Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Panikkangst- din erfaring

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Panikkangst- din erfaring

okt 29 2012 - 23:53
Hvordan er din erfaring med panikkanfall? Er det noen lys i tunellen? Bruket dere medisiner. Selv bruker jeg effexor 150mg daglig. Klarer dere å jobbe? Jeg har vært dykemeldt 50% i 1.5mnd nå. Er usikker på om jeg skal/bør gå rett på 100% igjen til torsdag. Hva gjør dere for å håndtere anfall? Kan man bli kvitt denne dritten og leve normalt? Og er det noen som har erfaring med frivillig innleggelse på sykehus?
Avatar

Re: Panikkangst- din erfaring

nov 3 2012 - 07:37
Hei!
Dessverre vet jeg godt hvordan tilværelsen med panikkangst kan være. Jeg har hatt dette i flere år nå, i større og mindre grad.
Jeg gikk tidligere hos en psykolog, har god erfaring med det og lærte da mye om hvordan jeg kan takle dette og hva som faktisk skjer under ett angstanfall.

Ja, det er altså lys i tunnellen :-) Jeg er ikke kvitt panikkangsten, men jeg lever greit med den. Jeg har lært meg å kjenne igjen symptomer før anfallet bryter ut, og har blitt ganske god på å takle anfall. Jeg har også alltid Sobril (15 mg) tilgjengelig, hvis det skulle bli behov. Men bare det å ha det tilgjengelig er hjelp nok i seg selv, så jeg bruker det svært skjeldent.

Jeg deler gjerne de rådene psykologen lærte meg, og som har hjulpet meg godt:
Når anfallet kommer er det viktig og ufarliggjøre det og å avlede tankene.
Si til deg selv at "dette er ikke farlig, det er kun ett panikkanfall"
To effektive avlednings øvelser:
1: Begynn å gå raskt, og fortsett med det en 15 min tid (du vil etterhvert finne ut hvor lang tid du trenger). Du vil da kunne "styre" pulsen ved å gå i jevn rask gange. Har du anledning er en tur ut det beste. Men det er ikke alltid mulig å få til det, da går du innendørs.
2: Se på postkort/bilder. Dette høres kanskje rart ut men det fungerer. Du må planlegge dette litt. Kjøp noen få (foreslår 5 stk) postkort som du liker. Gjerne av natur, steder du har vært på ferie, dyr du liker eller annet du forbinder med noe positivt. Disse kortene oppbevarer du i en konvolutt og har alltid tilgjengelig. Kan være praktisk med flere sett med kort så du kan ha de på forskjellige steder.
Når panikkanfallet starter tar du umiddelbart frem kortene og blar i disse i hvilket tempo du ønsker. Kanskje blar du først kjappt gjennom dem noen ganger for så å bruke mer tid på hvert enkelt.
Poenget med dette er å tilføre hjernen positive bilder veldig konkret. Man stimulerer da hjernens velvære-senter som igjen er med på å senke stress/puls og sette i gang ett"utslipp" av endorfiner (endorfiner er kroppens eget smertestillende som også virker beroligende).
Kanskje virker ikke dette "kort-trikset" første- eller andre gang du prøver det. Men gi det litt tid, det har med tilvenning og øvelse og gjøre.

:-)
Avatar

Re: Panikkangst- din erfaring

nov 4 2012 - 15:18
Hei!

Panikkangst er jo absolutt ingen god følelse å ha, og siden det oppstår plutselig er det veldig ofte vanskelig å forutsi hvilke løsninger som er best der og da.
Jeg støtter de gode forslagene som ble gitt av "Denderlion". Det er sånn at dess mer fokusert man blir på panikkangsten, dess mer forsterket blir angsten. Så man må på en måte prøve å bli bevisst på hvordan man kan finne en metode som funker for seg selv, der man kan bryte mønsteret når panikken begynner å "boble" innvendig.

Noen ganger er det ikke like enkelt å få styring på en panikkangst, og det blir ofte mer dramatisk enn forventet. Man kan oppleve at man ikke får nok pust, og hyperventilering er noe som oppstår. Det igjen fører til mer panikk, da man føler man ikke får tilstrekkelig oksygen, og man får panikk for panikkangsten. En vond sirkel!

Når det gjelder medisinering så er det individuelt for hver person på hva som funker best når det kommer til lindring av panikken. For noen funker det med sobril eller vival, for andre kan en Truxal være med på å dempe det litt. Jeg for min del har prøvd ut betablokker, som opprinnelig gis til hjertepasienter. Disse betablokkene er med på å senke adrenalinnivået i blodet, som er med på å senke stress/uro/angst. Men, jeg anbefaler deg at du finner ut hva som er best for deg i samråd med din lege, da dette er veldig individuelt.
Men, medisin er absolutt en måte som kan virke som hjelpemiddel.

Du spurte om erfaring med frivillig innleggelse?
Mener du i forbindelse med panikkangst?

