppstod» i tenårene.
Jeg har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var seks år ( bulimi og spisevegring ). Er symptomfri nå og har vært det i flere år, selv om jeg er preget av det fremdeles. Jeg har hatt angst og panikkangst.
Jeg har forsøkt mange anti depr og får mye bivirkninger av den aller laveste dosen. Jeg synes heller ikke det har så god effekt. Lamictal er forsøkt på maks dose uten at den forebygget depresjonene, så den er seponert. Går nå på 5 mg Brintellix.De siste tre årene har jeg vært av og på depressiv, med mye fravær fra jobb, og jeg opplever å ha nådd et nullpunkt. Jeg føler meg så ensom i å leve med disse utfordringene, og vil gjerne høre om det er noen som har erfaring med det som jeg sliter med.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 6 2019 - 21:17
Hei. Jeg har alle disse symptomene som du skriver om. I tillegg til kompleks PTSD og kan forstå hvor slitsomt dette må være da det går utover alt rundt deg og får alt til å bli snudd opp ned. Ikke minst det er med på å skape unormalitet i livet ditt - så sitter du igjen og føler på at dette er din feil og får da skam og skyldfølelse. Det er ikke alltid medisinering fungerer og etter min mening er det farlig da dette ikke er en naturlig del av kroppen allikevel.

Har du prøvd f.eks. elektroterapi, mindfullness eller hypnose? Eller er det spesielle ting du liker å gjøre som roer deg som gjør at du får balanse i deg selv?

Ønsker deg god bedring. Vet dette er utrolig tøft.
Avatar

Takk

feb 6 2019 - 23:50
..,for svar med innspill! Det varmer. Jeg er i ferd med å sette meg inn i skjematerapi og de andre terapiformene som anbefales ved personlighetsforstyrrelser, og øver på teknikker. Å seponere Lamictal tror jeg medførte midlertidig forverring av forstyrrelsen, fordi jeg ble tiltakende paranoid; tolket ansiktsuttrykk, toneleie mm til fjern og nær i aller verste mening til enhver tid, over alt. Tidligere ble jo dette kalt grensepsykotisk. Eller, om det faktisk er grensepsykotisk når man kjenner seg mistrodd, mislikt,hatet, latterliggjort mm men samtidig er fullstendig klar over at dette faktisk ikke er virkelighet ....?
Har sett meg nødt til å øke fra 5 til 10 mg brintellix for å forsøke å få ytterligere løft på depresjonen. Jeg tror det er forstyrrelsene som ligger til grunn for depresjonene, og at jeg må starte der. Nå har jeg vært suicidal av og på siden jul - og har ikke annet valg enn å stå på antidep. Mitt ønske er å være medisinfri; for å slippe bivirkninger, og for å kunne jobbe med «råmaterialet». Jeg har ikke forsøkt mindfullness eller elektrostimulering.
Men jeg elsker vintersport, så jeg gjør en aktivitet hver dag. Det er det som holder meg oppe nå, og får meg vekk fra ormebolet i hodet.
Noe av det tyngste nå, er å være så « gammel» som jeg er, og ikke enda ha fikset «disse greiene». Jeg er så trøtt av å være «perfekt og dyktig», for å dekke over den baggasjen jeg drar på. Med alle mine regimer som bunner ut i negative spiraler er det ikke annet å forvente at jeg med jevne og ujevne mellomrom blir utkjørt, og så deprimert. Dersom du har gjort tiltak du synes fungerer, blir jeg glad om du deler.
Det kunne også vært fint å snakke litt om hvordan du opplever at dine» symptomer» utspiller seg, hvor lenge du har hatt de osv.
Det som er ille er hvor ensomt det er å være « sånn». God natt fra meg
Avatar

Takk til deg også

feb 7 2019 - 20:30
Jeg går ikke selv på noen medisiner fordi jeg tør rett og slett ikke. Føler at når jeg gikk på antidepressiva for ca 2 år siden var jeg på mitt sykeste og var veldig destruktiv. Fyller snart 26 år.. har ikke fullført noen utdannelse, jobber fullt innenfor salg og føler meg hatet og misforstått av alle rundt meg. Det er som du sier veldig ensom og være slik vi er. Det er ikke noe andre kan relatere seg til. Det er et mareritt mange ganger og jeg har ofte indre skjelvinger, akkurat som jeg fryser. Det er veldig merkelig alt sammen.

