Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Venner som slutter å ta kontakt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Venner som slutter å ta kontakt

okt 20 2015 - 22:08
Jeg vil gjerne lufte en liten sak her, og lurer på om det er flere som kjenner seg igjen i dette, eller som kan gi meg råd.

Etter jeg fikk barn har jeg opplevd at flere av mine venner har sluttet å ta kontakt, eller initiativ til å finne på ting. Jeg er flink til å spør og sende meldinger, og jeg er på ingen måte innpåsliten eller masete.

Det kan ofte gå et par dager mellom hver gang de svarer, og ofte avlyser de samme dagen, uten en spesiell grunn. Dette er personer jeg er glad i, og har hatt veldig kontakt med gjennom flere år, og de "Skal se neste uke" om det passer, men så hører jeg ingenting.

Jeg føler til slutt at det bare er jeg som tar kontakt, og jeg blir sjeldent invitert med på ting.

Jeg er i slutten av 20-årene (Hvis dere lurte) og er i et forhold hvor mannen min kan ta seg av barnet, og er ikke alene. Så den delen er aldri noe problem. Jeg er alltid tilgjengelig, og takker sjeldent nei til ting. Før jeg fikk barn var jeg alltid med på ting, men føler at de har tatt avstand på et vis. Har vi bare vokst fra hverandre rett og slett?


Hva burde jeg gjøre/si i denne situasjonen?
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

okt 26 2015 - 19:58
Høres vondt ut, og kjent ut.
Har du sagt noe til de? Spurt om hvorfor du ikke blir invitert lenger?
Avatar

Re

okt 26 2015 - 21:16
Jeg har hatt det på akkurat samme måte som deg.

Jeg tok kontakt med dem som aldri før nesten hver dag men fikk aldri noe svar og de sluttet å svare når jeg ringte.
Etterhvert forstod jeg at jeg ikke orket det lengre og sluttet å ta kontakt.
Når vi treffes på butikken så hilsen jeg bare og går forbi, og da er de superfalske og skal liksom høre om alt som har skjedd.

Det kan jo hende de ikke lenger føler for å ha meg som venn lengre, men jeg føler de skylder meg en forklaring da vi har vært bestevenner siden skoletid og jeg er nå 32 år. Fikk ikke en hyggelig hilsen da jpeg fødte min sønn engang!

Dessverre så er det bare noen mennesker der ute som ikke fortjener oss, de har mer enn nok md seg selv og det siste jeg vil er å være en person som henger meg på dem.

Mitt råd til deg er å slutte å ta kontakt med dem, det hjelper på selvfølelsen din. La heller de ta kontakt md deg, så får dem smake sin egen medisin.

Du kommer nok til å bli sterkere for hver dag som går når det gjelder egen innsikt i hvor. Mye tid du vil ofre på desse såkalte vennene dine.
Blir fly forbanna og såret over slike mennesker som bare driter i en slik,
Du fortjener mye bedre!
Jeg har iallfall blitt mye sterkere av å stå alene og det vil sikkert du også bli på sikt når nok er nok.

Finn deg heller nye venner om du vil det, som kommer til deg og ikke omvendt. Slik har jeg blitt!

Hilsen en som virkelig forstår deg.
Avatar

Venner som slutter å ta kontakt.

nov 4 2015 - 15:01
Jeg har lurt på akkurat det samme som deg mange ganger. Og skuffelsen har vært stor mange ganger også. Det er sårt og vondt. Uklar feedback får det til å virke enda rarere. Da jeg var hjemme med baby følte jeg at livet ble satt på vent og jeg hadde stort behov for kontakt med andre, mens vennene mine heller trengte ro i en stresset hverdag. Kanskje det bare er å sette vennskapene litt på vent , og finne andre sosiale arenaer .
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

des 3 2015 - 12:39
Høres akkurat lik ut med meg....
Vet ikke helt grunn til det eg .

Avatar

Jern mot jern

des 10 2015 - 13:15
Opplever mye av det samme nå, men har bare visst de ryggen. Viser de ei kald skulder skal de f... Få en tilbake også. Enig med anitajenta. La de smake sin egen medisin.
Avatar

Gammel tråd , men...

