Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å komme seg ut av depresjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å komme seg ut av depresjon

nov 8 2015 - 10:06
Kort og godt: Er det noen her som har vært ordentlig langt nede i mørket, men som har greid å komme seg oppover igjen, og som kan si litt om hvordan de greide det? Jeg er garantert ikke alene om å ha lyst til å lese om det.
Avatar

Hei!

nov 8 2015 - 11:30
Vet ikke om dette er noe tips å høre på, ettersom det er det motsatte av hva min lege sa. Jeg var veldig veldig langt nede en periode pga lite venner, lite å gjøre osv. Legen mente jeg skulle prøve å akseptere at jeg var en del alene og tenke på at det er mange flere enn meg som hadde det slik. Jeg skulle gjøre dette fram til jeg fikk time hos psykolog (3 mnd. ventetid).

Det jeg heller gjorde, var å skaffe meg en jobb i tillegg til studiet, gå ut på byen (alene) for å bli kjent med nye mennesker og å gå på date med hvem vet hvor mange.. Jeg fikk utvikla meg sosialt, tjente penger og hadde alltid noe å gjøre istedenfor å sitte på rommet og la de mørke tankene komme. Nå (2 år senere) har jeg flere venner, flere planer og de mørke tankene kommer langt sjeldnere enn før.
Et annet tips er å trene. Har alltid trent mye, for jeg føler det blir som en pause fra alt. Trening utløser også ulike stoffer i hjernen som virker positivt på humør.
Lykke til :)

edit: må også legge til at jeg følte meg så bra at jeg avbestilte den timen til psykolog. Burde kanskje tatt den ettersom jeg fortsatt var litt deprimert når den timen skulle være. Du burde uansett prate med noen.
Avatar

2 tips

nov 9 2015 - 15:26
Dette hjalp meg hvertfall.

Skrive.
Skriv hvordan du har det og føler det. sier ikke at du skal skrive det til noen, bare skriv for deg selv. For noen ganger føles dte godt å bare få ting ut, selv om det bare er på ett ark (eller ett skriv på PC'n)
Jeg selv skrev faktisk en historie eller en slags novelle, og følte at det hjalp meg gjennom depresjonen. Da skrev jeg veldig personlige ting, og også om hendelser som hadde skjedd, bare med en liten vri. Skapte vel på en måte min egen verden der og følte jeg fikk god hjelp der.

Andre tipset er å rett å slett finne seg en venn på nettet, på fb, andre sosiale medier eller hvor som helst. da blir man bedre kjent med personligheten og kanskje utvikler det seg videre fra nettvenner til ekte venner. kanskje er det også sunt å melde seg på aktiviteter som tilbys der du bor, så kommer du deg litt ut å får noe annet å tenke på. Er du heldig finner du venner der. :)
Avatar

Kome seg ut av depresjon

nov 9 2015 - 20:36
Har tru på det med å finne ein middelveg, eller eit balansepunkt. Senke ambisjonar kan også vere bra. Men det kjem an på kva det er som har frambrakt depresjonen. Sjølv trenar eg ivrig, men sidan eg har kroppsarbeid er det dette som er hovudtreninga mi. Tilleggstreninga må ikkje vere større enn det overskotet som er att.
Noko anna som gjer godt er å vere open når det trengs. Å legge lokk på kjensler kan skape problem. Og til slutt. Ein har tid til det som er viktigast og best.
Avatar

gode tips...

des 30 2015 - 23:01
Her var det nå virkelig mange gode tips, da.... :)
Avatar

Re: Å komme seg ut av depresjon

jan 1 2016 - 17:28
For meg har medisin hjulpet meg mye samtidig som jeg har gått i terapi
Avatar