Jeg føler meg ofte som et forferdelig menneske som ikke fortjener å leve, kokko, psyko og at jeg havner utenfor meg selv - i en psykose nesten. Er ofte svimmel og kvalm og føler meg utbrent. Er flink til å jobbe men livet mitt er et kaos akkurat nå, med ingen rettferdighet og alt tar for lang tid og føler at jeg ikke har tid - hvis du skjønner hva jeg mener.

For meg så hjelper det å trene, være i nærheten av dyr, av og til male eller tegne. Musikk er noe jeg elsker - liker å synge selv om jeg er elendig. Eller lese bøker/ se videoer om fantastiske mennesker som har oppnådd suksess til tross for forferdelige livshistorier. Prøver å motivere meg selv og kjenne på de små tingene, legge merke til detaljer og akkurat nå overleve livssituasjonen jeg er i. Hva jobber du med?
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 8 2019 - 03:53
Du sier du jobber med salg. Da er man jo prisgitt å bli « likt» osv. Det virker som du jobber mye også? Det første som slår meg er at salgsjobb nettopp kan være negativt for deg, da salgsjobbens « natur» kan trigge symptomene i PF. Understreker at dette er min subjektive og akutte refleksjon.
Jeg jobber som rådgiver.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 8 2019 - 11:08
Hei igjen. Det er sant det du sier. Jeg prøver å bytte jobb, for er avhengig av en ny jobb hvor jeg tjener godt da jeg har masse utgifter i mnd. Enig i det du sier med at det er med på å trigge. Jeg er blant de beste hver måned, men er konstant sliten og utbrent - ikke minst sliter med alle symptomer og følelser. Føler meg ikke sett og veldig syk. Har lenge prøvd å få meg ny jobb - kommer til intervju men trekker det korteste strået hver gang. Gir ikke opp, men blir veldig pessimistisk og får et sinne som bygger seg opp.. Er som du sier veldig vanskelig å bli forstått. Jeg gjør bare det som må til for å overleve alt, men egentlig så drukner jeg og føler at jeg konstant ikke får puste. Jeg blir hørt, men ikke hørt og jeg blir sett, men ikke sett.. Du vet nok hva jeg mener. Ser at du svarte sent, er du sånn som sliter med å sove?
Avatar

Hei TS

feb 8 2019 - 18:50
Du spør om noen har erfaring med noe av det du nevner. Så da rekker jeg opp hånden. Jeg kan vel kalle meg litt erfaren jeg også nå, med første depresjon og angst "opplevelse " som 21-åring. Nå er jeg 35. Tilbakevendende depresjon er vel det jeg kaller det, uten å ha blitt ordentlig utredet. Jeg kan ha mer. Problemet mitt har nok ligget i at når de vonde periodene er over, som kan variere ekstremt i både nivå og lengde, så er man såpass glad for at det er over, og derfor ikke ønsker å dukke ned i det. En gang, kom jeg inn på DPS, for å bli utredet. Det tok såpass lang ventetid, at innen jeg kom inn, var jeg ramlet utenfor det "terapautiske vinduet". Jeg var ikke mottakelig for hjelp. Jeg var rett og slett for glad på det tidspunktet.

Så, for å gjøre det litt kort. Jeg er ikke utredet. Men det står i min journal; Tilbakevendende depresjon og panikk angst. Panikk angsten er over. Men angsten følger jo litt med depresjonen. Så joda, jeg vet åssen det er å leve i et slikt helvete. Man vil så gjerne leve, man vil så gjerne bare ha det godt med seg selv, men den onde djevelen sitter på skuldra..

Jeg har er nå på ny runde med depresjonen. Jeg har vært relativt stabil på medisiner, men nå så holdt ikke den det heller i sjakk. Jeg har vært slik i noen måneder nå. Men noen få oppturer, som ikke vedvarer særlig lenge. Men jeg holder på å jobbe en del med meg selv. Går i terapi igjen. Jeg har lovt meg selv, at nå, nå er det nok. Nå må jeg komme til bunns i dette. Nå må jeg få til en endring. Om jeg aldri blir kvitt den helt, så i allefall lære meg å takle dette mye mye bedre.

