Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Den evige ventetiden, når er det nok ?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 14 2019 - 00:05
Er en ting jeg har lurt på i det siste og det er om det er andre som har like mye problemer med og vente på ting? at alt tar for lang tid? at den dag føles ut som en uke, en uke en måned osv.

Jeg føler at alt jeg gjør her i livet her og vente på ting og hva er egentlig vitsen ?

jeg venter på en dag hvor jeg kan føle meg bra og være fornøyd men den personen jeg er. Jeg venter på en dag hvor penger ikke lenger er et evigvarende slit og jeg har råd til å leve. Jeg venter på å slippe selvmordstanker hver eneste dag. jeg venter på å klare å være en bra far for barna mine. jeg venter på at kvelden skal komme og jeg kan ta sovemedisine mine så jeg kan få et avbrekk fra min tilværelse.

jeg venter og venter..

For meg er tid min værste fiende og jeg gjør alt jeg kan for å få tiden til å gå men jeg er så sliten, jeg er så lei, jeg ser ingen mening med noenting lenger.
Vi er så små i dette uendelige store universet, vår tid på jorden er så liten sammenlignet med livsspannet til hele universet.

Når alt er så lite å ubetydelig i den storesammenhengen hva er da vitsen med å fortsette?

Hva er det jeg egentlig venter på ?
Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 14 2019 - 23:09
Det er leit å høre at du føler at du ikke kommer noen vei.

Selv føler jeg at jeg har venta i en evighet på å slippe konstant smerte. Mao er dagene mine ganske ofte veldig lange og ganske uutholdelige, og på mitt mest deprimerte har jeg store problemer med å få i meg nok mat for å utholde smerten bedre og venter egentlig bare på neste mulighet til å få sove, selv om det hører med til sjeldenhetene at jeg får en god natts søvn, da smerten både blir med inn i drømmene mine og vekker meg flere ganger, så jeg kjenner godt til håpløsheten over å vente på en endring som tilsynelatende aldri kommer.

Når det er sagt, så mener jeg det er viktig å holde på håpet. Jeg har f.eks en venn jeg treffer en sjelden gang som er overraskende positiv på mine vegne, og det hjelper å høre noen forestille seg den fremtidige muligheten for en annen virkelighet på mine vegne, selv om det bare varer et kort øyeblikk.

Jeg vet hvor vanskelig det er å oppriktig sette pris på seg selv eller noe som helst annet når tankene ens insisterer på noe annet. Det blir en ond sirkel av at følelsene dikterer tankene og vice versa. Nå nevner du ingenting om evt behandling du mottar eller hvorvidt det er til hjelp? Selv har jeg funnet meg en god alternativbehandler som resonnerer veldig med mine mentale og emosjonelle behov, som hjelper meg ved å ta brodden av det verste.

Det jeg merker er at jeg føler meg litt mindre ubetydelig når jeg får hjelp til å komme bedre i kontakt med kjernen av selv, at jeg føler meg mer jorda, på en måte. At jeg hører til her og at jeg har en verdi gjennom å bare være den jeg er og at jeg er hjemme i meg selv. Også prøver jeg så godt jeg kan å huske at det perspektivet jeg har på alt når jeg er veldig deprimert, er et symptom på depresjonen og ikke noen endelig sannhet, selv om det naturligvis fort kan føles sånn.

Og jeg tenker uansett at det er viktig at hver og en av oss føler oss trygge i oss selv og ivaretatt den tida vi er her, selv om det er en relativt kort tid i det store og det hele. Vi er ikke mer ubetydelige enn vi gjør oss til, tenker jeg, uten at jeg mener å få deg til å føle noe skyld for at du føler som du gjør.

