Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Arbeidsledig i snart 6 måner....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Arbeidsledig i snart 6 måner....

juli 23 2018 - 23:36
Hei.

Flott at det finnes en nettside som dette, dog skulle jeg ønske tjenesten var litt kjappere, den er utrolig treg hos meg..

Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og mast jobben min i begynnelsen av året. Til å begynne med så gikk det helt håpløst. Jeg var faktisk så deprimert når jeg mistet jobben, fordi jeg tenkte "endelig har du funnet noe som passer for deg, endelig kan du gjøre noe produktivt med livet ditt", så fikk jeg beskjed om at jeg ikke får beholde jobben, og vel, det gikk skikkelig ut over psyken, som det alltid gjør med meg.. Jeg dukket ikke opp siste uke, ga beskjed om at jeg var så deprimert, at jeg ikke klarte å sove fordi jeg tenkte så mye når jeg prøvde å legge meg, så jeg tok en frivillig permisjon uten lønn.. Dette fordi jeg følte at de ikke skulle betale når jeg ikke var tilstede, men samtidig så var det jo til dels arbeidsplassen som hadde skylden fordi de bare ga meg opp etter 4 måner (var igjennom NAV)..

Nå har det gått snart et halvt år, og jeg begynner å bli bekymret enda mer for min psykiske helse.. Jeg fikk nylig beskjed fra DPS at jeg ikke får hjelp der fordi jeg har vært hos de i 5 år, noe som er greit det, men når jeg sliter så mye med depresjon så vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg lyver til familier og venner/kolleger (jobber som frilanser for et selskap, men er frivillig), og sier det går bra, fordi jeg ikke ønsker å gi dem ekstra belastningen med å vite hvordan jeg faktisk har det..

De siste to månene har det kommer til det punktet hvor jeg har fått selvmordstanker (har slitet med dette siden jeg gikk på barne- og ungdomskolen), og jeg har også en familie som sliter en del, så jeg føler jeg "faller mellom to stoler", noe jeg har gjort hele livet..

Jeg er også så sliten og trøtt om dagene at jeg knapt klarer å være produktiv.. Oppvasken klarer jeg heller ikke å gjøre noe særlig med, fordi jeg rett og slett ikke har energi nok til å gjøre den, og det blir til at jeg for det meste bare ligger på sofaen og ser serier, fordi det er det eneste jeg får litt godt humør utav..

Jeg hater å skrive slikt, fordi jeg vil overhode ikke ha sympati fra folk, jeg er så lei av å bli sett ned på, da jeg føler jeg har blitt det hele mitt liv...

Jeg er også ifølge min diagnose lett psykisk utviklingshemmet, noe jeg alltid har følt av har vært feil, og de fleste som kjenner meg vet også at jeg er mye mer fungerende, det er bare at jeg tar ting mye tregere, som har gjort at jeg har mistet jobber som følger, og det gjør at jeg bare blir mer deprimert og innesluttet.

Har også i det siste slitet med å lage mat, fordi jeg som tidligere nevnt ikke har noe energi over hode...

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, og det er tydeligvis ikke noe hjelp å få hos NAV, da de bare ber meg om å søke på jobber, som om jeg ikke har gjort det siden jeg kom ut fra videregående...

Livet mitt har snudd seg 180 grader siden ifjor, da hadde jeg ihvertfall en jobb å gå til, nå, vet jeg faen ikke hva jeg skal gjøre!!
Avatar

California

juli 25 2018 - 17:07
Det å være arbeidsledig kan tære på alle som har lyst til å jobbe, har vært arbeidsledig i noen perioder av mitt liv jeg også, men med det som så mye annet så er det å ikke gi opp en stor del av det å få seg en jobb. Spesielt en jobb man trives i og føler man kan være til man bli pensjonist.

