Hei
Så jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke så håper folk her kanskje kan gi meg noen tips.
Jeg har ikke mange venner. Utenfor familie så har jeg tre venner. En jeg snakker med på melding og spiller med. Det er veldig hyggelig. Vi har ikke kjent hverandre så lenge men snakker mer med han en de to ande som jeg har kjent i mange år.
Han andre snakke bare med meg når han vill spille d&d. Utenom det så snakkes vi ikke. Har kjent han siden videregående. Vis jeg har prøvd å foreslå andre ting så virker han ikke veldig interessert og må selv ta initiativet om andre ting. Føler at jeg bare er interessant pga han ikke har noen andre å spille det med.
Den tredje vennen min kontakter meg litt i perioder også er det stille lenge. Jeg vet at han er syk(har ME + ADHD) men føler at han kunne svart på meldinger. Det går ukeavis uten at jeg hører noe. Eller så er det veldig greit å ringe meg vis han sliter med noe og treger noen å snakke med. (Har kjent han siden barneskolen). Det føles også her som om han betyr mere for meg en jeg gjør for han og at jeg er den han ringer når ingen andre har mulighet.
Føler også at han bruker sykdommen og ADHD som en unnskyldning for at han ikke kontakter meg eller svarer. Men når jeg tenker det får jeg dårlig samvittighet for jeg vet at han har det vanskelig.
Synes venskap er vanskelig. Han jeg ikke har kjent så lenge snakker jeg mer med på en uke en det jeg gjør tilsaman med de andre på flere måneder. Etter at jeg har blitt venn med han føler jeg at jeg egentlig ikke er venn med di andre. Han har gitt meg et annet blikk på hva vennskap kan være. Og at man kan snakke sammen mere en en gang i måneden.
Eller er det sånn venskap er? At man går lange tider uten å høre fra dem?
Jeg er ikke så god til å ta kontakt selv. Kanskje jeg skal prøve litt mer? Men da føler jeg at jeg maser.
Jeg vet ikke. Sorry for lang litt rotete tekst. Men ganske frustrert og forvirret.
Håper dere har noen tips. Eller tanker som kan hjelpe.

Bare noen av mine tanker rundt vennskap relatert til det du skriver:

Nye vennskap kan være mer intense hvis kjemien er god, for da har man så mye nytt å snakke om. Det er fint at du har fått en ny venn.

Jeg synes det virker som at du ikke har nære venner, kanskje det nye bekjentskapet kan utvikle seg til å bli det, tiden vil vise, hvis du selv tar initiativ og hvis du også følger opp den andres initiativ.

De to andre vennskapene dine virker å være perifere. Du kan forsøke å ta mer initiativ selv, da vil de takke ja til å finne på noe hvis de kan være med på å velge dag, hvis de ønsker å beholde vennskapet. Avlyser de hele tiden eller at de ikke vil gjøre avtaler, så kan det hende at du blir nedprioritert og da kan det tyde på at de er viktigere for deg enn du er for dem. Kan hende er de også viktigere for deg KUN av mangel på noen bedre? Så hvis mulig, ville jeg fokusert på han nye vennen og i tillegg forsøkt å finne flere venner(men det er jo lettere sagt enn gjort, men forsøk å motivere deg selv og tenk litt nytt i forhold til hvor du kan finne noen og ta initiativ).

Hei!

Jeg forstår at dette kan være vanskelig, og utfordrende å vite hva du skal tenke. Først og fremst ville jeg foreslått å spørre han du vet er syk om hvordan han har det om dagen, og vise litt interesse for han og hans utfordringer. Kanskje vil det bli litt lettere å komme mer innpå han når du viser at du bryr deg om han, og ikke ser på han som "en du spiller med" slik som gutter av og til kan. Du sier også at dette er en du har kjent lenge, så det kan også være gøy å mimre litt tilbake hvis dere har noen minner sammen som er verdt å ta opp! Han viser at han er trygg på deg ettersom han kontakter deg ved behov, men kanskje du også kan prøve å snakke med han? Vise at du har like stor tillit til han tilbake?

Vennskap er vanskelig. Å det er alltid vanskelig å ta det første steget. Men tro meg, hvis du ikke prøver så vinner du heller ikke!