så daddy issues er et begrep som blir slengt mye rundt, og jeg må innrømme at jeg også har fakka rundt med det. Men det har begynt å irritere meg veldig, jeg tror jeg virkelig har det, men jeg forstår det ikke, dette er så komplisert. Jeg skal bare skrive ned alt (det er MYE sorry) jeg må ærlig bare skrive alt ned et sted, få det ut for jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med dette om, det er så rart på alle måter,føler meg ganske ekkel egentlig. Men vil gjerne også bare ha litt hjelp hvis noen vet litt om det her. Og unnskyld hvis disse beskrivelsene blir for grafiske, er rar historie, rare følelser med igjen mange kanskje ubehagelige beskrivelser. Men for første gang vil jeg bare fortelle alt, med alle mulige detaljer jeg kan ta med

inntil for to år siden (har ikke møtt ham etter det heller) hadde jeg ikke sett faren min siden jeg var to år gammel, han flyttet til et annet land da jeg var to. Han var aggressiv og truende mot mamma som var mye yngre enn ham, og han var utro mot henne. Han hadde et problem, jeg har tre (kanskje fire vi ikke en gang vet om det er en til) halvbrødre og -søstre, alle med forskjellige mødre. Vi er alle på samme alder, jeg er yngst og det er 6-7 år mellom meg og den eldste søsteren min tror jeg, og ​​bare ett år mellom meg og den andre søsteren min, men siden jeg var så liten da alt dette skjedde, husker jeg det ikke, så barndommen min har vært med mamma, og jeg har ikke engang brydd meg om at jeg ikke hadde en farsfigur i livet mitt, å bare ha en mor er normalt for meg, jeg tenker aldri tenker på faren min.

Jeg er lesbisk, og jeg er vanligvis ikke tiltrukket av menn. (Jeg har begynt å identifisere meg som homofleksibel, mye på grunn av følelsene jeg er i ferd med å beskrive, jeg er ikke strengt tiltrukket til bare jenter, men jeg tror ikke jeg noen gang kan være i et langvarig forhold med en mann, jeg vil bare eksprimintere egentlig). Mens kropper er ikke tiltrekkende for meg, menn tenner meg ikke på på noen måte. Men i åtte klasse hadde jeg en lærer, sannsynligvis i slutten av 30-årene / begynnelsen av 40-årene. han var veldig muskuløs, han hadde skjegg, han var hårete med en dyp stemme og han så ut som en voksen mann, ikke de typiske hotte unge læreren mange tenåringer ville ha crusha på. Han var veldig streng, alle hatet ham. Men han fasinerte meg alltid på en måte, han underviste i samfunnsfag, noe jeg var interessert i. Jeg var alltid dedikert, jeg rakk opp hånda mye i timene hans, og jeg har kanskje virket som mer moden enn de andre. Jeg la raskt merke til at han likte meg, jeg vet ærlig talt ikke om det var på en normal vennlig måte, som om jeg bare var hans favoritteleven hans, eller at han hadde noen form for tiltrekting til meg (men han har aldri direkte gjort noe seksuelt med meg, eller sagt rett ut at han var tiltrukket til meg, dette var ikke overgrep). Klassekameratene mine begynte å legge merke til det også, han ga meg alltid oppmerksomhet, komplimenter. Det gikk et rykte om at han likte meg. Jeg husker en gang, at jeg skulle hente bøkene mine til fransktimen hans, i et annet klasserom enn det jeg skulle være i. Franskklassen pleide å møtes i gangen for å gå sammen til rommet vi skulle være i, og hvis noen ikke møtte opp til gangen, pleide han bare å gå uten dem. Men den ene gangen jeg var for sen, og klasserommet jeg var i var fylt med andre elever, kom han inn, og skrek ut navnet mitt, sint. Alle hørte det, og han ba meg skynde meg, som om det var SÅ viktig å ha meg i timen hans. En jente fortalte meg også en gang at han stirret på rumpa mi i gangen, men jeg vet ikke om det var sant.