Re: Å komme seg ut av depresjon

jan 5 2016 - 00:50
Jeg ville anbefale deg å søke hjelp. Jeg har selv PTSD og tilbakevendende depresjon. Jeg har flere innleggelser og selvmordsforsøk bak meg, og jeg skulle alltid klare alt alene. Ble også mer eller mindre presset til ECT-behandling, noe som ikke har hatt noen effekt, og har ødelagt hukommelsen for evig og alltid. Det som reddet meg var da jeg endelig traff "rett" psykolog og de rette medisinene. Nå klarer jeg meg fantastisk bra til meg å være, så terapi og medisiner ble redninga for meg. LYKKE TIL! :)
Avatar

Tips

jan 6 2016 - 00:08
Jeg tror grunnen til at man ble deprimert i utgangspunktet kan ha litt å si her. Altså, noen får det helt uten grunn. For eks. som meg. Jeg har bipolar lidelse 2.

Men hvis du vet hva roten til depresjonen var, så kan det sikkert hjelpe å forsøke og fikse opp i det.
Ellers mener jeg det er viktig å ta en dag av gangen. Gå deg en tur mens det er lyst ute og se på naturen. Prøve å gjøre minst en ting hver dag. For eksempel skrive litt om du liker det, gå på kino eller se en film hjemme, prøv å komme deg ut av senga minst en gang om dagen. Det kan være bittesmå ting, noe som kan gi deg litt mestringsfølelse. for eksempel: "i dag klarte jeg å ringe en gammel venn". (haha) bare et eksempel.

Dette igjen har nok også noe å gjøre med hvor dypt deprimert du er. Ellers kan fysisk aktivitet hjelpe, prøve å få en sunn og stabil døgnrytme, samt tvinge deg selv til å få i deg nok mat og spise regelmessig. Selvfølgelig vil jeg råde deg til å snakke med en psykolog også.
Avatar

Takk for tips

feb 11 2016 - 20:19
Her var det kommet en del, ja. Takk skal dere ha.

Det stemmer sikkert at grunnen til at man ble deprimert, som helenenn sa, har noe å si. Det har selvsagt også mye å si hvor dypt nede man er.

For min del har det ikke vært noe spesielt som var utslagsgivende, større eller mindre grad av tungsinn og usikkerhet har vel vært der omtrent siden jeg var liten. Det er bortimot 40 år siden, og det er ikke blitt lettere med årene, slik man ofte hører at det vil bli.

Samtidig er det nok mange på disse sidene som har det mye verre enn meg. Jeg har samboer, jeg har barn, og jeg har en jobb jeg mildt sagt ikke alltid er like glad i, men som jeg står opp til og går på hver dag. Jeg betaler regninger og stiller opp på det jeg må stille opp på. Og jeg går til psykolog, men vil klare meg uten medisin.

Men jeg kjenner meg ofte tom, nummen og fastlåst. Og jeg trekker meg unna folk. Der kjenner jeg meg igjen i det naturnewbie skrev om hvordan du hadde det, og jeg lar meg imponere over at du klarte å gjøre det du gjorde. Jeg skulle gjerne ha greid å få til det samme. Men det sitter veldig langt inne for meg, og det blir ikke enklere med tiden.

Ellers merker jeg meg jo at et tips som går igjen her, er trening. Det har jeg også tro på. I går løp jeg en tur på mange kilometer, og jeg prøver å løpe litt lenger for hver gang. Det kjennes godt, og det burde jeg gjøre mer. Samtidig er det en annen del av meg som tenker at det ikke nytter uansett, så hvorfor orke.

Det er den stemmen jeg og mange med meg må prøve å få til å ti stille. Da hjelper det å høre fra andre som er, og har vært, i en tilsvarende situasjon. Så takk igjen, folkens, og skriv gjerne mer.
Avatar

til helenenn

feb 17 2016 - 18:10
Er det virkelig sant at man kan få en psykisk sjukdom helt uten grunn?
Avatar

til sendadalen

feb 23 2016 - 15:29
Jeg har hele livet vært en sprudlende, energibunt av et menneske, men det "smalt" for et år siden. Psykologen oppsummerer med "møtte veggen, fikk en kraftig tarminfeksjon og så depresjon". Jeg ville ikke mer - så ikke noe poeng I barnebarn, barn, jobb, hus, naturen - INGENTING!!!

