Da jeg var liten var det mye konflikter rundt middagsbordet så jeg ble veldig lei meg og dro på rommet mitt og var der resten av dagen uten å spise og dette går igjen i voksen alder der jeg blir trist når jeg skal spise og klarer ikke å spise. Føler på en måte at jeg ikke fortjener å spise. Kan det skyldes depresjon, angst eller spiseforstyrrelser? Jeg er så usikker. Etterhvert med årene så begynte jeg å bare ligge i sengen hele tiden og nektet å stå opp for å spise og bare gråt. Jeg tror jeg gikk inn i en depresjon den tiden. Men hvorfor det er slik idag som voksen synes jeg er vanskelig, føles nesten som jeg er tilbake til den tiden

Men noe som kan kanskje hjelpe er å lage nye posetive minner rundt middags bordet.

Det kan være så enkelt med å lage en smily eller hjerte med en saus/ketchup/dressing på tallerken. Kan også gjøres enda mer fancy og tidskrevende. Eks skjær pølsen i 2 også kutter halvies inn som et kryss. Da du steker de ser det ut som mini blekkspruter, kan også kjøpe masse former. til å lage panda ris og grønnsakformer. Gjøre måltiden morsom og da får tanken i et annet gir en fortiden.
Kan også hjelpe å bytte til farge du er glad i, som en ny duk eller dekor for å bli mer glad i middagsbordet igjen. Eller drop hele bordet og sitt på et pledd på gulvet og tenk at du er på piknikk.
Eller om det er noe mat du synes er vanskligere og spise ta pause og finn et annet alternativ. Eks skaper poteter mye dårlig minner bruk heler ris og pasta. Gjør det som minner deg på at du er nå i fremtiden og den fortiden trenger du ikke tenke mer på.


Om det har blitt så ille at du bare ligger i sengen og ikke har energi til å spise og dusje. Da er det på tide og oppsøke hjelp eller ta en lang samtale med familie eller venner.

Men ja hvilken forstyrrelse det kan være kan være så meget så da er det bedre og prate med de som kjenner deg eller folk med utdanning. For min del tenker jeg deprisjon siden jeg har erfart det mest, men alle 3 du nevner der kan påvirke matlyst og mentalitet.