Det rare er at jeg likte alt dette. Jeg gjorde det virkelig, jeg crusha på han, men det var så mye mer komplisert enn en bare et crush. Han komplimenterte meg alltid for å være moden. Han var alltid streng på de andre for å snakke i timen og ikke følge med, men behandlet meg alltid som om jeg var spesiell. Jeg følte meg virkelig validert. Han var så maskulin, han hadde så mye utdannelse, han hadde så mye makt. Som en vanlig forelska tenåringsjente, hadde jeg mange fantasier, jeg tenkte på at jeg skulle bli igjen etter timen, hooke han og gjøre seksuelle ting med han. Om at jeg kjørte med ham på motorsykkelen hans for å så dra hjem til han etter skolen, for å drikke vin og diskutere politikk sammen. Voksent, modent akkurat som han likte det. Men det handlet om mer enn disse (ikke normale jeg vet, men du skjønner ) fantasiene. Siden jeg er lesbisk, ble jeg ikke tiltrukket av kroppen hans direkte, eller utseende hans. Var mer at jeg elsket hele situasjonen bare, en sterk, smart mann med autoritet likte meg. Jeg tenkte alltid på at han skulle skjule meg for kjæresten hans, jeg likte den tanken, jeg ville at han skulle velge meg, risikere forholdet hans, som om jeg var viktig for ham. Jeg ville at han skulle skjule meg for de andre lærerne, og risikerte jobben hans, bare for meg, for jeg var viktig for ham. (ser på det nå, det gir mening, at jeg ville at han skulle velge meg, i motsetning til faren min). Jeg hadde seksuelle fantasier om ham, men igjen, det handlet ikke om kroppen hans, jeg ville ha bare intimitet med ham, noe de fleste har med foreldrene sine nå og da. Føle at han tar vare på meg, føle meg elsket, føle at han liker utseendet mitt, føle at jeg har en mann som passer på meg og gir meg kjærlighet på en så intens måte. (vet ikke kanskje sex føltes som en ekstra intens måte å vise kjærlighet på, noe jeg følte jeg trengte fra han, siden jeg ikke hadde fått noe i det hele tatt av faren min?). Det fikk meg til å føle meg såå bra, på en rar måte jeg ikke kan beskrive. Og selv om de fantasiene jeg beskrev nå ikke skjedde på ekte, fikk jeg allikevel så mye bekreftelse og oppmersomhet av han, noe jeg elsket. Jeg trodde (noe jeg faktisk tror i dag også) at han var interressert i meg på en eller annen måte.

Han sluttet å jobbe på skolen min etter åttende, årene gikk. Jeg har aldri glemt ham, og følelsene mine overfor ham har alltid forvirret meg. Ok, og dette er veldig morsomt, men for en stund siden begynte jeg å høre mer og mer på arctic monkeys. Alex Turner (vokalisten) var veldig populær en periode for en stund siden, han hadde sånn 50/60 talls biker boy stil. Derfor var han overalt, jeg var ikke tiltrukkettil han i det hele tatt når han hadde den stilen, men som en fan av musikken deres begynte jeg å se på intervjuer, klipp fra konserter og sånt. Jeg oppdaget fort hvordan han for ser ut nå for tiden, han hadde forandra seg mye. Han så ikke ung lenger han hadde langt hår og skjegg, han virket sterk, maskulin, voksen. Jeg følte plutselig den rare typen tiltrekning jeg følte for læreren min. Han ser faktisk litt ut som læreren min. Og det gjorde meg bare enda mer forvirret igjen. Jeg ville virkelig å finne ut hva dette er, så jeg begynte å gjøre litt research. Jeg fant ut om daddy issues, men jeg har ikke funnet noen detaljerte beskrivelser som hjalp meg med disse følelsene.

Etter å ha tenkt og gjort mer og mer research, har alt begynt å gi mer mening. Gjennom hele livet har jeg ALLTID hatt spesielle bånd til mennene som har noen form for makt over meg, rundt pappas alder. Ikke at jeg hadde følelser for dem, som med læreren min, men at jeg bare virkelig likte dem, og ville ha bekreftelse av dem. Læreren min fra 4.-7. Klasse, sommerleirlæreren min. Det høres så rart ut, men det føltes så spesielt når de likte meg, når de komplimenterte meg og brydde seg om meg. De kvinnelige lærerne mine forteller meg alltid hvor mye potensiale de syntes jeg har, jeg blir alltid takknemlig, men når en mannlig lærer sier det samme, treffer det meg på en helt annen måte. Jeg er glad i punk og grunge, og det er en gate i byen min fylt med gitar- og platebutikker, det er masse alternative folk der. Det inkluderer menn i 40- / 50-årene som var punkere på 80-tallet, og er ute og ser etter nye ting til platesamlinga si. Jeg har tenkt på det mye for meg selv når jeg går der. at når jeg går forbi dem, prøver jeg å virke mer edgy, vise frem musikksmaken min, ta på svart leppestift, for å få dem til å like meg. Men jeg kunne ikke gitt mer faen i punkerdamene som er ute og gjør akkurat det samme. Og jeg bryr meg ikke i det hele tatt om gutter i min egen alder, de irriterer meg. Men menn i midten av 30 årene-slutten av 40-årene ser ut til å være veldig viktige for meg.

