Hei
Jeg er nymfoman og har problemer med å fungere i parforhold fordi jeg har så høy sexlyst. Det er enklere når jeg er singel for da er det ikke så mye seksuell stemning og berøring, og jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å se på porno. Når den andre er fornøyd med noen ganger i uka så skaper dette enorm frustrasjon, det går til og med utover konsentrasjonen. Jeg bare må få det ut liksom for å føle roen. Jeg kan jo heller ikke mase på dama om mer når det er jeg som er problemet, men det gjør meg ulykkelig i et forhold. Er det andre som har erfaring med nymfomani og som kanskje har fått profesjonell hjelp? Jeg tar i mot alle tips, jeg har faktisk tenkt tanken om kastrering. Jeg vil bare kunne føle lykke i et parforhold uten at seksen skal komme i veien...

frustrertNymf:

Er du sikker på at du virkelig er nymfoman, og at du ikke bare kategoriserer deg selv slik fordi du ønsker sex oftere enn jenta di gjør?

Uberettiget "seksuell skam" påføres menn i stor grad av det moderne samfunnet; som om det liksom er feil av dem å føle "maskulint, seksuelt begjær". I konteksten av dette kan det være lett for en mann å feilaktig bedømme seg selv som "nymfoman", når han egentlig bare har et helt vanlig, "maskulint, seksuelt begjær".

_ _ _


Link:

- "Å finne en som tollererer porno skal være ganske enkelt nå til dags."

Jepp - en manns porno-titting har egentlig aldri vært noe reelt problem for jenter, så lenge mannen er attraktiv for dem og samtidig verdsetter dem slik at de ikke føler seg "truet" av jentene i pornoen.

Jenter er biologisk programmert til å tolerere at en mann har flere elskere - hvis disse 2 kravene jeg nevnte ovenfor er innfridd, og hvis han er ærlig mot dem. De er biologisk programmert til å kunne DELE på mannen sin - men å samtidig ØNSKE og være hans PRIMÆRE partner.

Kort sagt: Innfrir en mann disse 2 kravene, og han i tillegg er ærlig mot jenter, så godtar ei jente vanligvis at han har sex med flere jenter enn bare henne. (Dette inkluderer dermed selvfølgelig også porno-titting.) Hun kan da (eventuelt) til og med få lyst til å ha sex med både mannen sin OG de andre elskerne hans samtidig (fordi så å si alle heteroseksuelle jenter er biseksuelle av natur).

Greia er ikke at hun ikke vil ha sex med meg, problemet er at jeg vil for ofte, gjerne hele dagen. Porno løser egentlig ingenting og det blir mer en dårlig midlertidig løsning på et problem. Det jeg lurer på er om det faktisk finnes en behandling for nymfomani, og jeg ville høre om noen hadde erfaring med temaet. Og etter som jeg ikke har en diagnose så kan jeg ikke si med sikkerhet om jeg har det eller ikke, men når det går utover arbeid og samliv så anser jeg det som problematisk. Hadde det bare vært så lett å ta seg en runk så hadde jeg gjort det uten å blotte meg her :)

Har selv høy sexlyst og der er vanskelig å fungere med det.
Uten partner er det ikke noe problem. Jeg søker ei heller etter sex med fremmede eller slike ting. For meg er det noe intimt man deler med noen en ønsker en fremtid med.

Har vært sammen med noen med forskjellige nivåer her. En kunne holde på hele dagen og hele natten, hvilket var fantastisk. Da måtte jeg gi meg fordi kroppen klarte ikke mer. Lysten var fortsatt like sterk.
Med andre har en måtte slutte etter få minutter fordi de er ferdig.

Tror det er viktig å være ærlig om dette og å sjekke at man har en kjemi i parforholdet som kan fungere langsiktig slik at behovene til begge parter blir tilgodesett.
For min egen del kan kos og nærhet gå en lang vei og det trenger ikke alltid være fullt løp. Så det finnes jo måter å takle ting på.


Folk er veldig forskjellige. Noen trenger lite stimuli, noen takler ikke mye av gangen, andre igjen kan aldri få nok uansett.

Hyperseksualitet er hva det heter i disse dager, og det kommer i forskjellige grader. Det har vært en måned, er du her fremdeles? Hvordan går det? Har det skjedd noe nytt?

Selv er jeg hyperseksuell, og jeg er sammen med en mann med veldig lav libido. Vi har vært sammen i 12 år denne måneden og det har vært... litt av en reise.
Jeg har STORE relasjons problemer pga denne hyperseksualiteten, jeg føler jeg alltid må sensurere meg når jeg snakker med folk fordi hodet mitt tenker så mye på sex. Det er ikke alltid nødvendigvis at jeg tenker på å ha sex med mennesker, men sex-spøker, diskusjoner om sex og leketøy, osv, osv, det er hva hjernen min er innstilt på og det er vanskelig å snakke med vanlige folk.

MEN det er ikke ditt problem her.
Mitt råd, om du fremdeles er her, er å vær ærlig med henne. Det er kanskje litt flaut og ubehagelig. I begynnelsen av forholdet mitt så gjorde jeg en del av denne kommunikasjonen via å skrive mail til han. Fordi jeg klarte ikke å si det høyt.

Du må finne en balanse som fungerer, selv har jeg ikke hatt noe professional hjelp med dette, men jeg SKAL til sexolog neste uke. En venninna av meg virkelig anbefalte det, så skal se om de kan gjøre noe for meg som jeg ikke allerede har gjort.