Jeg vet at ved en frvillig innleggelse så skjer dette ved at du blir henvist via din fastlege til en avdeling. Når du kommer inn på psykiatrisk avdeling må du gjennom en ny vurdering av overlege på sykehuset. Dette er fordi alle har rett på en "second opinion". Det vil si at en lege på avdelingen hvor du søker om innleggelse har rett til å vurdere deg på nytt, for å se om innleggelse er nødvendig eller gunstig. De fleste ganger vil nok en frivillig innleggelse gå helt fint, men noen ganger kan legen konkludere med at en innleggelse ikke er mot sin hensikt. Han vil da anbefale at du henvises videre til poliklinisk behandling.
En frivillig innleggelse er jo ganske forskjellig avhengig av om du søker deg inn på en akuttavdeling eller en langtidsavdeling. Ved en akuttavdeling er gjennomsnittet på antall liggedøgn ca. 1-2 dager. Man kan ofte lett bli en svingdørspasient på disse akuttavdelingene dersom det viser seg at det mest gunstige ville vært en langtidsavdeling. En avdeling hvor man kan være over en lengre periode (fra uker til mnd.) og jobbe mot et mål (f.eks. å finne strategier for panikkangst og medisinering).

Min anbefaling er å klare seg uten innleggelse dersom man har et hjelpeapparat rundt seg som kan fungere som støtte i de tyngste perioden, MEN dersom en innleggelse føles mest sikkert for å unngå panikkanfall og de komplikasjoner de kan føre med seg (f.eks. selvskading og impulsive handlinger) - så anbefales selvfølgelig dette. Det viktigste er å få hjelp tross alt!

I noen kommuner har de noe som heter Distriktspsykiatrisk = DPS. Her er det mulig å søke om planlagte innleggelser. Altså innleggelser som blir planlagt periodevis gjennom en eller flere ganger i løpet av året, for å være med på å forhindre akuttinnleggelser på sykehus. Det som er positivt med dette er at du kan være med på å forebygge din problematikk, ved at du har innleggelser som foregår systematisk, hvor du jobber med bestemte mål.

En frivillig innleggelse er jo selvfølgelig fri i den forstand at ingen kan holde deg tilbake dersom du finner ut at du vil hjem igjen. Men, avhengig av hvilken avdeling du er innlagt frivillig på, så vil nok mange avdelinger ha lukkede dører, og enkelte personer kan være svært syke.
Jeg har vært innlagt frivillig flere ganger, og anbefaler dette kun dersom du ikke føler deg trygg nok hjemme og dersom du synes det er for skummelt til å være alene hjemme når du får panikkanfall.
En frivillig innleggelse gir en for det meste bar tid til å ta et pust i bakken og hvile ut, før det bærer rett ut igjen. Ved utskrivelse vil overlege ved avdelingen prøve å finne ut om der er andre hjelpetiltak som kan settes i gang (f.eks. henvisning til poliklinsik oppfølging, medisinering, henvisning til kommunale helsetjenester...osv.).

Min erfaring er at en frivillig innleggelse er bedre enn en tvangsinnleggelse. En frivillig innleggelse handler jo tross alt om at det er du selv som tar styringen og ønsker å få hjelp. En tvangsinnleggelse (som blir det motsatte) handler om at du er for syk til å ta dine egne valg, ergo blir de valgene som blir tatt gjort av andre. Så beste forutsentingen er jo selvfølgelig å legge seg inn frivillig, for da bestemmer man mye mer over sin egen situasjon.

En frivillig innleggelse kan være med på å skape de trygge rammene man trenger i enkelte perioder. Man får omsorg, en seng å sove på og noen å prate med. Noen ganger kan sånt gjøre underverker i løpet av kort tid....:)

Lykke til framover!
Avatar

Re: Panikkangst- din erfaring

nov 4 2012 - 23:03
Takk for svar og forslag Denderlion og sunchilla :)

Jeg har nok lært meg endel om angst igjennom årene, da angstanfallene startet for 14 år siden.(Samtidig med depresjon). Kjenner symptomene før et anfall og vet hvor UFATTELIG slitsomt / grusomt det er både under og etter anfallet. Man får angst for angsten. I løpet av de 14 årene har jeg brukt medisin til og fra. Nå har jeg gått til psykolog i flere perioder, maks 1 gang i uka. Blitt på nytt henvist til psykolog, i kø. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Føler at jeg har forsøkt "alt". Medisinen er det som holder meg i livet. Man blir oppgitt når man får tilbakeslag og nok engan må hive i seg tabletter for å opprettholde et normalt liv som jobb og sosial omgang. Jeg kommer til å blit feit som bare det, men prøver å trene :)


Vet dere om en blir mer sukkeravhengi ved å gå på effexor o.l ?

P.S. Jeg leser forøvrig boka "Trange rom og åpne plasser" av Torkel Berge og Arne Repål. Kan anbefales!
Til forsiden