Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dødsangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dødsangst

nov 27 2018 - 22:52
Både her og i gruppe hører jeg stadig vekk folk snakke om at de ikke orker å leve lengre. At de ønsker å ta livet sitt...

Jeg sliter med det motsatte, om en kan kalle det det... regelmessig dødsangst... en slags intens frykt, følelse av terror, for tanken på å ikke eksistere...

Kommer ofte når aldring og død snakkes om. Og forsterkes kraftig når jeg minnes på alt jeg har gått glipp av og ikke fått til på grunn av det andre jeg har slitt med alle disse årene...

Tør ikke snakke med noen om det, for er redd for at det "smitter"...
Avatar

Re: Dødsangst

nov 28 2018 - 01:33
Forstår godt hva du mener. Noen ganger har jeg selv følt litt på den samme frykten for å ikke eksistere - og dermed frykten for å dø. Men jeg har ironisk nok alltid vært delvis suisidal, så jeg er vanligvis komfortabel med døden. Det er bare enkelte ganger at tanken på å virkelig ikke eksistere, føles skummel.

Men denne frykten for å ikke eksistere går over med en gang jeg minner meg selv på de 2 følgende tingene:
1) Frykten for å ikke eksistere er kun en frykt mens man lever... Når man er død så er man ikke ved bevissthet lenger, og man er da ikke i stand til å frykte sin egen "ikke-eksistens".

2) Vi opplever "ikke-eksistens"/å være "døde" hver eneste natt. Hver natt når vi sover, er det enkelte "svarte hull" i bevisstheten vår, hvor vi bare sover uten å drømme noen ting. Vi er da rett og slett ikke ved bevissthet; det er som om vi ikke eksisterer under denne tiden, siden vi verken opplever denne tiden eller husker denne tiden i ettertid.
Og det er akkurat slik døden/"ikke-eksistens" er. Døden/"ikke-eksistens" er ikke noe annerledes eller skumlere enn denne drømmeløse fasen vi går gjennom hver natt når vi sover.

Men alt dette jeg har skrevet ovenfor, er kun gjeldende hvis man faktisk slutter å eksistere når man dør... Og hvis man ser med saklige, nøytrale øyne på alle funnene innenfor etterlivs-forskningen, så er konklusjonen åpenbar: det er høyst sannsynlig et etterliv. Indikasjonene på dette er så mange og sterke, at det er bedre dokumentert enn enkelte andre vitenskapelige funn som vi anser som "etablerte sannheter".
Problemet med etterlivs-forskning er bare at det er et så kontroversiellt tema i den moderne, ateistiske verdenen, at vi har satt en urettferdig høy standard for hvilke type bevis vi anser som gyldige. Jeg var selv en ateist mesteparten av livet mitt (før jeg ble agnostiker som jeg er i dag), så jeg veit veldig godt hvor lett mange av oss avfeier etterlivs-forskningen som rein ønsketenkning og tull - med mindre vi blir vist en nærmest 100% feilfri studie som uten tvil beviser et etterliv...
Avatar

Re: Dødsangst

nov 28 2018 - 06:21
Først og fremst må du akseptere at du har angst, deretter må du slippe kontrollen og akseptere av du som alle andre er dødelig.
Dessverre er det slik at de sterkeste opplevelsene er de negative og dermed de vi husker, angst er sammensatt, enten er man tilbøyelig til å tenke seg til angst eller så kan det være opplevelser som gjør at man blir rammet av angst.
Likevel det som kjennetegner angst er det sterke kontrollbehovet over noe man slettes ikke kan kontrollere.

Det starter gjerne med ett panikkanfall, panikkanfall er som kjent veldig fysiske, fight, run eller freeze, (sloss, stikk av eller stivne til), det fysiske seg skjer i kroppen da er noe vi normalt har innebygget i kroppen vår, ett overlevelses modus som er helt nødvendig å ha om man kommer i en situasjon som krever reaksjon.
Det man vet skjer i kroppen er at i ett panikkmosus, trekker blodet seg til de viktige organene og vekk fra de mindre organer som vi nødvendigvis ikke trenger for å forsvare oss, hjerte slår raskere, musklene får mer blod, vi ser bedre og hører bedre for å nevne noe, mange beskriver prikkinger og nummenhet i huden , lysfølsomhet og lydfølsomhet, høy puls som de feiltolker til ALS, Hjerteinfarkt, slag, etc etc etc etc.
Ja det er rett og slett veldig fysisk samt alle hormoner som flyr rundt i kroppen helt opp til to timer etter ett anfall.

Siden vi sjelden er i fare i vårt trygge samfunn, får det oss til å tenke på og finne forklaringer til de fysiske reaksjonene vi hadde, vi begynner å tvile på vår egen helse, sykdom og døden som igjen er med å vedlikeholde at er på alert og i pankikkmodus som vedlikeholder angsten .
Avatar

du trenger ikke være redd

des 15 2018 - 12:15
Du trenger ikke være redd for døden kjære deg. Bevisstheten er ikke et produkt av hjernen viser mer og mer forskning. Vi er mest sannsynligvis bare en mottaker. Dette er fakta. Les om Nær døden opplevelser, på youtube, betegnes som NDE på engelsk. Schrødingerskatt på NRK har også hatt en dokumentar om dette. Gud hadde ikke latt oss lide, for så å gjøre det hele helt svart etterpå. Søk også på Eben Alexander som har hatt en fantastisk nær døden opplevelse.
Til forsiden