Alt starten med når jeg var liten, på skolen ble jeg kalt tjukk og feit. Hjemme ble jeg og kalt av foreldrene mine feit og vertfall når vi krangla. Jeg truet med å sulte meg selv når jeg var sånn typ 8 år eller no. Når jeg ble eldre så startet jeg med å sutle meg selv et par dager, eller røyke siggareter i VELDIG store mengder og andre ikke brae ting. (Det skjedde og fordi jeg fant meg nye «venner», som sa masse dritt om kroppen min og jeg ville tilpasse meg til de fordi jeg ville være med dem. Noe som jeg ikke skjønner nå veldig. Men jeg har hatt flere eksempler hvor jeg ville være veldig veldig tynn får å tilpasse meg når jeg tenker meg om det. En av eksemplene er når jeg blir forelsket eller vil veldig bli close med noen, så kommer det opp i hodet jeg må være tynn. Eller vis personen har kjæreste så må jeg være enda tynnere….jeg syntes det er sykt når jeg tenker meg gjennom det men når jeg er i den «transen» så tror jeg det er verdens beste ide. Jeg vil bare spise normalt og stoppe å tro det at jeg blir mere likt får å bli likt. Men ekte venner blir seg ikke om utsende, men personlighet og sånt. Jeg har og perioder hvor jeg ikke bryr meg om vekt og spising er ikke et problem. Men rareste grunnene kan triggre meg så raskt. Er det noen som har likt eller har tips? Eller å si noe generelt til dette…

Har du vært utsatt for sjikanering og omsorgssvikt i barndommen bør du konfrontere foreldrene dine og kreve at de gjør en innsats for å rette opp i skaden de har forårsaket. (Vet du ikke hvordan du gjør dette kan du sende meg en melding så skal du få instruksjoner.)