Jeg har gått en stund til psykologen. Vi har snakket om de små og store tingen som hindrer meg i livet. Det som er vanskelig, sant?
Vel sist time, han sa det nok ikke ordrett slik det har etser seg fast i hode, men for meg var essensen av det at dersom jeg prøvde ut det å sette grenser til de rundt, og de ikke ble holdt igjen, er de da virkelig glad i meg om de overkjører meg igjen og igjen?
Det har gjort at jeg har holdt meg helt borte fra alle den siste tiden så godt jeg kan . Kun fattet meg kort. For hver gang har jeg sittet med en veldig klump i magen.
Jeg vil ikke tilbake til psykologen heller, for jeg føler h*n har ødelagt alt nå.
Hva gjør jeg?

Gå tilbake til psykologen og si akkurat det: At du føler at hen har ødelagt alt, og hvorfor du føler det slik. Da får nok svar på hva hen egentlig mente, og dere kan fortsette likevel :)

Jeg tenker at Nikalisa har rett. Prøv å få en prat til psykologen din om det, for en psykolog skal støtte deg og hjelpe deg, ikke trykke deg ned. Hvis det er slik at det ikke går, så tenker jeg at din familie og venner er kanskje her for deg, så kan du støtte deg til dem.