Så gikk dagene - sengeliggende med mating av et familiemedlem, så ble det korte turer utenfor huset, så ble det korte turer til butikken, så ble det lengre gåturer, så ble det antidepressiva, så ble det opphold på AIR Rauland, så tok jeg bort antidepressiva da det var mange bivirkninger jeg ikke klarte.

Nå er jeg tilbake I full jobb - med MASSE "vondter" som bekymrer meg, men jeg klamrer meg fast - til jeg kommer hjem og får lagt meg etter middag.

Dette er så beinhardt at jeg kan ikke få sagt nok om det!!!! Tanken på å "gi opp" er tilstede hele dagen, men hva er å "gi opp" - kanskje det er å gi mer faan - og å akseptere situasjonen som den er.

Ikke vet jeg...............
Avatar

Re: Å komme seg ut av depresjon

feb 23 2016 - 17:20
senadalen: njææ, det ligger biologiske grunner bak psykiske lidelser i tillegg til hendelser osv som skjer i løpet av livet. Både depresjon og angst er arvelig feks. Hos de med angst fungerer feks ikke fight or flight responsen, Jeg har arvet depresjonen og angsten av morfaren min.
Avatar

Nå klarer jeg nesten ikke å slutte å smile

feb 25 2016 - 19:28
Jeg opprettet en anonym mailadresse og tok kontakt med skolens bibliotekar, siden han er en sånn person som på en måte har en sånn aura rundt seg som får meg til å føle meg trygg, og så klarte jeg ikke noenting annet enn å ønske smerten vekk så en dag på skolen siden jeg visste at om jeg ikke gjør noe for at de skal forstå at jeg er personen som bruker den anonyme mailadressen så kan det hende skolen aldri hadde lagt merke til min tilstand, så jeg begynte å skrive ned mye av det samme som jeg sendte til bibliotekaren på kladdearket jeg egentlig skulle bruke til skrivedagen siden den dagen hadde jeg skrivedag i engelsk men jeg klarte ikke å fokusere på oppgaven siden det eneste jeg klarte å tenke på var hvorfor er jeg fortsatt her? hvorfor er jeg ikke død enda? Osv jeg skalv følte jeg men det virket ikke som om noen la merke til det så bibliotekaren hadde gått til helsesøster med mailen fra meg og sagt at han ble veldig bekymret, og når de på skolen så hva jeg hadde skrevet på kladdearket mitt så gikk de også til helsesøster og jeg ble hentet av helsesøster og vi snakket resten av skoledagen og jeg følte bare en stor tyngde bare ble løftet av skuldrene mine.
Og nå er jeg bare så glad sånn ekte glede og jeg føler meg bare så sinnsykt bra
På kvelden den dagen så la jeg merke til hvor lett det var å bevege seg jeg følte meg seriøst så å si vektløs i forhold til hvor tung jeg følte meg når jeg sto opp samme dag.
Avatar

Re: Å komme seg ut av depresjon

feb 26 2016 - 22:41
til Lusi 4321.....så flott at du merka så tydelig forandring etter at du hadde fått snakka om problemene.......til ullsokk.....jeg vet ikke helt om jeg greier å tro på det der med at psykisk sjukdom ligger i genene, at du arver det etter f.eks. foreldrene, jeg tror nok at man kan være genetisk sårbar.....at man rett og slett har en sårbar personlighet, men jeg tror ikke på at man er født deprimert, jeg tror heller at det som skjer påvirker en, og dersom man lever med deprimerte/angstfylte mennesker rundt seg, så påvirker jo det, selvfølgelig.....
Til forsiden