har spiseforstyrrelse, prøvd cbt-e flere ganger uten virkning, dps ska avslutte meg uten å si koffer, kaste av og te opp i dusjen med vilje når eg e hjemma og e full i magen itte å ha spist, snuse en del itilegg, mye blodtrykksfall, svimmelhet, magesmerter, veide per nå mellom 68-70 kg men vil ned på 35 kg, er 173 cm ca. og så besvime eg nesten flere ganger i mnd pågrunn av mensen.. har gått ned 12-14 kg siden slutten av februar ifjor, ser fortsatt like feit ut.. får heller ikkje hjelp te non verbale lærevansker, asperger, eller konsentrasjonsvnasker eller suicidal atferd, ska gå påbygg eller vg3 studie naturbruk te høsten, dps brydde seg kun om mat.. og fokuserte egt aldri på koss eg egt hadde det.. og eg mistenke add/adhd men bup ville ikkje utrede for det.. men eg har konsentrasjonsvansker så ikkje e normalt. dps brydde seg heller ikkje om selvmordsforsøkene og sa bare at de fleste så prøve havne hos lege, sjukehus, legevakt eller at noen finne de. eg gir opp. er ikkje sjuk nok!!!!

Har du vært i kontakt med Pasientombudet?

Kjære deg, Regitraktor!

Jeg snakker her bare ut fra min egen erfaring, og er overhode ingen ekspert.

Det virker som du står foran valg om å utvikle videre din spiseforstyrrelse, du vil ned i vekt som ikke er forenlig med et godt liv. Har du prøvd å spørre deg selv hvorfor du vil dette og om dette vil føre deg dit du tror? For å si det kort, jeg synes du er helt på ville veier for å få et godt liv med de ønskene om å gå ned i vekt.

Du nevner ingen i livet ditt, har du et fornuftig menneske du kan snakke med som vil deg vel? Du er i videregående skole-alder. Har du en slektning, en nabo eller helsesykepleier du kan snakke med? En som vil deg vel vil kunne hjelpe deg vekk fra disse tankene om at du skal utvikle spiseforstyrrelsen din og heller hjelpe deg til å tenke friske tanker i stedet.

vell, begynne eg samme vgs som eg gikk på iår så va helsesykepleieren på skolen 4 timer i mnd men hu hjalp ingenting.. hadde noen på skolen eg stolte på..

Det handler til sjuende og sist om at du må hjelpe deg selv. Men at noen kanskje kan hjelpe deg på veien til sunne, friske tanker i stedet for de spiseforstyrrede tankene dine.

Du nevner naturbruk, mange finner god "terapi" i naturen. Du har kanskje noe der du kan bruke også?

Er ikke lett å hjelpe meg sjøl når folk alltid ska kommentere på d og hvis eg gjør meg sjøl endå sjukere så e d dårlig d o..

Hvis det kan være til noe trøst, så er du ikke alene om å ha det vanskelig. Men kanskje du kan prøve å være litt mer snill mot deg selv, for det fortjener du og det trenger du. Da mener jeg å gi deg selv gode livsbetingelser så du kan utvikle deg i frisk retning. Gi blaffen i de syke tankene og la kroppen din få nødvendig næring og la den få vokse seg sunn og sterk. Du vil komme langt lenger i livet ved å velge det. Ingen, ingen, vil belønne deg for å utvikle spiseforstyrrelsen din.

Du er ikke ukjent med naturbruk, hva med å ta med deg god nistepakke og ta deg noen turer ut i naturen? Den kommenterer ikke annet enn med f eks friske vindpust, duggfriskt regn, vakre blomster. Du er en del av denne vakre naturen selv. Tillat deg å glede deg over det som er godt i livet. Gi deg selv gode vaner med det, og la de blomstre. Du har masse flotte ressurser, bruk dem godt!

Masse lykke til!

Hvem er disse folkene som alltid skal kommentere? Hvorfor tillater du dem å være tilstede i livet ditt?

om du så går ned til 35 kg, så føler du deg ikke noe bedre eller annerledes og det eneste du oppnår er å bryte ned kroppen når du blir veldig undervektig. Men jeg ville stått på for å få hjelp med alt det andre du strever med, anoreksien er jo et symptom på at du generelt sett ikke har det bra. Få noen voksne, foreldre eller andre, til å kjempe for at du får riktig hjelp. Hvis du ikke har noen voksne som forstår deg og hjelper deg, kan du kanskje starte med en time hos fastlegen der du forteller om alt du strever med og at du ønsker hjelp. Ønsker deg lykke til.

Det e foreldrene mine så kommentere.. så dei e egt med på å vedlikeholde sf-en min og blir forbanna når eg blir sur når de ska lage seg mat når eg spise..

Den opplagte løsningen her er jo å flytte hjemmefra...

Har ikkje økonomi te d og får ikkje lov