Men jeg har vært helt ærlig og åpen med mannen min, den fyren ser ikke på porno, har du hørt? Jeg har aldri truffet en mann som ikke ser på en slags form av porno. Men han ser hverken på porno eller masturberer som jeg synes er helt rart.
I mitt tilfelle så har han nesten ingen sexlyst (mye av det er grunnet kroniske smerter osv), så vi kom inn i perioder hvor vi ikke hadde sex og jeg gikk GAL. Men vi har begge prøvd å finne mellomting som fungerer.

Du sier "Hadde det bare vært så lett å ta seg en runk så hadde jeg gjort det", men hjelper det ikke litt? For meg så hjelper det mye, det hjelper med alle sexleketøyene. Men som sagt så snakker jeg med mannen min om dette, han vet alt om mine "needs", han er helt okay med at jeg masturberer (selv når han er hjemme), helt okay med porno osv osv.

Mitt problem hadde mye med at jeg ikke følte meg attraktiv for han, siden han rett og slett ikke brydde seg om sex så mye. Jeg ble ensom etter hvert, det var mer enn bare sex liksom, som.. gjorde at jeg har gjort litt dritt opp over årene.
Jeg vet ikke om det er en del av problemet ditt, men du nevnte skyldfølelse, igjen det er ikke noe du burde føle. Snakk med henne. Vær åpen. Fortell du har sex på hjernen og du vil hele tiden men du forstår og respekterer at hun ikke vil men du vil ikke føle deg skyldig for at du er kåt heller.
Noe mannen min gjorde var at han rett og slett ville bare hjelpe meg å masturbere noenganger.

Det jeg vet av erfaring er at du kan forandre på det, altså.. du kan lære deg selv å masturbere mindre, så isteden for hver dag så er det annenhver dag osv. Og om du tvinger deg selv til å følge det så etter en stund så blir du vant til det.
Det andre er.. vel.. du kan begynne å utforske noen fetisher som kan hjelpe deg. feks jeg har en venn som liker "cock cages" veldig mye. Han er en kåt jævel og sitter og runker i et par timer hver dag. HAN er avhengig han.
Men det han begynte å gjøre var at han begynte å bli kåt på å bli kontrolert av ei dame. Ei dame som sa han ikke fikk lov til å leke med seg selv. Ei dame som han måtte sitte der og vente. Og han ville være sprengkåt. men den ventingen der, vel.. det gjorde at NÅR han hadde sex så var det så mye bedre. litt smertefylt når han faktisk BRUKTE cage men...
Det er masse slike ting man kan leke med som gjør at du masturberer/har sex MINDRE for en effekt som gjør det bedre.
Som gjør at å vente er en tortur man liker, om du forstår.

Det. eller skaff deg en dame med høy appetitt. Eller få et åpent forhold eller noe.

Hei, jeg er her enda og takk for svar.

Det har ikke skjedd så mye nytt, utenom at jeg er litt mer frustrert kanskje. Jeg er åpen med henne om at jeg skulle ønske mer sex og fysisk nærhet, men hun sier da gjerne ting som "du er bare sammen med meg for sex" osv. Vi er også ganske ulike når det kommer til fysisk nærhet. Hun tar så vidt på meg, nå mener jeg ikke på intime områder, men som å stryke meg på ryggen osv. Vi kysser heller ikke så mye. Jeg er helt motsatt, men har begrenset meg veldig for å ikke virke innpåsliten. Samtidig sier hun at jeg er kjekk og at hun har lyst på meg hele tiden?!

Jeg er på det stadiet at jeg tenker dette ikke vil fungere bra i lengden og burde gjøre det slutt, selv om vi har det fint på andre områder. Vi bor i forskjellige land så vi ser hverandre 1 - 2 uker i måneden, så jeg vil vente litt å se an hva som skjer når vi får litt mer tid med hverandre.

Det hjelper å runke, men jeg gjør det ofte nok som det er. Jeg trenger nærheten med et annet menneske, og å føle og utforske og skape kjemi. Føler liksom ikke vi har fått gjort det enda.

Jeg har fetisher og har utforsket en del, men jeg er mer dominant så kyskhetsbelte eller gi kontrollen til ei dame på andre måter er ikke noe som faller i smak, men takk for tipset :)


Jeg vil veldig gjerne høre hvordan det gikk hos sexolog, kanskje det er noe jeg kan få utbytte av også!

Åh I wish! Hvorfor finner ikke sånne som oss hverandre?! -.- helt enig med deg, er enormt slitsomt og frustrerende å vøre med noen som ikke vil det samme, og man blir oppfattet som slitsom, klengende eller bare ute etter sex. Enda mer vanskelig når du er veldig glad i vedkommende og bare vil være med den, men ikke møter det, og da får lyst til å få det ut med abdre. Persobelig føler jeg meg i blant tvunget til å være utro..... Er selv i et forhold som mot all forventning har vart i 7 år. Hans interesse til meg fysisk har gradvis dabbet av og nå er det halvannet år siden vi gjorde noe mer en ett kyss og en klem, hvilket er det lille jeg får tvunget meg til. Jeg føler skam over seksualiteten min, jeg er flau over lystene mine, jeg er flau over kroppen min. Hvilket jeg ikke har hvert før.... Med dette har jeg bare blitt mer og mer amper, lett antennelig og lei meg... Eneste gangen han vil ha meg er etter en heftig krangel hvor jeg blir driit leimeg. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, men vil ikke gå fra han heller. Har jo da ingen tips til deg. Er nysgjerrig selv på sexolog