mai 26 2016 - 12:21
Opplever nesten det samme. Nå har ikke jeg vært gravid som trådstarter. Men flyttet fra et sted til et annet.
I begynnelsen var det mange telefoner. Så ble det til at det var kun jeg som måtte ringe. Etter 1 år ca var det kun jeg som ringte. Og ofte var de "opptatt". Men jeg har jo sett oppover i livet at mange vennskap har glidd over av seg selv. Finner en kamerat eller ei venninne seg kjæreste. Så er det naturlig at det blir mindre kontakt.
Det som forundrer meg er venner som taler høyt om betydningen av å ta vare på hverande, Sette av tid til hverandre. Som man selv har vært venner med. Men på privaten gjør det motsatte.
Selv om de faktisk vet om at deres gamle venn er i en situasjon der han kunne trengt en rask telefon f.eks
Forundrer meg også over noen av disse karriere ex vennene som påstår de ikke har tid til å ringe. Man har vært venner med de i 10 år kanskje. 20 år seinere så mener de at de på 2 år ikke har hatt 5 min til overs for å ta en telefon.
Og siste gruppen, etter min mening da. Og jeg kan virkelig ta feil. Mennesker som "spiser" deg opp. De tar i mot "vennskap" bruker det når de har behov. Den dagen du selv faller ned. Bruker de første anledning til å trekke seg tilbake. Første fight så er de vekke. Det ,,, det er fascinerende. Da er det ikke til å unngå at man føler seg forrådt.
En klok man sa en gang: Dersom vennskapet`s stier ikke brukes , gror de igjen. Og det er mye sant i det. Hev hodet dere som føler dere er sviktet. Er ikke dere det er noe galt med.
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

juni 7 2016 - 14:23
Her er det litt omvendt, da de fleste vennene mine har barn og jeg ikke.. Men jeg har gård med dyr så da tar de bare kontakt når de ønsker å komme med ungene... Selv så ringer jeg og spør om kafetur etc, men det har de ikke tid til. Det kan jo være sant det,men så legger de ut bilde på facebook som viser noe helt annet...
En av "vennene" brukte meg bare for å komme seg vekk fra eksen, for når det ble slutt og hen kom i nytt forhold har jeg ikke hørt noen ting! Da var hen hos meg og vi var sammen sånn typ 3 ganger i uka, men nå har hen kanskje tatt kontakt på eget initiativ 2-3 ganger siden i fjor.. Og da er det for å spør om de kan komme med ungene en tur....

Jeg trodde det var gode venner,men så var det bare smisking som jeg var så naiv å trodde på...
Det gjør fryktelig vondt og det er veldig ensomt..
Avatar

Venner som ikke tar kontakt så mye mer

aug 23 2016 - 23:57
Kjenner det igjen. Men jeg er den som ikke har barn.

Jeg hadde mange venner.. og har enda mange bekjente/ venner ulike steder i landet. Men noen få her jeg bor, de jeg har sett på som nære venner. Og de har jeg hatt siden barneskolen. Men noe gjør meg usikker på vennskapet.

Jeg vet ikke om de er så mye venner lenger. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt en av de på facebook om å finne på noe en dag (det passer henne.) Jeg går jo hjemme og er sykemeldt og har sagt at jeg gjerne vil finne på noe, for dagene mine er stille. Men jeg sier at det må bli når hun har anledning. Hun som har jobb og barn. At hun gjerne må melde meg om det passer en dag. Men ila to år har vi vel aldri gått ut en kveld oss to.

Jeg var likevel velkommen på 2 selskap hos hun ene der mange var samlet. Mange barn og mange voksne. Og jeg satte pris på invitasjonen og kom. Men de gangene fikk jeg jo ikke snakke med min venninne.. For hun hadde jo så mange å snakke med. Å jeg var faktisk litt lei meg mens jeg var på besøk. For jeg følte meg litt dum.. Og jeg liker best å være få jeg kjenner. For ellers spiller jeg bare skuespill og tørr ikke fortelle så mye om meg til ukjente.. nettopp fordi jeg sjems over å ikke ha jobb, barn osv og å gå på nav. Å være annerledes. Men jeg prøver å være positiv å snakke om det de vil, og spør om barna deres osv. Men savner å snakke med min venninne, mer enn hei og hadet og herer presangen til barnet og takk for jeg fikk komme.

Vennene mine som jeg nevner her tørr liksom ikke si noe.. Det blir bare blir vanskeligere å få tak i de, vanskeligere å møtes, og jeg er nesten alltid den som har tatt initiativ de siste åra. Men med nok "nei"og avlysninger så blir det så vondt at det er bedre å ikke spørre.. Ser netflix istede:)

En av de som har vært mest støttende før, har i det siste vært veldig kald. Når hun ikke svarer på telefon(ikke at jeg skriver/ringer så ofte lenger) har jeg noen ganger når jeg har vært i nærheten gått oppom å ringt på. Se om det passer med spontanbesøk, eller for å avtale en tid som passer.. Og før passet det så og si alltid. Men nå er det alltid unskuldninger.. som at det passer dårlig for de spiser kvelds. Men før kom jeg jo alltid inn, og bare evt ventet i stua...

Har heldigvis en kjæreste.. men savner flere venninner. Og alt dette går på selvtillitten min. Jeg vet at jeg har kunnet være en bedre og mer positiv venninne de to årene jeg har vært syk..i teorien vertfall.Men det blir slik når man er alvorlig syk.. mye innlagt og sliter. Og så tenkte jeg å prøve å gjøre det godt igjen.. Kanskje jeg kunne hjelpe mine venninner? Men .. ja, jeg synes det er trist med avvisninger og lurer på om det er noe jeg ikke ser selv.. eller om de bare ER travle.. Men kan man være travel hele tiden? Eller er det prioritering?

