Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Den fremmede

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Den fremmede

nov 14 2018 - 18:57
Jeg føler meg som et merkelig vesen i en fremmed verden.

Det er opp til meg å finne mening i denne surrealistiske virkeligheten jeg tilsynelatende eksisterer i.

Jeg vil hjem, men jeg vet ikke hvor eller hva det er.

objektivt sett har jeg det veldig bra, men jeg er alene i hjernen for ingen jeg kjenner har opplevd den samme fremmedheten.




Avatar

Re: Den fremmede

nov 16 2018 - 00:57
Har du prøvd å Google derealisasjon/depersonalisering? :-)
Derealization/depersonalization på engelsk. Jeg har også kjent på følelsen av at alt er rart, ikke noe gir noe mening, ikke deg selv engang. Er ikke sikkert det er det samme du opplever, men er jo verdt et Google søk :-)
Avatar

Re: Den fremmede

nov 16 2018 - 03:00
Anbefaler å snakke med lege om det, hvis du ikke har gjort det allerede. Så kan du få henvisning til terapi. Akkurat når det kommer til psykisk helse, så spiller ikke det objektive noen stor rolle. Det er hvordan du føler deg som betyr noe og det er verdt å oppsøke hjelp når det føles vanskelig.
Avatar

Re: Den fremmede

nov 16 2018 - 12:20
Hadde derealisering for noen år siden. Jeg er ikke inni den tilstanden nå lenger.
Det var starten på det jeg er i nå.
Denne fremmedheten er ikke klinisk lenger,men har gått over til å bli filosofisk.

Takk. Har vært hos psykolog. Hun forsto ikke hva jeg mente. Vanskelig å finne noen som gjør det. Jeg vet vi er flere, bare ikke så mange.
Avatar

Re: Den fremmede

nov 16 2018 - 14:30
Har du snakket med mer enn én psykolog? Det høres merkelig at de ikke forstår, siden det ikke er spesielt uvanlig å føle det sånn, men så er ikke alle psykologer like godt egnet for alle pasienter, så det er alltids lurt å prøve andre. Det kan jo ta en stund før man finner noen man er kompatibel med.
Avatar

Re: Den fremmede

nov 16 2018 - 14:30
Huff det er ikke noe behagelig :-(
Min psykolog klarer heller ikke skjønne hva det er forno. Jeg fikk det for halvannet år siden, og gikk et halvt år uten å ane hva som skjedde med meg. Fant ingen info om det, og psykologen klarte bare å si det var angst.

Kom tilfeldigvis over en video, som snakket om akkurat sånn jeg følte verden.

Synes det er rart at psykologer har så dårlig kompetanse om akkurat det.
Avatar

Re: Den fremmede

nov 17 2018 - 16:49
Ja det å ha derealisering uten å forstå hva som skjer er ekstra ubehagelig. Det kommer jo av langvarig angst. Hjernen kobler ut når den ikke takler mer angst.
Tror det er en tilstand som er veldig vanskelig å forstå hvis man ikke har opplevd det selv. Depresjon og angst er mye lettere å forstå for folk flest. Også for psykologer.

Hvordan er uvirkelighetsfølelsen deres for tia?


Avatar

Re: Den fremmede

nov 17 2018 - 17:46
Jeg sliter mye nå, og det går utover hele hverdagen min. Det er egentlig en veldig ond sirkel. Jeg har fått det fordi jeg går med angst, også får jeg angst av å ha det, også får jeg det på grunn av angsten osv :P

Har følelsen av at øyene mine er lukket, og jeg ikke får åpnet de, selv om jeg vet de er helt åpne. Sliter veldig med dybdesynet og lyder som bare blir til en smørje.
Sliter veldig med å takle det, er så redd for at alt skal forbli sånn :-|
Avatar

Re: Den fremmede

nov 17 2018 - 23:55
Jeg har ikke opplevd det før nå nylig, og nå lurer jeg på om det er på vei til å bli et ekstra problem. Det føltes mest som om jeg opplevde meg selv fra utsiden, som i en drøm eller noe, også googla jeg det etter at det roa seg og fant ut hva det var.

Jeg har levd med depresjon som følge av konstant smerte i mange år nå, selv om jeg opplevde angst i flere år før det, uten at jeg visste hva det var. Jeg er egentlig på vei til å søke meg til terapi, men jeg er så deprimert og sover mest på dagen akkurat nå fordi smerten hindrer meg fra å sove til faste tider, så det er vanskelig å få kommet meg til lege. Jeg søkte meg til DPS igjen nylig pga av selvmordstanker, men jeg ble avvist på bakgrunn av en vurdering de gjorde for et eller to år siden, noe jeg syns er helt utrolig.