Jeg forstår deg også, når du har gått slik frem og tilbake i så mange år.. Jeg vet åssen du har det. Og vit du ikke er alene.

Hvis du vil snakke litt sammen om forskjellige hjelp, teknikker, effekter, veksle erfaringer, støtte o.l så er jeg veldig gjerne med på det. :)
Avatar

Amalie...

feb 9 2019 - 06:21
Ja, jeg sliter veldig med søvn. Gjort det hele livet. Nå går jeg på Brintellix, som har gjort det enda verre.
Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver om deg selv. På en prikk. Jeg var sånn når jeg var yngre. Har en del av det fremdeles, men er tross alt mye «bedre». Så, du vil få det lettere med alderen, du også, men det hjelper jo lite nå i øyeblikket.
Jeg må nesten smile når du beskriver at du er en av de beste på jobben din, med gode resultater, du jobber så iherdig , og blir så sint og så utkjørt og utafor. Det er jo blåkopi av hvordan jeg er! Jeg blir så lettet og glad over å høre at noen også er som meg! Jeg er også en av de på min arbeidsplass med best resultater. Jeg bruker alt jeg har av energi, regimer, kontrollmekanismer for å leve opp til det, og for å veie opp for alt det « dårlige» jeg er som menneske. Jeg er konstant utkjørt. Og det er fordi det er så slitsomt å være i verden, samtidig med å skulle ivareta en jobb og sosialt liv. Jeg har mye mindre energi enn de fleste rundt meg, og må leve veldig rolig og regulert.
Videre sjarmerer jeg alt og alle, ( satt på spissen -:) ), inkludert meg selv og min psykiater!, vekk fra å bare være meg. Jeg har en temmelig «glitrende» fasade på de fleste områder i livet.
Jeg prøver iherdig å skjule meg i kombinasjon med å veie opp for den jeg egentlig er, samtidig som jeg må leve med den blandede PF i alle livets situasjoner - og det gjør meg konstant sliten - og så kommer depresjonene. Jeg tror at jeg lever med de kontrollregimene mine av gammel vane, og at det er kontrollen jeg blir syk og deprimert av. Jeg ser at veldig mange av PF trekkene er borte og / eller mildnet, men at jeg bruker de gamle overlevelsesteknikkene jeg ikke trenger lengre. Det er det jeg skal jobbe med i terapien fremover.

Jeg håper du finner en ny jobb, for dette høres ikke bra ut. Hva tror du hindrer deg i å få annen jobb, som du skriver?

Som sagt kjenner jeg meg veldig igjen i deg og det du beskriver, særlig da jeg var yngre.

Om du trenger råd og støtte, er jeg her. Jeg tror at støtte fra andre med samme problem er det aller viktigste, i tillegg til terapi. Fordi ensomheten er så evig og uendelig i PF selvfølelsen.







Avatar

Lillie83...

feb 9 2019 - 06:33
Takk for ditt fine svar!
Det er så uendelig godt å « møte» andre som kjenner og vet.
Jeg har prøvet og feilet i terapi og med medisiner i 27 år, og har et lass med erfaring å øse av som andre gjerne må dra nytte av.
Som jeg har nevnt tidligere, er ensomheten i dette det aller tyngste.

Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 9 2019 - 13:34
Siste intervju jeg hadde hvor jeg virkelig ønsket jobbet så sa de at jeg virket for intens. Jeg føler meg bestandig misforstått og at jeg er et forferdelig menneske, forferdelig krevende, energivampyr og et sort hull som drenerer andre for energi. Jeg også er som deg. Veldig lik. Sjarmerer alt og alle rundt meg. På jobben, psykolog og andre i gruppebehandlingen - og nye mennesker jeg treffer. Alle liker meg bestandig og har ofte lurt på om dette er fake fra min side eller deres side eller om jeg er psykopat? Det skremmer meg og skaper mye forvirring i hodet mitt. Nå har jeg det ekstremt regulert. Er kun jobb, psykolog og sove - spise og se på tv - og lese litt bøker. Men formen er veldig opp og ned. I dag er jeg veldig sliten, utenfor og deprimert. Er veldig ensom og den ene jeg ønsker å snakke med ignorerer meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre - min samboer. Er svært ulykkelig... Når jeg ser meg i speilet ser jeg et tomt stygt skall osv... Det er veldig vanskelig og føler at jeg ikke har noen gleder i livet. Det er kanskje ikke alltid virkeligheten, men det er sånn jeg føler det. Hvordan er dagene dine?