Familien må jo komme først og barna.. Men føler ofte meg veldig langt nede på prioritetslista.

Rart å skrive om dette.. Føler liksom det er litt tabu og at jeg er redd for å innrømme det.. For tenk om jeg sier dette til folk, og de tenker at det må være noe galt med meg?
Avatar

Hvor er "vennene"?

sep 21 2018 - 17:34
Det påstås at jeg har mange gode venner, men har jeg det? Så og si helt siden barneskolen har jeg vært iniativtakeren. Tar ikke jeg kontakt med andre, er jeg forlatt. Hører ofte den kjente "har ikke tid". Har også blitt anbefalt av en å kontakte andre venner, men det er jo det jeg gjør fordi ingen kontakter meg. Føler meg overflødig. Tenker iblant at "ville noen utenom familien merket det om jeg døde, eller hadde det vært likegyldig"? Føler mest det siste. Vet ikke hva jeg skal gjøre.
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

okt 1 2018 - 19:51
Hadde samme opplevelsen, men situasjonen var omvent.
Jeg var den eneste uten mann/barn, da ble jeg kasta i søppla...

Jeg tenker av og til også på om jeg bare er overflødig og bortkastet energi.
Avatar

Misunnelse

mars 25 2019 - 06:20
Det at man ditcher deg etter man har fått barn har jeg også opplevd. For min del tror jeg det handler om misunnelse, og at det gjør vondt å erkjenne at jeg har barn, og ikke dem.

Har også opplevd å blitt ditchet før jeg fikk barn, så det er helt sikkert noe annet med meg som ikke passer inn i deres perfekte vennebilde. Men dette er av andre såkalte venner. Selvom vi har vært venner i haugevis av år, må jeg alltid være initiativtakeren. Plutselig opplevde jeg at en gammel venn hadde slettet meg på facebook uten grunn. Blir jo bare helt paff og målløs. Tipper det er pga misunnelse angående barnet jeg har fått.

Jobb og status, kan være grunnen til at gamle venner ikke har bruk for meg lenger. Den jobben jeg har er ikke god nok for dem. Kan ikke være venner med en som har en slik jobb kanskje. Grunnen til at jeg ikke har en så høy-status jobb som jeg kunne hatt skyldes mine angstproblemer. Men de fortjener ikke å høre grunnen når de ikke er interessert i meg som venn lenger i utgangspunktet.

Opplever også at jeg sender en del snapper til folk, men får enten ikke svar i det hele tatt, eller så kommer det bare en rask oneliner tilbake sånn som "kult","morro" eller "tommel opp". Kanskje for hver fjerde snap jeg sender kommer det en tilbake. Burde bare slettet en del folk, men klarer ikke det heller.

Fikk en liten boost av det å få barn, angående at flere av de gamle vennene gratulerte, men det ble bare med gratulasjonene.
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

mars 25 2019 - 11:51
Her høres det ut som det er røfflig 2 kategorier, de som har barn og de som er opptatt av karriære. Når en er i oppbyggingsfasen med karriære eller får barn, så er en temmelig opptatt av det en driver med. Da snakker en kanskje mye om det, og det kan være vanskelig for andre å delta i den samme interessen.

Hvis du har fått barn, hvor interessant er andres karriæreprat?

Hvis du er i oppbyggingsfasen av karriæren din, hvor interessant er babyprat?


En er kanskje ikke så bevisst hvor mye en faktisk snakker om sitt, og at noen felles interesser i samtaleemner må til for å beholde interessen for hverandre. Enten kan en akseptere at venneforhold går i dvale til en kommer i mer lik posisjon, eller anstrenge seg for å snakke om temaer som interesserer samtalepartneren. Å bli bitter gjør skade kun på en selv.
Avatar

Re: Venner som slutter å ta kontakt

mars 25 2019 - 16:09
Jeg snakker lite om babyer til folk som ikke har babyer. Man kan da være venner for det. Det handler om å sette seg inn i andres situasjon. Det at man ikke har tid, kan være, men det er lov å ta seg tid. Prøve å få istand avtaler for å møtes. Eller bare holde kontakten gjennom chatting. Det at man ditches over flere år av personer som har mye av de samme interessene, handler i bunn og grunn om reinspikka kynisme og følelsesløs kaldhet.
Avatar

hallo

april 5 2019 - 21:07
gabiel scott:
MAKTEN OVER ANDRE ER INTET, MAKTEN OVER SEG SELV ALT!

de som ikke bryr seg fortjener ikke at du bryr deg ;)
Til forsiden