Er det sånn for deg at du føler deg enda mer tynget i vinterhalvåret?
Mitt håp akkurat nå er nemlig at det vil føles lettere når sola kommer tilbake.
Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 15 2019 - 16:32
nei sesong har ikke så mye å si for meg, er like ille om det er sommer eller vinter. Jeg går til psykolog og skal starte i gruppe samtale. går også til psykiater da jeg venter på adhd medisiner. og er vel det som gjør meg mest dårlig nå. jeg klarer aldrig og slappe av og er stresset konstant. og gjør jeg ingenting bare bygger stresset seg opp så mye at jeg får panikkanfall så må alltid ha et eller annet å gjøre.

jeg er fysik og psykisk helt utbrent igjen og sist gang jeg var så utafor som dette, orket jeg ikke mer og endte opp med å gi opp. og det fikk endel uheldige konsekvenser kan man si.

Det er som om jeg er fanget i kvikksand og jo mer jeg prøver og komme meg ut av det jo mer drar kvikksanden meg ned.
det eneste som som gjør at jeg fortsetter er den ene tanken "Bare en dag til, det kan bli bedre i morgen" men etter 10 år begynner den å bli litt oppbrukt.

Det blir bare vanskeligere og vanskeligere og overbevise meg selv om at det er verdt det og fortsette en dag til.
Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 15 2019 - 16:56
Skjønner. Det høres veldig krevende ut alt sammen.

Har du prøvd den type medisin før?

Og har det vært foreslått elektrosjokkterapi? Jeg vil ikke prakke på deg forslag uten videre, så beklager hvis det er noe du allerede er kjent med. Jeg ble bare kjent med ei som fikk det bedre etter å ha vært veldig deprimert og fått den type behandling som en siste utvei.



Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 15 2019 - 18:53
Nei har ikke prøvd men håper det hjelper :) har gått i 10 år med bipolar lidelse diagnose og nå etter 10 år og utallige medisiner som ikke har fungert har de funnet ut at det er adhd jeg har i bunn og grunn.

så håper dette er den siste medisinen jeg må prøve før jeg endelig får slappet av :P

Ja de har snakket om elektrosjokk flere ganger men jeg har veldig dårlig hukommelse fra før av og det kan bli mye værre med elektrosjokk derfor blir jeg alltid frarådet det.

Og depresjonene mine er som regel knyttet opp i at ting skjer eller at ting ikke går som jeg vil. klarer og takle depresjon og suicidale tanker og angst men er det jævla stresset konstant jeg ikke takler ass, blir litt små gal av det.

Du går jo med stærke smærter hele tiden og det opptar hele dagen din som du har sagt, for meg er det stress hele tiden som opptar dagen. heldigvis har jeg sovemedisiner som gjør at jeg får et avbrekk fra stresset. når jeg ikke tar sovemedisiner hver dag går det 3-4 dager uten søvn før jeg kollapser og sovner. og så er det pån igjen i 3-4 dager. å sånn går no dagan :P

Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 15 2019 - 20:35
Åh, da krysser jeg fingrene for at medisinen gjør nytte for seg!

Ikke at det er noen mirakelkur mot alt mulig, men det er synd at medisinsk cannabis ikke er tillat som legemiddel i norge, da det er forskning som tyder på at det bl.a. kan dempe adhd-symtpomer, i tillegg til at man kan slippe potensielle uønskede bivirkninger fra vanlig medisin.

Jeg håper uansett at det går over all forventning for din del. Regner med at du kommer med en gledelig oppdatering isåfall.

Lykke til!
Avatar

Re: Den evige ventetiden, når er det nok ?

jan 16 2019 - 18:29
Ja hvis jeg får den i første omgang :P typisk dps og bruke fortiden mot meg når jeg endelig skal få en medisin som skal fungere godt på adhd. Men håper jo på at det ordner seg.

Jeg skjønner ikke hvorfor de er så imot cannabis, det er noe av det som har fått meg igjennom disse årene og eneste det har gjort er og hjelpe på hvordan jeg har det med meg selv.

Amfeatamin er jo stoffet som er i adhd medisiner og det er jo desidert mer avhengighetsskapende og skadelig for kroppen. Men de velger heller å gi den en medisinsk cannabis ? helt høl i hue hvis du spør meg.

Ja hvis det funker skal jeg nok komme med en oppdatering :)

Til forsiden