Jeg har fått diagnosen spiseforstyrrelse for en god stund tilbake. Jeg er på ingen måte undervektig, heller mer mot overvektig, men har vel et ganske usunt forhold til mat og kropp. Jeg gikk til behandling på DPS for dette, men da ble jeg bare "tvunget" til å spise mer.. Jeg er LIVREDD for å gå opp i vekt, og VET at jeg legger lett på meg. Men jeg fikk streng beskjed om at jeg MÅTTE spise mer. Jeg fikk aldri noen forståelse, så derfor latet jeg bare som om jeg ble bedre etterhvert. Jeg har fortsatt på DPS på grunn av andre problemer og har forsøkt å ta opp at jeg sliter mye med ekstrem irritasjon og sinne. Ikke sånn at jeg kjefter mye eller er voldelig, men jeg koker over innvendig. Så mye at jeg blir helt ekstremt sliten, og fysisk uvel av det. Men jeg får ikke noe særlig gehør for dette. Jeg vet at dette sinne oftest kommer i forbindelse med mat. Slik som nå i ferien har det vært mye "helgemat" og godis. Jeg har ikke overspist på noen måte, men føler sånn på skam og udugelighet. Jeg blir fysisk kvalm av å være "fanget" i kroppen min. Og når disse tankene kommer, fører det alltid til irritasjoner for de minste ting. Jeg kan bli helt ekstremt irritert på måten enkelte snakker på, lyder de lager, eller til og med små detaljer med utseende til andre. Jeg kan bli kjempesint bare av en ørliten flekk på buksa mi, eller om noe ligger usymmetrisk. Det er forferdelig utmattende! Men jeg tør ikke fortelle på DPS at mat/kropp trigger disse følelsene, for da får jeg bare en ny skjennepreken om at jeg må spise mer.. Derfor lurer jeg på om andre her kan ha samme erfaring, og om dere har noen råd for å håndtere dette?

Det er noe som ikke henger sammen i det du skriver her. Er problemet at du har en spiseforstyrrelse eller at noen på DPS ikke gjør jobben sin?