Hei. Jeg har slitt med depresjon og litt sånn sosial angst etter at jeg var gjennom noen tøffe situasjoner. Jeg tror dette gikk utover forholdet mitt og plutselig kom hun og fortalte at hun hadde mistet følelsene for meg. Jeg var knust og hun virket helt uberørt. Det hadde vært litt frem og tilbake. Tror hun syns jeg var en dårlig lytter og selvsentrert. Jeg selv vet at jeg ikke er de men at jeg ble selvsentrert på egne problemer da jeg var gjennom noe som de fleste ville blitt deprimert av. Det viser bare at man har følelser egentlig. Hadde vært verre hvis jeg ikke hadde blitt deprimert av det. Uansett jeg får henne ikke tilbake uansett hva jeg sier. Det virker som at hun bare blei skremt av at jeg var ærlig om depresjonen jeg hadde fått og at jeg prøvde å overtale henne med sms og telefoner. Hva tenker dere ? Hvor lenge kan man mase på et menneske før det anses respektløst ? Og er ikke det at man har blitt syk av en grunn en formidlende omstendighet og noe hun burde tatt tatt hensyn til ? Er det ikke kjipt å forlate en person med angst og depresjon uten å prøve å hjelpe vedkommende ?

Det var trist å høre det med forholdet ditt og at hun valgte den veien og ikke i gode og onde dager.jeg tror mange pårørende blir slitne av at personen rundt dem er syk at det krever mye energi og til slutt kan dessverre bli utmattet selv.det er kjipt og tristeste hun forlot deg uten å prøve å hjelpe men hun fant vel ut at dette ikke var hennes oppgaver.dette må være kjempe tøft for deg men jeg tenker når hun gjorde noe sånt mot deg så fortjente hun ikke deg.du fortjener mye mer.noen som er der i gode og onde dager.