Jeg vegrer meg for å skrive om mat, rett og slett fordi jeg er redd for å trigge, så den som leser, leser på eget ansvar.

Sist jeg var på denne siden var livet mitt kontrollert av angst, i dag er hverdagen en helt annen. Jeg fungerer godt og har det bra på så mange områder i tillegg til at angsten ikke er en del av hverdagen min. Det som der i mot er problemet er at maten, som jeg sleit med i tenårene, har blitt et stor problem igjen. Det startet med overspising, gikk over til overspising oppkast og har nå gått over til et veldig restriktiv forhold til mat. Jeg er ikke fornektende til situasjonen min, har søkt hjelp og har støtte rundt meg. Likevel er jeg så redd, redd for hvor langt det kommer til å gå, redd for at jeg ikke skal klare å stoppe og hvordan konsekvensene vil påvirke familien min.
Jeg er ikke undervektig, men har gått ned over 16% av kroppsvekten min på under 2 mnd. Jeg vet det er mye, og spesielt mye med tanke på metoden som er brukt og hvordan kroppen nå signaliserer at den ikke har det så bra. Utslitt, kald, prikker i fingrer og tær, hodepine, svimmel osv. Det er så skummelt, men det skremmer på en måte bare "meg"og ikke det syke som tar plass i hodet. Jeg vet jeg må snu før det blir farlig, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal få det til... Begynner jeg å spise igjen, er jeg redd de går over til overspising med en gang og jeg ORKER ikke gå igjennom det flere ganger. En del av meg føler egentlig at jeg trenger å "lære" å spise på nytt ..

Håper ting blir bedre når jeg kommer skikkelig i gang med behandling, men nå føler jeg at jeg sitter helt fast.