Trigger advarsel!: dette innlegget inkluderer temaer som spisevansker, voldelig forhold og nevner alkoholproblemer.

Jeg har tidligere slitt med både overspising og anoreksi. Det er ikke noe jeg er stolt av, men det er en påminnelse og en del av min historie. Jeg har vært frisk fra det i flere år, selvom jeg har slitt mye utenom, men i 2020 ble jeg sammen med en fyr som viste seg å være psykisk og fysisk voldelig.

Det var en veldig tung periode, selvom jeg savner han dypt nå som det er slutt (2-3 uker siden). Det har skjedd veldig mye i 2021. Dette året startet tungt og har dessverre ikke bedret seg. Jeg har en fortid med mye psykiske lidelser og traumer. Jeg vil ikke skylde på exen for min nåværende situasjon, fordi til syvende og sist er det mitt liv og mitt ansvar.

Det har vært vanskelig å være sterk. Jeg ble sløv med kostholdet mitt og spiste mye usunt. Noe jeg tror kan være årsaken til at jeg utviklet bulimi i sommer. Jeg slet en del med alkoholproblemer, men klarte å avslutte det før skolestart.

Siden jeg har slitt med mat før, merket jeg det fort da jeg begynte å overspise og fikk trangen til å kaste opp. Dette var noe jeg virkelig ikke ønsket å dra med meg, og var fast bestemt på at jeg skulle slutte med. Dessverre har det vært vanskelig.

Jeg gjør mitt beste for å kontrollere at jeg ikke spiser så mye at jeg blir dårlig, og om jeg så gjør det, ikke kaste opp. Jeg tror det som er vondest er at den delen med overspising ikke blir tatt seriøst av andre, siden jeg er veldig slank. De fleste vil nok tenke at det bare er bra at jeg spiser mye, men det fins en forskjell på å spise fordi man trenger det og vil, og spise så mye at man ikke klarer å stoppe.

Det er ikke sunt, selvom det er desidert verre å kaste opp. Jeg sitter på legevakten nå, med magesmerter. Kan være jeg har fått et magesår pga syre. Jeg ønsker bare å oppfordre alle som sliter med mat på en eller annen måte til å ta kontakt med noen. Jeg vet det er skummelt, og man føler kanskje på mye skam og skyldfølelse, men det er ikke din feil.

Du burde ikke gå igjennom dette alene. Jeg har fortalt et par venner og en lærer på skolen om problemene mine med mat. Jeg har betrygget dem på at jeg sier ifra om situasjonen forverrer seg, og det ønsker jeg å holde. Heldigvis er det ikke på et nivå hvor det påvirker veldig i forhold til normal mat. Det skjer hovedsaklig når jeg spiser snacks og godteri.

Jeg ønsker virkelig å stoppe nå. Jeg har gjort kroppen min nok vondt og den fortjener bedre. Det gjelder alle dere andre også. Alt kroppen din vil er å holde deg i live. Den jobber hvert sekund, hver dag for å overleve.

Det minste vi kan gjøre er å ta vare på den. Gi den mat, hvile, aktivitet og være stolt av den. Utseende er ikke alt, og det finnes så mange bedre måter å forbedre seg selv på. Vær sterk, og ikke gi opp. Ikke gå igjennom alt alene.

Det at du sier ifra er ikke et tegn på svakhet. Det viser styrke og mot. Du fortjener å ha det bra på lik linje med alle andre. Hilsen jente 18 år.