Jeg hadde en sånn jobb, men i påsken gjorde jeg en tabbe. Jeg var yrkessjåfør og elsket jobben min, jeg var tillitsvalgt for over 50 personer, hadde alt på stell. Kone, 3 vakre friske barn, hus og bil. Jeg hadde jobbet der i 7 år, fortsatt gledet jeg meg til å dra på jobb. Jeg og min kone hadde fått en velskapt gutt 20. september 2017. Utad hadde jeg ingen problemer, men innvendig slet jeg med angst og depresjoner, noe jeg har gjort av og på store deler av mitt voksne liv. Jeg har hatt ett problem med alkohol. Noe jeg brukte som selvmedisinering når angsten var som værst.
Påsken i år kom, jeg hadde chattet med ei kvinne som som hadde mann og barn, men fikk ikke det hun trengte sexuelt. Det samme følte jeg. Så torsdagen i påsken kom, jeg dro til henne for å komme meg litt unna. Hun ble syk på kvelden noe som gjorde at jeg startet å drikke. Jeg drakk meg full torsdag kveld. Våknet igjen klokken 11, fortsatt hos denne kvinnen som ikke var min kone. Jeg startet å drikke i det jeg sto opp, drakk hele dagen. Husker ingenting av kvelden før jeg satt i bilen å hadde kjørt på en bil bakfra. Da slo adrenalinet inn å fjernet en del av alkohol rusen å jeg tenkte "Nå, nå har jeg virkelig gjort det store". Politiet kom, jeg var ærlig å fortalte det som det var, at jeg hadde drukket osv.

Jeg kom meg hjem ved hjelp av taxi å fortalte kona alt sammen. Jeg hadde mistet jobben og alt sammen. Jeg gikk rett å slett skikkelig på tryne. Men jeg hadde en tanke å det var at jeg skulle bruke denne feilen til å bli ett bedre menneske. Så tirsdag 3 april på min bursdag, sto jeg hos min arbeidsgiver med lua i hånda å bare var ærlig. Fortalte det som det var, men jeg kunne ikke utføre min jobb så jeg fikk permisjon fra jobben i 2 år.

Jeg sto på bar bakke igjen, uten jobb, uten inntekt, men jeg hadde min familie å tenke på så jeg startet allerede da å søke etter ny jobb. Jeg var innom noen arbeidsgivere samme dagen som jeg sto med lua i hånda hos min tidligere arbeidsgiver. Det gikk 1 måned så fikk jeg en telefon om at jeg kunne komme ett sted å begynne som vikar. Noe jeg takket ja til med en gang. Jeg hadde jobbet der i 3 dager før jeg fikk en telefon fra en arbeidsgiver jeg kun hadde sendt inn en åpen søknad til. Jeg hadde vært helt åpen i søknadene mine om hva jeg hadde gjort, samme var jeg på de intervjuene jeg var på. Denne arbeidsgiveren ga meg en jobb. Denne jobben har jeg enda, og trives kjempe godt.

Det jeg skriver er vel at du må aldri gi opp, selv om det ikke er mer enn en liten flekk av lys i det mørke. For om du har arbeidsmoral så skal jeg love deg at du kommer til å finne deg en jobb du trives med og du kan føle at du betyr noe. Både for deg og arbeidsgiver.

Start hvor du er, bruk det du har, gjør det du kan.
Avatar

Re: Arbeidsledig i snart 6 måner....

juli 25 2018 - 21:39
Jeg ble litt satt ut av innlegget ditt, fy søren jeg har mye respekt for deg.

Og tusen takk for at du svarte, det er utrolig godt å høre at det er folk som man ikke engang kjenner som støtter en på denne måten.
Avatar

California

juli 25 2018 - 22:13
Jeg setter pris på at mine feil kan hjelpe andre. Husk uansett hva som skjer, se fremover, ta med deg det positive av hver negativ situasjon, glem alt det andre. Bare reis deg opp å beveg deg fremover, det er mer enn nok. Ett museskritt om dagen er en seier.
Til forsiden