Min mor har gått igjennom veldig mye.
Da hun var liten døde den eldste broren hennes som var i begynnelsen av tenårene. Hun oppdro meg og mine tre søsken alene og hun og hun har vært ufør hele voksenlivet. Jeg og mine søsken ble tatt hånd om av barnevernet da jeg var i tenårene. Hun har tidligere hatt problemer med menn som har utnyttet henne så jeg ble glad når hun endelig hadde møtt en oppegående og bra fyr for noen år tilbake. han døde ett par år senere. Jeg la merke til at hun hadde fjernet alle bildene av han på veggen, dette for meg sier at hun fortrenger fortiden/det vonde. Jeg har ikke ett nært forhold til min mor, jeg møter henne to-tre ganger i året i forskjellige begivenheter for mine søsken og vi snakker bare om overfladiske ting. Jeg har et ønske om å bli kjent med henne på et dypere nivå, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få til det. Jeg ønsker å vite om barndommen hennes, men jeg tror det er et for sårt område og jeg ønsker ikke dra opp vonde minner. Jeg ønsker å vite mer om min far, eneste jeg vet er at han er alkoholiker, siste gang jeg så han var jeg tre år. De få gangene jeg har prøvd å spørre henne om personlige ting har jeg ikke fått noe ordentlig svar.

Det er nok ikke politisk korrekt å hevde det, men mennesker med slike personlighetstrekk forstår bare ett språk, og det er hardt mot hardt. Legg fra deg forestillingen om at du ikke skal "dra opp vonde minner", for dette handler om deg og dine behov for å vite. Det er det minste hun skylder deg. Spør direkte om hun vil bli sittende bitter og alene på gamlehjemmet, eller om hun har tenkt å foreta seg noe før den tid.

Jeg tror løsningen er å faktisk ta opp de vanskelige opplevelsene samt reagere på dem med empati og omsorg. Det er den eneste muligheten for å heale tilstanden hun er i. I tillegg vil det være veien videre for å åpne seg opp for sine tanker og følelser. Det blir en vanskelig og krevende jobb, men å la være vil skape mer vonde minner og et vanskeligere liv.

tror frikars råd
kan få henne til
å låse seg helt
har mer tro på
sot`s veiledning
med "empati og omsorg"
for hun har utvilsomt
en tøff skjebne å hanskes med
så håper dere alle kan få noen
befriende og ærlige samtaler ;)