Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vanskelig å bestemme seg

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vanskelig å bestemme seg

mai 3 2016 - 11:03
Jeg er en 42 år gammel mann. I over 5 år har jeg vært gift med en filippinsk dame, og vi bor nå sammen her i Filippinene. Hun er 50 år gammel og har 3 barn fra et tidligere ekteskap men bare et av barna bor hos oss. Vår plan, fra vi traff hverandre, har vært å bo sammen i Norge. Det er en stor drøm for henne, og jeg kan ikke tenke meg noe annet heller for min del, på lang sikt.
Selvfølgelig har vi gode dager og vi lider ingen nød her, men mange ting har vært en stor skuffelse for meg. Kona mi løy til meg om barna sine, og jeg kommer ikke over det. Hun sa hun hadde 1 datter, den eldste. Ikke før vi hadde vært sammen i 4 år fikk jeg vite fra en felles bekjent at hun hadde 2 yngre barn også, altså 3. På det tidspunktet hadde jeg "gitt alt". Tatt henne med til Norge 2 ganger, solgt huset mitt i Norge og flyttet til Filippinene sånn at vi kunne bo sammen. Dessuten kjøpt et hus her nede i hennes navn.
Og alt dette fordi det har gått så utrolig lang tid for henne å få anullert forrige ekteskap. I katolske land er skillsmisse ikke tillatt. Men det kan annuleres under spesielle vilkår. Og de finnes visstnok i hennes tilfelle. Det som er merkelig her, er at hun kunne gifte seg med meg, uten at forrige ekteskap var annulert (eller er det kanskje det?). Dette skjønner heller ikke hun. Hun er ihvertfall bigamist. Hun kan ikke få familiegjenforening til Norge med meg før saken er ferdig. Og vi har ventet i 5 år nå. Så mange problemer... veldig frustrerende, og mens vi venter sliter dette på forholdet... jeg begynner å få nok!
De følelsene som var der i begynnelsen er borte, og jeg føler ikke den samme tiltrekningen. Men det blir for mye å ta med alt det denne gangen. Kanskje jeg skriver om det neste gang.
Jeg tenker noen ganger at jeg må ha en uendelig tålmodighet, evne til å tilgi og sikkert en beslutningsvegring. Det er nesten selvutslettende!! Fint for henne selvsagt, men hva med meg??! Burde jeg slutte å sette hennes behov foran mine egne her, og tenke mer på hva jeg vil? Jeg har vært på nippet mange ganger, men kona mi vet hvilke knapper hun skal trykke på, og jeg har det med å gi etter i medlidenhet. Tror jeg har det med å tenke sånn at hun trenger meg, og at det er veldig dårlig gjort av meg hvis jeg stikker.
Kanskje gir svaret seg selv denne gangen, men det hadde vært så fint å få noen kommentarer fra dere her inne... Takk til alle som leser mitt innlegg!
Avatar

Alltid sett deg selv først

mai 3 2016 - 11:19
Hei leste innlegget ditt og jeg forstår deg godt og hva du tenker.
Du har ofret mye for henne, men husk hun føler også at hun har ofret mye for deg. Kanskje det at hun ikke fortalte deg om alle barna var fordi hun var redd for å skremme deg vekk?
Dessuten må du ikke henge deg opp i alt du har ofret for henne i fortiden fordi dette var et valg du tok selv.
Det som er viktig er at du er sammen med henne av kjærlighet og ikke fordi du syntes synd på henne, eller syntes det er uetisk feil å gå, tenke på deg selv osv. Du er bare 42 år! Du skal være lykkelig i så mange år til, selvom du er blitt glad i denne dama men hele situasjonen frusterer deg så tenker jeg er det virkelig verdt det?
Hvor mye innsats vil hun legge for at det skal funke mellom dere, hun er hvertfall villig til å flytte med deg til Norge. Det hjelper ikke at den ene har dratt lasset, og de skuffelse hun har gjort ovenfor deg nå må du enten klare å legge bak deg for å bevege deg videre eller så må du gå alene videre uten henne..