Ofte føler jeg at hver gang jeg gjør noe bra så forventer alle mer av meg og jeg sakte men sikkert utsletter meg selv, samtidig som jeg ikke vet hvem jeg er. Har alltid blitt fortalt hva jeg er og hva jeg skal gjøre - så føler jeg ikke har noen identitet.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 10 2019 - 07:58
Dagene mine består nå i å trene nesten daglig, og å hvile, lese,se TV. Noe sosialt innimellom, men lite.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 10 2019 - 18:34
Jeg burde ha trent jeg også, men nå går det kun i jobb, serier og lese på denne siden. Finne håp hvis du skjønner hva jeg mener. Så skal jeg begynne i ny behandling. Har du hørt om noe som heter DBT behandling ?
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 10 2019 - 19:12
Ja, jeg har hørt om det. Det er det jeg burde gjort for mange år siden, men jeg har ikke kjent til terapien og psykiateren har ikke nevnt den, og min diagnose har også vært noe uklar. Jeg er glad du nevner det, fordi jeg tenkte tipse deg om det, så du kanskje slipper litt lettere unna enn det jeg har gjort. Tror det er veldig smart. Verktøy er det eneste som hjelper. . Alt snakket i terapien er bare snakk, om du forstår., selv om jo det også er viktig.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 11 2019 - 11:18
Innlegget er ulest.
Det er veldig vanskelig når man gjentatte ganger blir misforstått og feildiagnosert. Det er liv det er snakk om her og føler veldig ofte at det ikke tas på alvor. Er du ikke enig?
Skal begynne i denne behandlingen og kjenner jeg gruer meg litt for vet at de menneskene jeg kommer til å møte der, ikke er som oss og redd de kommer til å trigge meg. Hvis du skjønner. Og ja å gå til psykologen er bare prat og psykologen kan ikke forstå hvordan det er for oss. Ikke bedre enn oss selv.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 11 2019 - 13:41
Prøv å ikke grue deg. Vi blir jo trigget av mennesker rundt oss uansett, for å sette det på spissen. Tror det er veldig smart å gjøre det.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 11 2019 - 15:03
Skal prøve å ikke grue meg. Når du snakker om trigget er det veldig meg på arbeidsplassen i dag. Føler meg helt borte i natten og ikke sett. Har prestasjonsangst og er deprimert. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre akkurat i dag for å være ærlig. Vil ikke bryte sammen på jobb. Det er flaut.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 11 2019 - 16:05
Har du forsøkt Lamictal? Det kan hjelpe på svingningene, flere vet jeg har nytte av det.Jeg var selv som en konstant uhåndterlig vulkan på din alder. Ser jeg meg tilbake, ville jeg rådet meg selv til å prøve Lamictal. For selv om medisiner ikke nødvendigvis er løsningen, kan det være til hjelp for å komme videre.
Jeg har gått på 400 mg maks dose, men har seponert da de ikke har hjulpet på depresjonene( lav serumscore da jeg har en meget effektiv metabolisme).
Som jeg tidligere har nevnt, er det alle strategiene jeg har brukt i livet jeg må bli kvitt, eller gi slipp på; mye av PF er borte og mildnet, selvom trekkene sikkert alltid vil være der. Lamictal har for de fleste lite eller ingen bivirkninger, men man blir mer stabilisert. Ikke flat og «annerledes» som på anti dep. Jeg misliker medisiner på det sterkeste, særlig anti dep, da jeg får så lett bivirkninger. Jeg lurer på om jeg har dystemi også, da jeg konstant er «tung». Jeg lever liksom alltid litt under jorden, det har jeg alltid gjort, veldig døden- orientert. Var konstant nedstemt også som barn. Og jeg bruker lang tid for å overkomme depresjoner; har jeg dystemi vil mine depresjoner komme som dobbeldepresjoner, og Ifl informasjon jeg har funnet er dobbeldepresjonene ekstra langvarige/ vanskelig å komme ut av.
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 14 2019 - 19:36
Har ikke forsøkt Lamictal. Mulig jeg må ta det opp med legen min. Jeg er helt utbrent... Leverer på jobb.. blir dratt ned, trigget, samboeren min drar meg ned.. alt er over mellom oss.. har gjeld 10 år frem i tid... Er nedstemt... deprimert.. vil ikke leve.... men jeg må... kan ikke gi opp sant????+

