Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vurderer å ta en pause fra kjæresten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 4 2020 - 18:45
Er det lurt å ta en pause med kjæresten? Er ikke det det siste kortet? Kan det ødelegge forholdet? Noen som har noen erfaringer?

Jeg er sliten i dette forholdet. Jeg kjenner jeg ikke vil innrømme dette, men det kan hende det er det som har gjort at jeg er værende i forholdet.

Det er ikke store traumatiske hendelser, men jeg føler meg oversett. Dette er vel og merke mitt første seriøse forhold, så mange nye følelser og jeg kan ta ting for seriøst og ikke like lett å unngå å la meg føle meg såret. Jeg unngår derfor ofte å reagere med en gang og heller tenke over det etterpå og vurdere om jeg skal ta det opp. Men at jeg blir fort såret kan være et tegn på at jeg er glad i han og jeg bryr meg om han. En person som du bryr deg om kan lettere såre deg enn en helt fremmed. Vi har vært sammen i snart to år og jeg gjør erfaringer underveis og blir mer og mer kjent med hvordan det er å være kjæreste. Men det bidrar til at jeg føler at jeg gjør mer i forholdet. Men forsterkes av at de få tingene jeg viser som er viktig for meg ikke blir tatt hensyn til og heller blir glemt eller ikke tatt seriøst. Det gjeldet det fysiske,
Jeg tar veldig hensyn til at jeg tar opp ting uten at det blir krangle eller misforstått, krevende eller tvang. Det gjør at jeg føler jeg jobber ekstra hardt, mens han andre bare flyter på en sky. Jeg unnskylder med at vi er forskjellige og det må være lov, eller det er sikkert bare gode hensikter. Jeg gjør en innsats igjen. Alt dette tilsammen har hopet seg opp og jeg er sliten rett og slett. Spesielt når det ikke blir tatt hensyn tilbake. Hva med å bli sett og tatt hensyn til like mye. Gjensidighet.

Jeg kan se at vi har ulike strategier i forholdet: jeg ønsker å forebygge og tenker nøye gjennom hva jeg skal gjøre videre eller om jeg skal gjøre noe. Mens han er mer prøve og feile type. Det kan derfor skape den ubalansen at jeg gjør mer enn han.
Avatar

Spennende og vanskelig

okt 6 2020 - 00:36
Føler jeg kjente meg litt igjen her. Jeg er også i mitt aller første forhold! Synes det er fint og litt skummelt. Når jeg er litt nede og sensitiv har jeg det litt sånn som deg og det er utrolig slitsomt. Jeg blir fort såra og får følelsen at han tar meg for gitt. Men vi har bare vært kjærester i ett år. Jeg har styra mye med at han ikke sender meldinger like mye som meg og at han ikke tar initiativ. Skrev en lang melding til han siden jeg synes det er drit skummelt å snakke. Der jeg forstobat han ikke liker å sende meldinger. Så nå som keg er ibenblitt bedre periode cil jeg akseptere det og heller jobbe med meg selv så jeg ikke blir påvirket. Skape mitt liv!

Kanskje vi kan skrive litt sammen i forhold til tanker, utfordringer og erfaringer??
Avatar

Re: Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 6 2020 - 16:45
Virker ikke som et seriøst forhold det du beskriver her. I seriøse forhold har begge/alle parter dette på stell FØR forholdet inngås.
Avatar

Heisann Frikar-1

okt 7 2020 - 18:19
Har du alt på stell? Virker som du er såpass påståelig at du gjerne kan utdype litt mer? Ellers synes jeg denne kommentaren var kritisk og meningsløs i denne sammenhengen!
Avatar

Re: Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 8 2020 - 11:58
Relasjoner og kommunikasjon kan anses som en vitenskap, og ikke noe man bare må føle seg frem til gjennom prøving og feiling.

Jeg leser det opprinnelige innlegget som om trådstarter ikke har reflektert så mye over dette, men heller lener seg på tillærte antakelser.

