Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

bipolar og kjærlighet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

bipolar og kjærlighet

jan 30 2011 - 14:09
Hei !

Jeg har diagnosen biploar II, en diagnose som jeg må leve med og har akseptert dette.
Mitt problem er at jeg aldri greier å holde på et forhold, jeg vet ikke hva jeg gjør, men dem går ihvertfall fra meg. Jeg har vært helt åpen om sykdommen og forklart hva som kan skje i forhold til det, noe dem har akseptert. Det høres ut som jeg har hatt mange forhold, men det er snakk om 5 forhold de siste 16 årene.
Nå er jeg i et nytt forhold, hun er en kjempejente som jeg er ekstremt glad, jeg er kanskje for snill og gir for lite "motstand", men jeg kan heller ikke endre personligheten min.
Problemet er kanskje at jeg blir veldig høyt oppe slik at jeg blir ekstra masete når jeg har en aktiv periode, vil gjerne være oppi henne hele tiden. Jeg prøver å begrense meg, men det er egentlig ikke noe jeg greier å styre selv.
Hun har vært litt av og på, så nå er jeg er redd for å miste henne, derfor har jeg gått inn i en depresjon. Jeg takler veldig dårlig usikkerhet og har lagt et skall rundt følelsene mine, jeg takler ikke å bli skuffet IGJEN.

Jeg er en familiemann og ønsker et stabilt og godt forhold, jeg vil ikke vingle fra den ene til den andre, i tillegg har jeg en datter 50% så hun er også "preget" av partnerbytter selv om vi har pratet mye om dette. Pappa ønsker ikke dette og håper at dama blir den siste.
Men jeg er redd for å skuffe både meg selv og dattera mi, den redselen er tung og gjør at jeg blir stort sett sittende å tenke.

Jeg har forandre meg mye, med å prøve å holde igjen med å ikke mase så mye, jeg sender masse dikt til henne om hva jeg føler for henne og hun setter veldig stor pris på dette.

Jeg er livredd !! Er det noen som har noen råd ?
Avatar

Re: bipolar og kjærlighet

jan 30 2011 - 19:41
Heisann.

Du er ikke alene med og føle d slik.

Jeg er gift, og har 2 barn...men har den samme følelsen som du har. Jeg kan også være ganske krevende og masete i "gode/høye perioder"...noe som er en utfordring for han jeg er gift med. Han har ikke d samme energinivået som jeg har...så han blir til tider ganske sliten og frustrert pga meg. Men han sier at han elsker meg for den jeg er...og han vet også alt om meg og livet mitt.

Jeg har også en annen side av meg som jeg ikke liker i d hele tatt. Jeg er ganske irritabel og aggresiv.... null toleranse for stress og veeeeldig utålmodig. Dette fører til mange utfordringer...jeg er redd for og miste mann og barn, at de ikke klarer og leve med meg lengere, men d hender også at jeg vurderer og være den som "går" selv pga den dårlige samvittigheten.

Men jeg prøver og ikke tenke så mye over d....tar en dag om gangen.

Avatar

Re: bipolar og kjærlighet

april 5 2011 - 15:39
Ville bare si at selv om du ikke har greid å holde på et forhold, så skal det da to til for å greie det..

Har selv bipolar2 diagn. og lever i et sterkt og godt forhold, hvor min partner til tider bare har to feil, alt han sier og alt han gjør.

Jeg tror det er likt som i andre forhold.

Det høres ut som om du er veldig åpen og snakker mye,og det tror jeg er kjempebra. Du er ikke ansvarlig for hele forholdet, det er dere to sammen som er det. Kanskje fortjener du ikke all skyld for at dine tidligere forhold røk heller?

Jeg har det også sånn at jeg i perioder skulle likt å være med han på jobb for å få tilfredstillt mitt behov for oppmerksomhet... det ender med at jeg sitter hjemme, sender meldinger som jeg sletter i stedet for å sende, skriver lange mailer som jeg sletter, eller skriver til han, men i dagboka. Jeg forsøker altså å skjerme han, for å ikke slite så mye..

Jeg ønsker deg lykke til, håper du finner gode løsninger for dere. :)
Avatar

Re: bipolar og kjærlighet

april 5 2011 - 20:44
I ethvert forhold er det mange variabler. Dimensjonen innenfor et menneske kan være ganske enorm og i de fleste tilfeller vil man ikke ha tilgang til det hele uansett hvor nært et forhold måtte være. Det er vanskelig å vite om ting vil fungere eller ikke. En må jo inngå kompromisser over det hele for å finne en balanse som funker. Dette er ikke gjort over natten og jeg tviler sterkt på at det i det hele tatt finnes mennesker som er såpassåpne at man kan definere grunnlaget for en relasjon right-off-the-bat.

Det er noe i det dem gamle sier om at du ikke kjenner et annet menneske før du har levd med det i et par år.
Med den tanken o hodet må man veie fordeler og ulemper. Det er et sjansespill uansett og en må vel strengt tatt følge hjertet og håpe på det beste. Om man kan unngå konflikter tror jeg barna vil forstå om man tar seg tiden til å snakke med dem.
Vi kan ødelegge mye ved å tenke ting i stykker så det burde kanskje roes litt ned der.
Det gjelder i mange tilfeller å dra ut kommunikasjonen med den man skal leve med og se hva man kan få ut av det der.

Jeg kjenner ikke særlig godt til denne diagnosen så kan i grunn bare uttale meg generelt på bakgrunn av egne erfaringer.
Til forsiden