Igjen, jeg har aldri brydd meg litt om faren min. Det har alltid irritert meg at folk spør meg om jeg syntes det med faren min er trist eller om det har påvirket meg, fordi jeg ikke kunne ikke gitt mer faen. Men jeg begynner å se noen rare mønstere. Kan dette være daddy issues? Tegn/symptomer jeg har hørt om er tiltrekning til eldre menn, dårlig forhold til faren sin, relasjonsproblemer, opptatt av å få bekreftelse fra menn. Selv om jeg aldri har tenkt over det virker det som om jeg leter etter en autoritær mann i livet mitt som gir meg kjærlighet, bekreftelse og passer på meg? Dette handler om så mye mer enn bare forelskelse det vet jeg for jeg er lesbisk. Men det rare forholdet mitt til eldre menn virker veldig komplekst.
Jeg er allerede så deprimert og lei av alt, jeg vil bare finne ut av dette før det sliter meg ut og får meg til å føle meg enda mer deprimert

Det du beskriver høres ut som det noen kaller daddy issues, ja. Trenger ikke være noe problem så lenge du ikke lar deg utnytte, og ellers oppfører deg høvelig.

ja takk sant det dere begge skriver der. Men tiltrekningen jeg hadde til læreren min var veldig annerledes enn den til jenter. Det var ikke han var mer bare hele situasjonen jeg likte. Men liker ikke menn generelt. Og ja det skal jeg gjøre, men er bare at jeg elsket det som skjedde i 8. og jeg føler jeg leter etter noe sånt igjen, vet ikke hvordan det skulle skjedd, men føler jeg kommer til å havne i samme situasjon igje. vil ikke ha langt forhold med en eldre mann, jeg vil ikke ha noe stabilt. Det vil jeg ha med en jente, men jeg kjenner en trang for å havne i en sånn situasjon igjen, noe som føles om om det ikke er lov. tror det er at jeg ikke vil miste følelsen over at han har makt over meg. føler jeg kommer til å oppsøke en sånn situasjon i framtiden

Da er vel det beste du kan gjøre å oppsøke miljøer der du finner folk med samme preferanser.

nei men er ikke det jeg vil på en måte vil rett ut ikke ha noe som er lovlig, og vet disse følelsene ikke er sunne for meg, er ikke noe jeg vil gi inn til liksom. Jeg liker jenter, jeg vil ha en jente men disse følelsene begynner bare å bli veldig plagsomme, og begynner å få en veldig sterk trang til å komme i en lignende situasjon igjen. Er veldig komplekst alt det her, og føler at å ha et trygt, k\lovlig forhold med en mann ike er det jeg leter etter. Jeg vil at noen skal ha makt over meg og risikere mye for å ta vare på meg, og det er en så intens følelse som sliter meg ut

ja takk, er fullt klar over det, me har liksom ikke så lyst til å oppsøke det. Høres veldig farlig og risikabelt ut. Og vil mer det bare skal skje, jeg liker på en måte når det er en voksen som egentlig skal passe på meg, som en lærer, alt det her er så rart og komplekst skjønner det ikke helt selv. Men er mange ganger jeg i farta har tenkt på å bare ta på en fin kjole, gå til nærmeste bar og bare oppsøke en eldre mann. Men er ikke det jeg vil ha på noen måte egentlig. Er mer enn at jeg er interressert i eldre menn og vil ha sex med dem, er ikke en preferanse jeg er ikke tiltrukket til menn i utgangspunktet. Jeg vil finne det jeg skule hatt i faren min i en annen mann, men siden jeg ike har fått noe av det vil jeg ha det sterkere. Jeg vil ha sex siden det føles som enda mer kjærlighetsfylt og intimt, og jeg vil at det skal være en som har en jobb, om å ta vare på meg. Og at han velger meg, at jeg betyr så mye at han kan skjule meg fra aandre. Er en veldig kompleks følelse som jeg bare så vidt har begynt å forstå

ja kan jo hende gir mening, men vil også bare ha den intimiteten som jeg aldri fikk av faren min. Jeg leter ikke direkte etter en mann, har 0 med kjærlighetslivet mitt å gjøre egtnlig, har bare en tendens til å skape sterke bånd til de mennene i livet mitt med makt. Og jeg elsker det. Jeg er bare 16 så føler det er veldig feil å oppsøke en sånn situasjon selv om jeg vil det

takk for så mange fine råd! men dette handler egentlig veldig lite om legningen min, jeg er veldig sikker på den. For å si det ganske rett på jeg kan bli kåt äv å se på en damekropp, ikke av å se på en mannekropp. Det er ingenting jeg liker med menn. Jeg identifiserer meg som homofleksibel bare fordi jeg til tider kan føle for å gjøre noe med en gutt for moro skyld, uten å få mye tilfredsstillelse av det.

Følelsen jeg beskriver i teksten over er ikke den samme jeg får når jeg er forelska. Det er en sånn overhvelmende følelse, som om jeg har behov for en sånn person i livet mitt. Noe jeg har begynt å forstå i det siste; en farsrolle, men siden jeg aldri har fått noe kjærlighet av faren min, trenger jeg det imer ekstreme former som gjennom sex. Men det handler ikke bare om sexen, og det er ikke bare noen fantasier. Det føles virkelig så komplekst

Jeg har definitivt daddy issues..