Jeg var så lei av å være med en jente, så jeg med vilje begynte å krangle med hun, mens en annen da løy jeg mye om henne til voksne, slik at hun skulle ønske å flytte.

Dette angrer jeg på det jeg gjorde mot hun jeg løy om, men ikke hun forrige fordi hun er sykt egoistisk, men jeg sliter med å bli knyttet dypt med folk.Når folk begynner å snakke til meg kan jeg føle press til å snakke mye, også tror de at jeg liker dem, men jeg gjør ikke det. Men de begynner å like meg. Når jeg da ikke klarer mer, begynner jeg å slå meg vrang slik at de holder seg unna meg. dette vil jeg ha hjelp med.

Når det gjelder å avvise andre er det være bedre å rive av plasteret med en gang. Det er vondt å bli avvist, men enda vondere å kaste bort tiden på noen som ikke ville ha deg i første omgang. Så får du selv dårlig samvittighet og så er det bare vondt for alle involvert! Kanskje det hjelper å å se det fra andres perspektiv? Hvordan ville du følt det hvis det var deg? Øv deg på å stå i situasjonen der du må si "nei, dette vil jeg ikke lenger" selv om det er litt vanskelig. Alt kan øves på!