Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

D-vitamin-mangel

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

D-vitamin-mangel

nov 18 2018 - 13:58
Jeg har hatt depresjon i fire år nå, delvis alvorlig/delvis sengeliggende. Nå går det heldigvis mye bedre. Har gått på antidepressiva i tre år, men avsluttet behandling i dag (hurra!), etter lang tids nedtrapping. Selv om depresjonen er mye, bedre, er jeg fortsatt utrolig sliten, tidvis på grensen til utmattelse. Har nå fått påvist mangel på D-vitamin, og begynte å ta tilskudd denne uka (80 mikrogram/3600 IE). Andre symptomer i tillegg til generell slitenhet: høy puls, litt høyt blodsukker (ikke diabetes), hodepine, hovne og vonde føtter, generelt smerter og ilinger i kroppen, bekkensmerter. Har lagt på meg ca 25 kg ila disse åra, vekta har også økt siste månedene til tross for økt aktivitetsnivå og nedtrapping av antidepressiva.

Nå lurer jeg på om mine "kroppslige plager" har sammenheng med D-vitamin mangel? For jeg føler meg jo mye bedre i "humøret". Andre med liknende erfaring?
Avatar

Re: D-vitamin-mangel

nov 18 2018 - 18:12
jeg ble utslitt og deprimert hver vinter i mange år. Nå tar jeg 50-100 ug d-vit nesten hver dag.
D-vitamin er også nødvendig for å ta opp kalsium. Så uten nok d-vitamin blir også skjelettet svekket.
Jeg var så svak at jeg haltet etterhvert. Så tok jeg masse d-vitamin og ble mye bedre.
Avatar

mangler

nov 18 2018 - 19:48
Har vært mye plaget og har kronisk d vit mangel,en periode var det veldig lavt og fikk erfare at depresjon kunne være noe man fikk pga lite d vit.Jeg var slapp og skikkelig deppa og var heldig som fikk et tverrfaglig opplegg ved et stort sykehus.Der fikk jeg psykolog hjelp,trening,leger og sykepleier hjelp.Var lagt inn først 1 uke så 3 uker.Dette var så bra så jeg har sluppet beroligende.Jeg har nå fått d vitamin sprøyter for dette er kronisk.når jeg er i varmen over tid(1 mnd)så øker nivåene veldig:)hold godt øye med nivåene og la det aldri å veldig ned er mitt tips:)Hadde den perioden angst for alt mulig,var livredd trikk,t bane og mye folk,etter det opplegget lærte jeg mye som har hjulpet meg mye så er nå kurert angsten for t bane og trikk,så når jeg er i oslo nå går det lekende lett uten å måtte ta taxy :)Skjønner at ikke alle klarer det uten medisin men behndling både for manglene og psyken gjorde susen her.Klemog lykke til videre,så flink du har vært som klarer deg uten medisin,er nok der mange av kiloene kommer fra.Jeg gikk opp masse av prednisolon,man får ulvehunger av enkelte medisiner.Nå en periode kan det være du må være veldig forsiktig med båd mat og trening,jeg kuttet ut brød og mye karbo,det var det beste for meg.Nå spiser jeg bare veldig grovt eller lager ting som inneholde bare havregryn og litt spelt.Men vi er så forkjellig,trur mye er gjort om man kutter brus,snop og mest mulig brød:)
Avatar

Kan jeg få spørre...

nov 19 2018 - 21:02
Først, svar til ditt sp.mål, så tror jeg absolutt dine fysiske plager kan være knyttet opp mot mangel på D-vitamin mangelen. Gi det litt tid nå som du har begynt på tilskudd, å se om det blir bedre.

Kan jeg så spørre om åssen du har blitt bedre på disse årene? Og gikk det helt bra med nedtrappingen? Jeg prøvde å trappe ned litt tidligere i høst, men det gikk ikke så bra. :( Men det var kanskje ikke den smarteste tiden å gjøre det på. Jeg har hatt vinterdepresjon før, og jeg har i tillegg gått igjennom en del ting. Så jeg gikk på en kraftig smell.
Avatar

Til Lillie83

nov 24 2018 - 01:54
Hei og takk for kommentar ❤️

I mitt tilfelle har nedtrapping av antidepressiva skjedd svært langsomt. Jeg brukte Efexor/Venaflaxin 225 mg (relativt høy dose). Jeg har brukt nesten et år på å trappe ned. Gikk ned 37,5 mg av gangen. Enkelte intervall har jeg trappet ned ved å ta ut kuler fra kapselen fordi jeg fikk så sterke "nedtrapping abstinenser" (svimmel, kvalm, søvnproblemer, skjelvinger, hodepine, angst, mer nedstemt, ekstremt trøtt etc.). For hver nedtrapping har jeg latt kroppen "stabilisere" seg en (god) stund før neste lavere dose. For hver nedtrapping har jeg kjent en bedre kontakt med meg sjøl.

For meg var det vel bare i forbindelse med doseøkning fra 75 mg til 150 mg at jeg synes jeg merket forskjell, dvs bedring, av depresjonen. Da jeg igjen ble verre etter en stund ble det økt til 225. Kan også legge til at da jeg startet på antidepressiva var første medisinen cipralex. Tror den hadde liten effekt. Deretter skiftet vi over til Efexor/Venaflaxin.

Jeg har hatt mange andre tiltak for å komme ut av depresjonen enn medisinen. Det er vanskelig å vite hva som gjør hva, men medisiner alene løste ingen ting for meg. Her er noen av tiltakene i mitt tilfelle:

Sykemeldt, polikliniske samtaler med psykolog og psykiater, samtaler med mine barns helsesøster, en god fastlege som tok meg på alvor, deltakelse i mesteringsgruppe, hjelp og avlastning hjemme (har også små barn), mulighet til å reise til en hytte av og til for å få en pause og sortere tanker, gjøre medisinsk yoga, gjøre aktiviteter som for meg virker avstressende (for eks.å strikke og lese), gå rolige turer, enkelt friluftsliv og etter hvert når jeg har blitt bedre: hardere trening som spinning. Jeg har også vært innlagt ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Et fantastisk godt behandlingsopplegg i gode og trygge omgivelser.

Jeg har hatt mange bølger i tiden ned depresjon. Selv om det etter hvert gikk sakte men sikkert oppover, har det stadig vært større eller mindre nedturer. Det er da det er viktig å tenke på det store bildet, og utvikling over tid. Kortere nedturer tror jeg er veldig vanlig i et tilfriskningforløp. Og ofte oppleves disse tøffere, til tross for at man reelt sett har vært lengre nede. Jeg synes det var deilig når jeg merke at nedturene etter hvert kom sjeldnere og varte kortere.

Nedtrapping av antidepressiva bør skje i samråd med lege og må alltid foregå gradvis. Bruk tid, og sørg for å ha et nettverk rundt deg neste gang du vil prøve nedtrapping. Om du er i jobb kan det være nødvendig med sykemelding en periode, fordi det er så stor omstilling for kroppen. Om du ikke allerede har det, anbefaler jeg deg absolutt samtaleterapi med psykolog. Ved nedtrapping av antidepressiva kan det være lurt med litt ekstra støttesamtaler, særlig siden du nå har erfaring med at det ikke gikk så bra.

Jeg heier på deg, og håper du får det bedre! ❤️
Avatar

Til Jen barber og jente72nord

nov 24 2018 - 02:01
Tusen takk for deres innlegg her. Det var svært nyttig for meg å lese deres erfaringer ❤️ Ha en fin dag
Til forsiden