Hvilke ord man bruker er i denne sammenheng relevant: når akkurat dette forholdet omtales som "mitt første seriøse forhold", så impliserer det at det har vært andre forhold tidligere som ikke ble ansett som seriøse. Hva var det i så fall ved de tidligere forholdene som var useriøst, og hva er det som definerer akkurat dette forholdet som seriøst? Det fremstår ikke for meg som om trådstarter har reflektert over dette før hun gikk inn i forholdet, og da står det ikke på trygg grunn.

Sammenlign det med å bygge hus: først må fundamentet bygges (finne seg selv), deretter kan man bygge grunnmuren (finne sin flokk/meninghet/fellesskap) så bygger man huset oppå grunnmuren (finne sin partner).

Men her virker det som om det bare er satt opp et hus i hui og hast uten verken fundament eller grunnmur.

Det er selvfølgelig lov å bruke en prøve og feile -strategi, men da må man også ta konsekvensene av det. Og det synes å ha feilet i dette tilfellet.
Avatar

Spennende å lese Frikar-1

okt 9 2020 - 18:52
Tar det til meg i mitt første forhold! Vil gjerne høre mer. Tusen takk for ett veldig reflektert svar denne gangen!
Avatar

La meg svare deg Frikar-1

okt 9 2020 - 21:25
Skjønner hva du mener! Jeg kan svare på hvor mange forhold jeg har vært i. Hvis du skal ha mitt aller første var det på barneskolen. Vi ble sammen fordi venninna mi mente navnene våre var så like og slik ble det bare. Null følelser, null vennskap først. Rett i et forhold. Det ble over etter to uker. Det var ikke et forhold jeg betraktet som langvarig og mitt livs kjærlighet.

Det forholdet jeg snakker om over blir mitt andre forhold. Sammenlignet med kjæresten fra barneskolen, er vedkommende jeg er sammen med nå en person jeg har veldig sterke følelser til og bryr meg sinnsykt om. Jeg ønsker at dette forhold skal fungere og ha en vi skal ha en framtid sammen. Derfor betrakter jeg det som mitt første seriøse forhold.

Så som du kanskje skjønner så har jeg ikke mye erfaring med det å være kjæreste, men kjenner på dype og sterke følelser som jeg aldri følte i forholdet på barneskolen. Så jeg anser dette forholdet som mitt første, og som et seriøst forhold.

Håper det var oppklarende og ga mer forståelse.

Samtidig skjønner jeg hva du mener og det er en god metafor med husbygningen. Og noe fundament må man ha. Man kan ikke være avhengig av en person, noe jeg føler blir feil å bruke mot meg, fordi jeg er en selvstendig person, men opplever bare utfordringer i et forhold. Men hva mener du med alt på STELL? Hvem er det som har et ferdig bygd fundament og er fullstendig trygg på seg selv, har fullkommen kjærlighet til seg selv, og vet hvem man er og hvilke grenser man har? Skal man vente til man finner ut av det, kan man ende opp å være singel resten av livet. Selv 80 åringer kan være usikre på seg selv og bli slitne i et forhold eller rådløse. Det er utrolig høye krav til seg selv å ha alt dette på stell før et forhold. Man kan lære og finne løsninger sammen, ved god nok kommunikasjon.
Avatar

Re: Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 9 2020 - 22:47
Da kan jeg jo like gjerne spørre hva du mener med metaforen "det siste kortet"? Her impliserer du nemlig at du anser forhold som et spill, som heller ikke er en særlig produktiv strategi.

Å ha noe på stell betyr egentlig bare at noe er _bra nok_ til at det fungerer etter hensikten. Hva som er _bra nok_ for deg/dere kan ikke jeg svare på da jeg ikke kjenner dere personlig, men det er flere folk enn man skulle tro som er _trygge nok_ på seg selv, vet _godt nok_ hvem man er og vet _godt nok_ hvilke grenser man har.

