Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Irritabel/angst/depresjon/frustrasjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Irritabel/angst/depresjon/frustrasjon

nov 7 2012 - 01:34
Er inne i en tung periode, å er så deprimert å ute av meg. Typen er ikke en av de som forstår sånt som dette så han er det ikke vits å prøve snakke med, prøvd tusen ganger uten hell for "hjelp". Får kansje ett klapp på skuldra eller en klem, så er det liksom greit. Vet ikke lenger hvor jeg skal plassere alle tankene mine og ALT. Føler meg så *aleine* og ute av kontroll for tiden. Føler meg så irritert å nesten redd for å skade de rundt meg. Føler meg så hjelpesløs å dum. Har lyst grave meg ner å aldri komme frem igjenn. Herre gud, vet ikke engang hvor jeg vil med dette innlegget.

Strevd en god del før med depresjon å angst. Når jeg gikk til hjelp, følte jeg at alt ble værre da de presset alt mulig på meg som jeg ikke ville. Følte meg så fri etter at jeg fikk sønnen min for da var det pluttselig stopp på maset. Savner apsulutt ikke den "hjelpa" demmes. Men nå er jeg så deprimert. Føler ikke jeg har en dr*** her i livet. Alt jeg ønsker meg flyr bare forbi som om det ikke finnes. Det å kunne ha sitt egent hus, en flott familiebil, en jobb jeg kan trives i. Hva f *** skal det bli av meg ? ! jeg vet ikke engang hva jeg kan for noe, hva jeg vil for noe. Jeg føler meg så fortapt å blank i apsulutt alt. Når foreldra til sambo snakker om ting, så har ikke jeg peil på en forbanna dr***! Føler meg så sabla dum i alt. Nå irriterer jeg meg over hvorfor alle "veninnene " mine får alt jeg ønsker meg. "veninner" fordet jeg ikke vet hvem som er veninnene mine engang! Ah.. hver bidige dag sitter jeg her i dette f *** -leie huset som er så lite at vi omtrent sitter oppåhverandre . Har f* ** ikke ett egent rom som det går ann å finne på ting i om det blir for mye av hverandre. 24/7 sammens med gubben å ser på tv, mens jeg drømmer meg bort om å få hus/bil/en større familie/ett liv! Så kommer jeg til virkeligheten å innser at vi ikke har jobb, ikke har råd til en dr **. At vi sitter oppå hverandre hver dag. At jeg såvidt orker tanken på å gå utafor døra fordet jeg graver meg ned inni all møkka her! Jeg er f* *** så lei hele forbanna livet mitt. Å vet snart ikke hva jeg gjør! Æsj, syte innlegg! Men å bestille time til legen hva fader hjelper det når de kun presser en hel haug av dritt en ikke har lyst til, på en.

Har kikket etter jobb, men vet ikke hva jeg tørr. Vet ikke hva jeg vil! Men i mars/april må jeg ha finni en jobb for ellers kommer nav pressende på med en haug av ting igjenn som jeg ikke vil. Var så en lettelse å få permisjon fra NAV! nå gruer jeg meg alt til hva jeg skal å prøver finne jobber. Men vet ikke engang hva jeg vil for noe, eller i det hele tatt hva jeg tørr! Jeg har lyst jobbe for å ha råd til alt jeg ønsker meg men vet ikke lenger åssen jeg skal tørre eller klare det. De tidligere jobbene jeg har hatt har typen mått være med for at jeg sku tørre dra på jobb. Åssen skal d nå gå som vi også har en sønn som trengs å tas hånd om.

Savnet om å ha ei besteveninne som en kan si alt til å finne på alt sammens med. Håpet om å kunne ha noen /noe i livet som betyr veldig mye! Har jo sambo, men fader er veninnene mine blitt av! Åssen veninner er det jeg har egentlig
Det å prøve virke så likeglad å d * * * i alt å alle er fader ikke lett. Det å se alle rundt en kose seg å ha det så bra, mens en anna sitter innesperret med en haug av tanker som f ** n ikke forsvinner for en har det ikke bra nok til å tørre å gjøre noe med det. Jeg har virkelig prøvd så mye, så lenge! Men kommer ingen vei. I perioder er det så lett som om jeg aldri hadde hatt problemer, men andre perioder er det som om livet mitt er ett rent h æ ****.

Jeg vil ha ett nytt liv!!! Jeg vil forandre meg, forandre alt jeg har! Jeg er så lei av å føle meg feit og stygg, lei av å ha ett lite hus, lei av å ha en falle ferdig bil. Lei av at alt skal være rot og mitt ansvar! Jeg ønsker at ting skal gå bare litt lettere OG uten all frustrasjoenen! Føler meg så enormt lita og hjelpesløs. Å jeg skal liksom være ett godt forbilde til unga! Jeg vet ikke lenger om jeg takler meg sjøl engang oppi alt!
Til forsiden