Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst er et fengsel!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst er et fengsel!

nov 3 2012 - 19:39
Hjertet banker, uroen blir bare verre og verre. Man vet at man må bryte "kjeden" ved å ikke la angsten få overtaket, men man sitter der som paralysert og tør ikke gjøre annet enn å puste. Pusten blir raskere og raskere! Panikken stiger. Hva gjør man nå?

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg befinner meg i et evig angsthelvete (unnskyld uttrykket!), og det blir stadig bare verre og verre. Jeg har bedt fastlegen min og poliklinikk om å få medisin, for jeg er så redd. Det forsvinner ikke, og når tvangstankene om at det er bedre å dø overskygger alt, fordi da slipper man å ha angst, da er det faktisk fare på ferde.
Inntil videre får jeg ingen medisin. Fastlegen min er helt ny. Poliklinikken er helt ny. "Du må vente sånn vi kan vurdere deg!", er beskjeden man får.
Tilbake sitter jeg å slukker angsten med et glass alkohol. Roe nervene, heter det på fint. Men, det går ikke an å roe nervene, i alle fall ikke mine, med kun et glass.

Så da blir det sånn da?
At man bare må ta det som det kommer?
Jeg har i alle fall gjort mitt. Bedt om hjelp!
Så håper jeg hjelpen kommer tidsnok.
For tankene begynner å bli farlig plagsomme og ekle.
Og jeg blir bare mer og mer redd, og deprimert.
Angsten er mitt fengsel!
Når slipper jeg ut i det fri igjen, sånn jeg kan leve normalt?

Avatar

Re: Angst er et fengsel!

nov 3 2012 - 19:58
Alle som har kjent på angst kjenner seg nok veldig igjen her. Det er jo klassisk at en kommer inn i angstens klør totalt uvitende om hva det er eller hva e bør gjøre. Og da er det vidderlig ikke særlig rart at en får panikk i tillegg.

Å medisinere vekk angsten er et forståelig valg. For det er grusomt rett og slett å ha angst. Det er dog helt nødvendig å få denne angsten fordi det kommer til å være din læremester en god stund. Og det du vil få lære av dette er utrolig verdifullt. Det ser jo helt på trynet ut at det er en bra ting med all denne angsten, men det er sakens kjerne. Angsten er en helt nødvendig del av deg og din utvikling. Jo før du innser dette og begynner å spille mer på lag med angsten din, jo raskere vil du få tilbake kontrollen i livet ditt.


Du sier du har gjort ditt og bedt om hjelp. På sett og vis har du litt rett der. Jobben som venter på deg er dog langt større enn hva som kommer fra hjelpen du spør etter innen det profesjonelle. Du trenger å gjøre en egeninnsats på siden også, og det vil være tjent med å komme i gang med dette så fort som mulig. Ting går veldig sakte når du skal igjennom systemet og det kan saktens også hende at ting vil bli verre før det blir bedre.

Ingen grunn til å få hetta over det da. Angst er nemlig ikke farlig selv om det kjennes slik ut.

Tankene som kommer er en del av undertrykket input som du ikke har behandlet. Du har ikke sett ting for hva det er og forholder ikke deg til det som kommer inn på en fornuftig måte. Det vil da komme uttrykk som du kanskje ikke kjenner igjen og som kan være brutale og skremmende. Så lenge det er tanker så trenger du ikke tenke så mye rundt det. Det er bare når ting går over i handling at en må reagere raskt. Og det er faktisk ganske sjelden med mindre du er en veldig impulsiv person til å begynne med.

Du trenger å la tankene få lov til å få mer spillerom. Også de tankene som er mørke og ubehagelige. For selv om de er en del av deg så er det ikke dette som definerer deg. Gi dem aksept og ta tilbake kontrollen! Så ser du at det handler mer om fokus enn hva som er inne i hodet til enhver tid.


Du kommer ikke til å gå tilbake til livet som normalt. Det bør du slå fra deg med en gang. Du kommer til å komme styrket ut av dette og få en hverdag som er bedre enn hva du betegner som normalt. For med alt du lærer på veien vil du inneha en innsikt som du ikke hadde før. Og den vil hjelpe deg med å navigere bedre i forhold til deg selv fremover.