Usikkerhet i en eller annen form vil det nok alltid være ja, men det er mange ulike nivåer, og generell livserfaring spiller også inn på hvordan man takler utfordringer. Mulig jeg er fordomsfull/miljøskadet, men jeg har et inntrykk av at mange unge går litt for fort frem og forventer litt for mye i sine forhold. Egentlig ikke så rart med tanke på hvor mange dårlige råd som sirkulerer på sosiale medier, men det blir en annen diskusjon.

EDIT: Kan føye til at verken et fundament eller en grunnmur trenger å være absoulutt like sterk absolutt alle steder. De må bare være sterke nok totalt til å bære vekten av det som bygges oppå.
Avatar

Re: Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 11 2020 - 10:17
Du tolker det jeg skriver veldig negativt. ja "det siste kortet" kommer fra et spill som man bruker kort for å spille, men jeg har for all del ikke tenkt på dette forholdet som noe spill hvor jeg skal leke med andres følelser eller være strategisk og sleip for å "vinne" og få det som jeg vil. Det er helt det motsatte av det jeg ønsker. Det jeg mener med "siste kortet" er at jeg vil være 100% sikker før jeg gjør noe, Vil ikke ta forhastede konklusjoner og gjøre noe dumt. Jeg vil ikke forvente noe som ikke er realistisk og for all del forhindre at jeg forventer for mye av min partner. Jeg ønsker at forholdet skal bygge på gjensidighet og åpenhet hvor vi kan også ta opp vanskelige ting. Men fy søren så mye energi det tar fordi man ønsker å kunne bli sint og buse ut og kanskje

Jeg kjenner ikke deg personlig heller så det er mulig du har et godt grunnlag for å tro det du skriver. Ja det finnes folk som er trygge nok på seg selv og vet hvem man er godt nok og hvilke grenser man har. Jeg misunner de hvis de allerede vet dette og er så sikker på seg selv og kan så mye om seg selv. Dette vil jeg likevel påstå er avhengig av alder og erfaringer, hvilke valg man har gjort i livet hvordan livets tilfeldigheter også har spilt inn. Hvis det er en 14 åring som allerede er så trygg på seg selv, så vil jeg gjerne møte han/ henne og lære.

Jeg er nysgjerrig på hvilke råd du nevner som du mener er "dårlige" på sosiale medier. Vil gjerne utveksle noen erfaringer :) Har du noen personligheter på instagram eller facebook som du mener gir dårlige råd? Jeg f. eks. følger Jay Shetty og prince ea hvis du har hørt om de?
Avatar

Re: Vurderer å ta en pause fra kjæresten

okt 14 2020 - 11:44
Mitt inntrykk av påvirkningen fra sosiale medier er generelt, jeg sjekket ut de du nevner og de ser ut til å være unntakene. Selv følger jeg bl.a. Torkel Guttormsen. Det jeg har lagt merke til er at rådene som slike coacher gir er ganske generelle og ikke alltid fanger opp "språktekniske" nyanser i kommunikasjon. Med det mener jeg kulturelle og individuelle forskjeller i måten man kommuniserer på, både verbalt og nonverbalt. I Norge har vi f.eks. mange uskrevne og uuttalte normer også når det kommer til språket. (En populærvitenskapelig antakelse er at dette utelukkende er sosiale fenomener, men en slik innfallsvinkel belyser ikke hele sakskomplekset.) Kanskje du og kjæresten din har vokst opp med litt ulike måter å bruke språket på, og at dere ikke helt klarer å formidle til hverandre de behovene dere har? I så fall er det ingen grunn til bekymring, for dette er ganske vanlig og noe man kan lære seg uten å måtte gå dypt inn i psyken. Det er f.eks. mange forhold der den ene parten bruker følelsesspråk og den andre parten faktaspråk, og så blir det misforståelser og stress. Noen par jobber aktivt med dette og lar språkbruken være en del av "rammeverket" de har satt opp for å definere forholdet, jeg vil egentlig anbefale det, men det må dere finne ut av selv.
Til forsiden