Det er ikke mye moro å være den andre parten som føler den har ofret mindre og skal få høre det i hver krangel eller blir konfrontert med det.
Du må ta avgjørelsen ut ifra hva du vil. Sett andre til side. Deg først. Det er ditt liv! Det hjelper ikke at andre rundt deg er tilfreds hvis du ikke er det selv :)

Avatar

Det er mitt liv

mai 4 2016 - 06:58
Takk for meldingen Blackowl. Sant som du sier at til syvende og sist er det viktigste at jeg tar valg ut fra det jeg selv vil. Det hjelper lite at andre er tilfreds hvis jeg ikke er det selv. Så hva er det jeg vil egentlig?
Jeg kan enten bli i dette forholdet og løse de problemene vi har, eller gå videre alene uten henne. Når det er mange problemer i et forhold kan disse lett overskygge alt det som er positivt. Og har man først noen problemer, så har det lett for å balle på seg flere.
Egentlig så kan jeg lære meg å leve med disse frustrasjonene jeg har i situasjonen her. At hun skjulte sannheten om barna sine... det har jeg tilgitt. Hun hadde helt spesielle grunner til å gjøre det. Det at vi går her og venter i årevis på annulleringen, er utenfor vår kontroll, men også her er jeg litt oppgitt over hvordan hun og advokaten har kastet bort 3 år i den prosessen pga misforståelser dem i mellom. Begge skylder på hverandre. Spørs bare hvor stor tålmodighet jeg har. Det jeg har ofret for oss, er jo mitt valg. Jeg angrer vel ikke på det, og hun kan ikke klandres.
Da vi møttes og giftet oss for 5 år siden, så hun meget godt ut. Hun var 45 år gammel. Men ikke nå lenger, jeg er ikke like tiltrukket lenger. For en mann er det ganske viktig, og jeg er jo 8 år yngre enn henne og kunne lett finne en ny partner som er 15-20 år yngre enn min kone.
For min del var jeg meget overvektig da vi møttes, lav selvtillit. Selvtilliten min har blitt veldig bra de siste årene, og jeg har også gått ned 30 kilo, til normal vekt. Det jeg mener er at jeg har mye større tro på meg selv, og sjangs på damer enn før. I mine "drømmer" tenker jeg at jeg kan få meg en yngre partner, og eventuelt bli forelder hvis jeg går fra kona. Jeg valgte å gifte meg en "voksen dame" fordi jeg ikke ønsket meg egne barn. Nå er jeg kanskje åpen for det.
Sexlivet vårt har virkelig lidt i lang tid, og gjør alt bare verre, og jeg begynner å ønske meg ut av forholdet. Så var det kjærlighet. Ja vi har nok kjærlighet, og respekt, men det er ikke alltid nok. Vennskapelig kjærlighet tror jeg. Men hvor er gnisten?
Avatar

Lev mens du kan

mai 4 2016 - 10:52
Jeg ser du har allerede tenkt hvor stor tålmodigheten din er og hvis forholdet ditt mangler intimitet så er det også noe som preger relasjonen mellom dere. Problemer har en tendens til å hope seg opp, men uten sex og intimitet blir det mer vennskapelig og kanskje man ikke har helt motivasjon til å fortsette hvis man ikke oppfører seg som kjærester.

Hvis du nå ønsker deg egne barn, noe jeg forstår godt så kan det hende at det å finne en yngre kvinne er løsningen. Det jeg fokuserer på i livet er å ha et så problemfritt samliv som overhodet mulig, det å ha felles mål for fremtiden og felles ønsker, det å leve i harmoni med hverandre og har flere gode dager enn onde. Selvfølgelig blir det utfordringer, høres ut som det for deg har blitt litt for mye. Du kjenner du har fått litt nok og er lei av hele greia. Fair nok. Noen ganger blir et samliv for konfliktfylt og det blir vanskelig å se et lys i enden, men det går an å søke profesjonell hjelp hvis du vil gå videre. Jeg tenker på antall par idag som skiller seg som ikke engang har prøvd og går ifra, for å så angre seg fordi man innså ikke hva man mistet. Veien tilbake da blir vanskeligere.

Veldig godt at du føler deg mer tilfreds med deg selv, det du også skal tenke på er at det er ikke bare bare å få unger i din alder, det kommer litt an på energinivået ditt såklart men om 20 år er du faktisk snart i pensjonist alder og da er du kanskje avhengig av å ha en kvinne som har energi nok til å ta seg mer av barnet når det krever mye..
Du har dine drømmer og dine mål for livet, du må følge dette. Ellers sitter du der som en gammel bitter mann en dag og angrer på alt du ikke gjorde.

