Jeg har vært syk en stund nå med bulimi. Jeg bor alene, så det er lett å skjule siden vekten er innenfor normalområdet. Jeg har lyst til å fortelle det til en venninne eller mine foreldre, men er redd for negativ tilbakemelding eller aller verst å ikke bli trodd. Er det noen som har erfaring med å fortelle folk rundt seg om bulimi uten at det ble oppdaget?

Okei, jeg er mer interessert i å si det slik at jeg kan få støtte og oppbakking til å jobbe mot å bli frisk fra det hele :)

Hei. Så bra at du ønsker å si det til noen, samt at du jobber mot å bli frisk :)
Til en venninne kan det kanskje være enklere å si det i en litt uformell setting? For eksempel på en jentekveld der dere snakker om alt og ingenting? Det fungerte hvertfall bra for meg :)

Jeg har hatt bulimi og det er heeelt forferdelig.

Jeg har aldri følt meg fet eller noe slikt, har har alltid fått høre at jeg er for tynn og at jeg må legge på meg. Men hell nah
Jeg hadde ikke dårlig samvittighet men det var delevis for å straffe meg selv og forde jeg var sint på meg selv for at jeg levde Basecally. Etterhvert ble det så ille at jeg måtte løpe inn på badet både rett etter og under måltider. Det var svert utmattende, fordi etterhvert ønsket jeg å kunne nyte et måltid uten at brekningene ville komme.
Jeg sluttet også å spise så jeg begynnte å svime av på skolen og slik.
Veninnene, kompisene og kjæresten min ble så bekymret at de begynnte å presse meg til å spise. De tvang mat ned i halsen på meg og FaceTimet med meg for å forsikre seg om at jeg spiste. Og det hjalp.

Men jeg tror at bulkimia ikke er så ille som folk tror, det gir deg en følelse av mestring og kontroll. Og jeg tror ikke det er farlig før det kommer ut av kontroll

Så bra at du har planer om å fortelle dine nærmeste! Jeg kjenner meg veldig igjen i det å være redd for å ikke bli trodd!
Men tenk deg om det var din venninne eller en i familien som fortalte noe slikt til deg. Du ville nok trodd dem og ønsket å støtte dem!

Du kan jo bare si det rett ut som det er. Du har det vanskelig fordi du har en spiseforstyrrelse. Så vil samtalen sikkert videre derfra.

Om de ikke vet noe om spiseforstyrrelser, kan du annbefale dem å lese om det på nettet dlmer noe.