Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vanskelig forhold til mamma

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vanskelig forhold til mamma

des 25 2020 - 16:29
Moren min og jeg har aldri hatt et bra forhold. Hun har hakket på alt jeg har gjort siden jeg var liten og det har i mine voksne år gjort meg ganske usikker og stresset. Har vært på utredning og fått diagnosene GAD, OCD, tilbakevendende depresjon og panikkangst.
Da corona brøt ut mistet jeg deltidsjobben som jeg hadde ved siden av studiene og var tvungen til å flytte hjem til foreldrene mine fordi jeg ikke hadde råd til husleie lenger. Dette gjør livssituasjonen min enda verre. Moren min har en tendens til å kun fokusere på det negative og for henne er fasade det viktigste man skal opprettholde. Vår uperfekte julefeiring gjorde henne rasende. Resterende familie var ganske fornøyd med jula selv om noen småting kunne vært bedre, men hun endte bare opp med å være passiv aggressiv. Vi krangler mye og hun nekter å se ting fra min side. Jeg har også forklart at jeg er for voksen til å bli behandlet som et barn og at jeg forstår at det er vanskelig for dem at jeg bor hjemme, men akkurat nå er det min eneste mulighet til å ha et sted å bo.
Hun kritiserer hele tiden mine livsvalg og jeg forstår jo at maktbalansen i familien blir annerledes når et voksent barn flytter hjem igjen, men jeg bidrar med mitt for å ikke leve for mye oppå dem og også å hjelpe dem med det de måtte trenge. Faren min er støttende, men mamma manipulerer han til å være på hennes lag. Han ender ofte opp med å gå over på hennes side siden hun kjefter og kommer med stikk til han. Dette tærer meg opp fra innsiden for jeg er lei av å måtte forklare at ingen er perfekte og at vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.
Jeg har fått meg en ny jobb nå i desember, men det kommer ikke mye penger inn på konto og det er ikke nok til at jeg sikkert kan flytte ut igjen på nyåret uten å leve på omtrent brød og vann. Jeg studerer i Oslo og deltidsjobben er utenfor, så jeg må uansett pendle og det vil koste meg mye penger. Det de ikke skjønner er at det er ganske dyrt å bo i Oslo og jeg spesielle utgifter (og da mener jeg ting jeg ikke kan droppe) som gjør at studielån og stipend ikke er nok i løpet av måneden. Jeg er så utrolig lei av å måtte forklare at jeg prøver å hardt jeg kan å spare penger og flytte ut så fort som mulig, men hun truer til meg med å skille seg fra pappa og flytte ut av huset slik at jeg og han kan bo her alene. Er det noen som har opplevd det samme som meg?
Til forsiden