Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mista venner pga spiseproblemer?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mista venner pga spiseproblemer?

feb 23 2022 - 03:22
Hei, jeg innser en del ting rundt spiseproblemene mine nå, og jeg kunne virkelig trengt å høre at jeg ikke er alene om det her. Jeg innser nå at jeg har distansert meg fra veldig mange av vennene mine etter at problemene rundt mat osv starta. Når jeg ser tilbake så skjønner jeg at jeg har vært en ekstremt dårlig venn som rett og slett bare ikke har vært der eller brydd seg nok. Og det er først nå som de konfronterer meg om hvordan jeg har oppført meg mot de at jeg forstår det. Jeg har valgt å dytte vekk de som visste litt om hvordan jeg hadde det og som prøvde å være der, og heller oppsøkt de vennene som ikke visste noen ting. Har dette eller noe lignende skjedd med flere? Eller er det her bare meg som velger å skylde på spiseproblemene mine? Hvis ja, hvordan håndterte dere alt styret med vennene?
Avatar

Re: Mista venner pga spiseproblemer?

feb 23 2022 - 10:14
Det der er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Det er ganske vanlig at man tar avstand fra alt og alle når man har det tøft.. Ubevisst oftest. Som du skriver selv, at man ikke ser det før man blir konfrontert med det. Deprimerende nok hadde ikke jeg noen nære venner da jeg var på det laveste... Men ubevisst distanserte jeg meg fra alle andre. Både pga jeg ikke klarte å være like glad som alle andre og det var tøft å kjenne på når jeg var sosial.. Jeg vet i etterkant pga depresjonen at jeg ikke har fått noen nye venner. Spisevansker også, er vanskelig sosialt. Man gruer seg til å spise med andre, fordi man ikke har matlyst eller ikke klarer å spise opp en vanlig porsjon. Er det gode venninner du har, behold dem! De kan hjelpe deg gjennom dette om de er ekte venner for deg. Mine venner vet jeg sliter med depresjon, men jeg snakker ikke så mye om det med noen. Jeg er ikke så flink på sånt.. Men det virker som de vennene dine bryr seg om deg, og ønsker å få mer kontakt med deg igjen? Bare å sende meg mld om du ville prate. :)
Avatar

Hei

feb 23 2022 - 12:38
Jeg hadde anorexia når jeg var i begynnelsen av tenårene(men det ble tatt raskt tak i, så ble aldri farlig tynn) og parallelt med dette så mistet jeg kontakten med venninnene mine, ja. Jeg var deprimert, hadde dårlig selvbilde og i tillegg så ville jeg også unngå situasjoner med usunn mat siden man ikke ønsker kommentarer rundt dette. Jeg ble jo ganske egosentrisk av disse psykiske helsevanskene, hadde mindre overskudd til andre og det at jeg opplevde andre som så fjollete og det ble vanskelig å forholde seg til andres sprudlende energi, latter, tull og tøys(ja, jeg syntes andre på min alder var slitsomme) og det ble vanskelig å connecte. Et tips som jeg angrer på at jeg ikke fulgte, er at det kanskje er lettere når man er på tomannshånd, for da kan man være litt mer seriøs, snakke litt om det som er vanskelig og man har litt mer regien selv og ikke minst mer ro.
Avatar

Takk for svar

feb 24 2022 - 01:07
Veldig fint å se at jeg ikke er helt alene om det her. Er ikke lenger venn med de 2 bestevennene jeg har hatt i snart 8 år pga det her og mye annet. De prøvde å være det for meg men jeg dytta de som sagt bare lenger unna. Det siste året har jeg blitt veldig god venn med 2 jenter jeg har kjent i 4 år nå. Jeg valgte å fortelle de om situasjonen sånn den er nå, fordi de ikke har hatt noen anelse om problemet mitt, fordi jeg er redd for å pushe de unna også når de er legit er 2 av 4 venner jeg har igjen. Prøver mitt beste å beholde de nå, selvom jeg får perioder der jeg føler jeg bare vil distansere meg fra alt og alle igjen. Er nå klar over at å bare forsvinne uten å si noe for det første er dårlig gjort overfor vennene mine som prøver å være der, og at det egentlig ikke hjelper å isolere meg.
Jeg følte bare at jeg valgte å skylde på hvordan jeg hadde det, at det var grunnen til at jeg distanserte meg. Men som dere nevner, mye skjer ubevisst.
Til forsiden