Har du følt at du ikke orker mer og at du aldri er god nok? Smertene jeg har blir bare verre og tror at jeg om ikke lenge bare kommer til å falle om.. Det er slik jeg føler det og det er så tydelig for meg.. jeg føler meg fortapt og smerten er ikke til å holde ut,,, er desperat.. desperat etter trøst.. etter håp.. etter svar og etter en utvei av det her... Klarer ikke mer..

Beklager om jeg er pessimistisk, men jeg er som deg.. lever med en fot under jorden og er veldig nære tanken på døden hele tiden.. det er veldig befriende med tanken om å få slippe livet mitt som ikke har vært annet enn et helvete på jord fra A til Å.. Opplevd alt utenom drap. Det er det siste som mangler.

Er redd.. ensom og alene.. Noen gode råd?
Avatar

Amalie..,,

feb 16 2019 - 04:13
Kjære deg, du kan ikke ha det sånn.
Vi begge misliker medisiner, men det kan være du må, for en periode. Er du for deprimert osv, får du heller ikke jobbet med det du sliter med i bunnen.
Jeg går på 5 mg Brintellix nå, og det tar vekk mye av depressiviteten, samt gir økt overskudd og konsentrasjon. Har ikke særlige bivirkning av den, utover enda dårligere søvnmønster enn det jeg har til vanlig.
Du bør absolutt vurdere Lamictal.
Videre må du kanskje se litt på forholdet ditt. Er det et forhold som er godt for deg? Forhold for oss er jo uansett komplisert, men er det i tillegg dårlige forhold, er det kritisk. Jeg har, da jeg var yngre, vært i katastrofale forhold som totalt har ødelagt meg; når det pågikk, men også som ga mén for livet. Eller, er forholdet ditt nå « svart» fordi du er nede?
Start i den terapien du har snakket om. Hold fast.
Jeg sender deg en klem, holder rundt deg på avstand. Jeg håper du kan ha nytte av mine råd, så du kanskje slipper litt lettere unna litt tidligere i livet enn det jeg har gjort.
Mye av min PF er brent ut/ borte, og det er også mulig for deg!
Vær sammen med folk som gir deg energi og trygghet.
Oppsøk lege/ psykiater vurder sykemelding og ev.medisiner. Start i terapien. Fortsett med å se etter ny jobb som ikke trigger det vonde.
Hold tanken på at det er mange som deg i verden, vi er ikke alene.
- alt godt fra meg -
Avatar

Re: Depresjon- blandet personlighetsforstyrrelse

feb 16 2019 - 16:25
Jeg skal ta dette på alvor... som jeg gjør.. jeg setter stor pris på din støtte. Er ensom.. får høre hvor forferdelig jeg er av min samboer.. kun en hore.. Leddene verker og psyken verker.. Jeg må prøve noe som fungerer... har altfor vondt og skulle ønske noen så meg. Hvis du skjønner hva jeg mener. Forholdet er dødt pga mange faktorer. Ikke kun pga at jeg er langt nede.. han slår meg også fordi jeg ødela økonomi og var med andre når jeg var sammen med han og dette er 2 år siden. I tillegg mener han at jeg skylder han 1 mill på tapet han har hatt ved å være med meg og at jeg fortjener kun lidelse og ikke godhet.. og at jeg ikke hører ved å bli snakket til — reagerer kun på vold.. Så skal jeg gå i behandling og jobbe.. så klarer jeg ikke å ta tak i alt da jeg sliter med skyldfølelse og skam og tenker at jeg fortjener det han sier og gjør...
Til forsiden