Kjipt å høre at du føler deg som i en ond sirkel, Netflix97. Sånn er det her også :(
Avatar

Re: Den fremmede

nov 18 2018 - 01:02
Men i alle dager, når det er selvmordstanker inne i bilde så burde de da har klart å fått ordnet noe til deg? Det er for dårlig altså. Mye kan skje på kort tid!! En dag kan man tenke at jeg klarer meg, neste dag sitter man der med mannen med ljåen utenfor døra.
Har selv blitt gitt opp nå, etter snart 3 år hos psykolog. Problemene mine er værre enn i starten, og siste måneden har jeg konstant gått til sengs med fantasier om hvordan jeg skal avslutte alt. Stoler såpass på meg selv at jeg vet at det ikke blir noe av det, på grunn av jeg ikke hadde klart å gjort det mot familien min. Men man blir jo redd selvom. Og jeg vil gjerne fortsette å gå til hjelp for å gjøre meg selv tryggere.

Jeg synes hjelpen i psykiatrien er for dårlig. Etter å ha vært på denne siden en stund har jeg fått flere samtaler om mennesker som har blitt en kasteball, og til slutt bare blir gitt opp. De sier de synes du er frisk nok, og sender deg hjem.

Det er kjekt du klarte å finne svar på hva denne følelsen var raskt :-) Uvitenhet gjør vondt værre. Jeg husker første gangen det skjedde meg. Jeg skulle bare ned å hente posten, fikk noen dotter i ørene rett før jeg gikk ut av utgangsdøren. Ikke noe jeg ble noe skremt av. Gikk ut og var på vei ned trappen i det hele trappen vælva over meg. (bare inne i hodet altså :P) Jeg skyndte meg inn igjen, og hele verden endret fasong. Det er som du sier, alt føles som en drøm. Jeg føler øynene mine svever over meg. Jeg føler meg ikke tilpass med at jeg ikke ser mitt eget bakhode. Helt merkelig, og utrolig ubehagelig. Jeg vet ikke hvor tankene kommer fra, og jeg vet ikke hvem som sier det som kommer ut av munnen min. Jeg vet til tider ikke om jeg snakker eller tenker.

Fikk dette bevist engang da samboer skulle lage skive til meg. Sa til han at jeg ønsket meg skinke på. Så satt jeg å tenkte at det hadde vært godt med salat. Fikk skiven servert med skinke og salat. Tenkte med en gang at han skulle flotte seg for meg å ha salat på skiven, men jeg hadde visst sagt det høyt :P
Avatar

Re: Den fremmede

nov 18 2018 - 02:32
Ja, jeg ble like overaska som jeg ble skuffa, særlig fordi jeg har et familiemedlem som har vært der av samme årsak, selv om diagnosen 'psykose' visstnok var inne i bildet. Det gjorde kanskje utslaget.

Jeg er mest forskrekka over at de baserte avslaget så mye på noe som kom frem i den første vurderinga jeg hadde hos de, fordi jeg spekulerte i at helseproblemet mitt kanskje hadde oppstått i forbindelse med en tidligere emosjonelt smertefull relasjon, men de burde jo uansett vurdere meg på nytt på når det er såpass alvorlig. Det handler jo utelukkende om at jeg trenger hjelp til å holde ut, uansett hva. Så mitt inntrykk av psykisk helsevesen er heller ikke det beste. Særlig når det fort ender med at man faller mellom to stoler, fordi man er for frisk til det ene og for syk til det andre. Eller bare at det man tilbys ikke er egnet/effektivt nok. Så nå er jeg mildt sagt urolig for hvordan jeg skal få den hjelpa jeg trenger.

Det er kjipt å høre at andre opplever det samme. Jeg skjønner jo veldig godt at folk kvier seg for å oppsøke behandling når det blir på den måten. Man blir jo så sårbar av å slite psykisk, så følelsen av avvisning blir så mye tyngre å forholde seg til, noe som igjen kan gjøre det mye vanskeligere å prøve å få ny hjelp.

Har du bare prøvd kun en psykolog, eller ulike?

Selvmordstanker er det verste. Jeg har et nært familiemedlem jeg aldri ville utsatt for denslags, men en del av meg sliter virkelig med å tro at det kan bli bedre, når det har pågått i så lang tid uten tegn til bedring, kun forverring.

Men ja, det hjalp å lese om det, tidlig. Det er også en viss trøst at jeg er ganske vant til å føle meg fjern, fordi sykdommen tapper meg så mye for krefter at det går kraftig utover konsentrasjon og fokus, selv om akkurat den opplevelsen var i en klasse for seg, men jeg prøver å tenke at det kan sammenlignes med å gå på autopilot og ikke husker at man kjørte hjem, eller satte noe i kjøleskapet i stedet for i kjøkkenskapet, eller sier et annet ord enn det man tenkte :)

Jeg følte meg litt fjern på butikken i sta også, hørte min egen stemme si ja- og nei takk og følte jeg var et helt annet sted, men det hjalp på en måte å vite at ingen kunne se det og at det ikke var et problem for noe andre enn meg, og at jeg ville komme meg gjennom det fordi jeg hadde en viss tillit til autopiloten min.
Til forsiden