Hei, jente på 18 år.
Har slitet med under vekt i flere år. Veier for øyeblikket 43 kilo, og merker på kroppen hvor mye det tar på.
Jeg kan synes jeg selv er for tynn og trenger og spise mere, men jeg klarer ikke å få meg noen mat. Jeg blir bare kvalm av å spise og derfor spiser mindere og mindere. I tillegg så klarer jeg ikke å legge på meg når jeg spiser mye, og selvtilliten får nedover og nedover når det skjer. Som ender opp med at jeg ignorerer mat. Kan i blant gå en hel
Dag uten og spise for jeg later som jeg ikke har tid til det og at jeg kan heler spise i morgen.

Vil så gjæne gå opp i vekt, men får det ikke til.

Har du vært hos lege og sjekket om det er noe du kan få hjelp med der? Hvis ikke så vil jeg anbefale det, før det blir verre for deg. Er ikke meningen at du skal streve med sånt alene!

Masse gode ønsker til deg fra meg!

Har prøvd med hjelp før med det funket ikke så bra. Så sitter ganske fast hvis man skal si det sånn

Ikke gi opp, prøv igjen!

Det er ikke uvanlig at det må flere forsøk til for å finne ut av de psykiske utfordringene våre, samme hva de måtte være, og det kan ha mye å si hvem vi behandles av (hva slags kjemi vi har med terapeuten f.eks.) og hvilke metoder som brukes. Jeg vil tro det er noe som også gjelder under behandling av en spiseforstyrrelse.

Så hold på motet og snakk med noen som kan hjelpe deg i gang med videre behandling!

Det som er flott med deg Black fish, er at du mangler en del av vanlige symptomene på spiseforstyrrelse som jeg har hørt om. Nemlig, du ser at du har for lite på kroppen, at du er for lett, du ser behovet for å komme opp i normalvekt og du vil gjerne bli frisk. Altså har du beholdt fornuften og vurdringsevnen.

Det er mulig å bytte fastlege på nettet, google opp f eks "bytte fastlege". Byttet gjelder fra og med den neste kalendermåneden, f eks hvis du bytter før utgangen av 28. februar så får du den nye fastlegen fra 1. mars.

Jeg vil anta at gjennomsnittlig er yngre leger mer skolert i spiseforstyrrelser enn eldre. Hvis du har med deg en person til legen er det vanskeligere for legen å ignorere behovet ditt, og du har rett til å ha med deg en person du velger inn til legen. Men det er veldig viktig at du forteller legen alt hvordan du har det, ikke gjem bort noe så legen forstår alvoret.

Som gummihjerte sier, ikke gi opp!

Fast lege skal byttes, for den jeg har nå sier bare gi det tid, og det hjelper ikke noe særlig. Når man trenger hjelp her og nå, og til å med veit det selv at jeg trenger hjelp.

Har slitet med dette i mange år, og det har aldri slått meg tanken at jeg ikke har snakket med den som faktisk kan hjelpe meg sikkelig med dette. så er vel vært en forsøk å prøve ut det. Kan jo for all del hjelpe masse, hadde kunne vært så fint å være i grei vekt for en gang skyld.

Takk folkens skal stå på:-)

Jeg kan se at det er litt tid siden innlegget er skrevet, og lurer derfor på om du har det bedre nå?

Mange av symptomene du beskriver er veldig vanlig i perioden når man skal venne kroppen til å spise mer. Når man gå lengre tid med lavt matinntak, så reagerer kroppen med å gjøre magesekken mindre. Og da vil man reagere med kvalme når man spiser igjen. Dette vil gå over med tid, men det krever at man går igjennom en ubehagelig periode både fysisk og psykisk i starten. Det er derfor viktig å spise mange, små måltider i løpet av dagen i starten så det ikke blir for mye på en gang.

Jeg er selv på venteliste til behandling i psykiatrien, for en atypisk spiseforstyrrelse med bulimi, anoreksi og overspisning pent blandet sammen.

Hvis du vet du har spise problemer såå ser jeg ikke helt problemet ditt , de som har det været vet ikke at de har det , bare spis mye mat , en kropp er en kropp

En kopp er ikke bare en kropp, er ikke alltid kroppen vil følge med huet. I alle fall det jeg føler. Men kroppen begynner endelig å høre etter og gå opp i vekt.

Med mye slit og tvinge meg selv til å spise når jeg ikke er sulten, har hjulpet mye. Endelig fått tilbake følsen å være sulten og ha lyst på mat.
Selv om jeg ikke har fått noe hjelp på noen front, så har jeg på et mirakel klart å gå det til. Det som jeg trodde var umulig å gå opp i vekt. Man kan jo kalle det for et lite mirakel og frem skritt.

Det hjalp mye å ikke måtte ha så mye mot stand i hverdagen og kunne fokusere mere på seg selv, Og heler ta tid til å spise om det så tar en time å tygge det ned. Kanskje ikke den beste måten å gjøre det på. Men blir lit slik når man er sta og skal fikse alt selv.

Så nå går vekten oppover endelig og man får bare håpe det går oppover en stund til.

Hei, igjen. Så godt å høre at du kjemper for å få det bedre. Det er en vanskelig tid for deg både fysisk og psykisk kan jeg tenke meg, og det er ganske så normalt. Du må bare fortsette med å spise jevnlig, som jeg skrev i forrige innlegg. Om du trenger noe inspirasjon, så har jeg en link til noen kostplaner som de bruker i behandling av anoreksi på sykehus. Den er riktignok fra et dansk sykehus, men det er bare til å bytte ut noen av matvarene med norske, eks. rugbrød med alminnelig brød etc.

Jeg vil anbefale at du startet på 1800 og ser hvordan kroppen har det med det. Går det fint, vil jeg så øke til neste kostplan etter et par dager, og deretter øke igjen når du føler at kroppen kan tåle mengden av mat. Mange trenger over 3000 kcal når de er i behandling for undervekt, fordi at kroppen bruker utrolig mye energi på å bygge seg selv opp igjen og mye av energien i maten går med til alle de prosessene i kroppen som skjer i forbindelse med det.

https://pri.rn.dk/Sider/10847.aspx

Noen legger på seg lett, andre sakte og omvendt. Noen har høyt stoffskifte, noen har lavt, noen har dårlig fordøyelse, noen har god osv...