Så se ikke så mørkt på det hele. Det er litt av en tur, ja, men en tur som er helt nødvendig og som det kommer mye positivt fra.

Når du trenger support og ting er forferdelig kan du få all den support du trenger bare du spør om den. For mange går veien paralellt med deg, og mange har gått den før deg.
Avatar

Re: Angst er et fengsel!

nov 4 2012 - 09:11
Må virkelig si at det du skrev, Johnny.. Det hjalp meg veldig akkurat nå! TAKK :-)
Kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver her Sunchilla! Og vi er nok helt sikkert ikke alene om den følelsen, nei. Jeg er ikke på det punktet at jeg ønsker å dø, fordi døden skremmer meg litt også.. Men den følelsen av panikk når angsten bygger seg opp og følelsen av å på en måte være fanget. Jeg føler meg på ingen måte fri av å leve slik jeg har gjort halve livet. Kjip følelse, MEN nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg kjenner angsen ganske godt, kjenner symptomene, vet hva som skjer og på en måte hvorfor. OG jeg vet veldig godt at det ikke er farlig. Det hjelper jo litt, men på en måte føles det som en fattig trøst da jeg ikke er der at jeg får til å utfordre angsten så mye på grunn av at det er SÅ slitsomt og SÅ ubehagelig.. Det vil jeg nok trenge profesjonell hjelp for å gjennomføre. :)

Men igjen, det du sier Johnny.. Om at vi vil komme tilbake til livet og vil ha erfaringer som vil berike livene våre enormt. Det tror jeg på, men er en sannhet jeg faktisk glemmer innimellom. Godt å få den påminnelsen. :-) Gir enormt mye motivasjon og håp for fremtiden.
Avatar

Re: Angst er et fengsel!

nov 4 2012 - 14:38
Johnny 81:

Takk for svar!
Noen ganger er angsten utløsende av ytre eller indre faktorer, men de gangene den dukker opp fra intet, da kan man ikke gjøre så mye med det. Å leve med det, og tenke at angsten skal styrke en, er noe jeg forsåvidt er enig i. Men, så kommer det til et punkt hvor man ikke kan styre angsten på den måten du henviser til, og dette gjelder da blant annet når angsten er forårsaket av f.eks. fysiske sykdommer i kroppen.
Dette er jo ikke noe man uten videre kan forebygge selv uten medisinsk hjelp.

Jeg er tilhenger av at man skal utfordre angsten til en viss grad, for å prøve å overvinne det som kjennes redselsfullt ut. For eksempel kan man ved angst for å møte folk, trene seg på å nettopp ta kollektiv trafikk, gå på butikken.....Men at dette gjøres på en kognitiv måte, hvor man tar der gradvis, og da helst sammen med en person man føler seg trygg på.

Men, så er det nettopp dette med angst som kommer f.eks. fra hormonelle forandringer i kroppen. Der adrenalin og kortisol utgjør en faktor som tilsier at man har et enormt angst og urofølelse, uten at man kan styre dette selv.

Det er nettopp derfor angst er så komplisert. For ofte forbinder folk angst med noe som er utslagsgivende pga. en traume/situasjon som har vært vanskelig, men noen ganger kan faktisk angst/uro være utslagsgivende pga. for mye/for lite stoff i kroppen.
Og DA er det frustrerende når man ikke har styring!

Men, jeg synes innlegget ditt absolutt var verdifullt og meningsfullt!

Min angst vet jeg ikke helt hvorfor kommer. Det kan være både psykisk og fysisk, at jeg delvis ubevisst er med på å forårsake angsten/uroen selv. Men, noen ganger føles det overhode ikke sånn.
Uansett er det noe jeg ønsker å komme til bunns i, da det sliter på kropp og sjel. Man blir totalt utmattet og sliten i både hode og kropp, og jeg personlig trenger mye hvile etter et angstanfall.

Betablokker er faktisk noe som har funket for meg tidligere. Noen som har hatt nytte av dette selv?

Takk for svar!
Til forsiden