Gnisten mellom dere kan dere alltids prøve å jobbe med, men som du sier har dere allerede vært igjennom mye og du har møtt på mange skuffelser og frustrasjoner, så spørsmålet er om det er innstilling på å reparere det eller om du innerst inne har bestemt deg for et valg?
Avatar

Hva skal jeg gjøre?

mai 4 2016 - 14:52
Ja du har rett i det du sier. Jeg og kona har snakket om disse tingene gang etter gang. Det ender ofte med at hun hisser seg opp, og da jatter jeg bare med inntil det gir seg. Alle tankene jeg sliter med her, det vet hun om. Hun skjønner jo at kanskje vårt forhold kan havarere. Når vi snakker åpent om det, ber hun så tynt om at jeg kan vente med å gå fra henne til vi bor sammen i Norge. Vi har jo vært sammen i snart 6 år, og er kanskje nær målet om at hun kan få familievisum til Norge. Men det avhenger jo helt på meg. Hvis jeg går fra henne nå, går hennes drøm på dunken!
Men det er jo også en absurd situasjon for meg, er det ikke? Hvis jeg vil ut av dette, men skal allikevel sørge for en familieforening til Norge for oss? Og hvor lenge skal jeg måtte vente på dette da? Med hjelpe kona mi til Norge for så å gå fra henne. Det vil jo dessuten bety at jeg sørger for at vi blir i Norge også, med alt det innebærer om vi vil skilles senere.
Hun har sagt at det er OK at jeg dater andre, så lenge jeg gjør dette for henne. Jeg får liksom frihet, men også en plikt.
Saken er også at jeg vil helst reise hjem. Dette drøyer for lenge. Hun sier så, at da tror hun jeg gjør det slutt, så hun vil at jeg skal bli her og bare vente.
Dette er bare helt absurd for meg! Jeg tror ikke forholdet kan repareres, vi har bare vokst fra hverandre og har nye mål og drømmer i livet. Så da må jeg enten gå med på å gå her nede i tropene å vente på å bringe min kone til Norge, sånn at jeg er gift med ei dame på norsk jord som jeg ikke har en fremtid med. I ventetiden kan jeg leve livet her, og date i vei :-)
Eller så er det slutt nå, og jeg reiser hjem alene!
Kona mi må da fortsette å bo i dette U-landet, men jeg etterlater et hus til henne, og døtrene som er ferdig på universitetet.
Avatar

Det var litt av en situasjon

mai 4 2016 - 23:12
Dette høres jo helt absurd ut.. Altså jeg ser at drømmen hennes er å komme til Norge, men hvor er betydningen av deg i alt dette. Var ikke den store drømmen å reise med deg?
Syntes det er veldig rart at hun oppfordrer deg til å date andre, kanskje fordi hun ser du er ulykkelig? Hun ønsker nok en lysere fremtid for barna sine i Norge, men dette blir kanskje på helt feile premisser. Jeg syntes ikke du skal la hun drøye ut tiden for deg, det gjør deg ikke mer lykkelig. Du savner hjem du ser ingen fremtid. Tenker liksom det å date andre mens du har en kone, du kommer til å føle, kjenne det på samvittigheten og jeg tror ikke det er greit for henne. Det er bare noe hun sier.
Det å avslutte ting på en verdig måte og hun ikke har noe å ta deg på, er mer verdig enn å kjøre på med andre damer og bli fremstilt som tidenes kronidiot. For da setter hun seg i offerrollen og blir den som alle syntes synd på.

Det eneste som er vanskelig her er jo at hva skal hun gjøre i Norge når hun ikke har deg? hun har et liv der dere bor nå. Det føler kanskje ikke du at du har. Så ikke drøy noe mer. Tiden går og du vet ikke hva morgendagen bringer, men lev i nuet. Nå er det på tide å være den egoistiske nordmann og sette grenser for eget liv. På en annen side kan det hende at hun alltid har hatt en stor drøm om Norge og det er ikke bare bare å knuse den drømmen heller for henne, men jeg syntes ikke det er pent å legge slikt press på deg.



Avatar

Re: Vanskelig å bestemme seg

mai 5 2016 - 03:21
Utrolig kloke og vel gjennomtenkte svar fra Black Owl. En fryd å lese:-)
Lykke til Netfolk73!!!
ps Hvorfor ikke finne ei yngre ei som ikke har så mange barn? (ja jeg vet, å tenke sånn er egoistisk, eller?)
Avatar

Takk for hjelp og omtanke

mai 5 2016 - 05:17
Blankeark og blackowl, takk for svar. Det er ikke sunt å fortsette dette forholdet. Tross alt må jeg sette meg selv først, det er mitt liv. Jeg vet hva som er best å gjøre nå, selv om det er smertefullt for henne. Vi snakker om disse tingene,og hun hudfletter meg, og bruker alle midler. Så å forlate hverandre i verdighet? Ikke fra hennes side.
Når dette er over, kan jeg reise hjem, slappe av og starte på nytt. Det ser jeg lyst på :-)
Avatar

Re: Vanskelig å bestemme seg

mai 11 2016 - 23:07
Hun høres ikke helt god ut, og du gjør rett i å frigjøre deg fra henne. Hun er jo dessuten en løgner.
Lykke til. Forhåpentlig har du reist allerede:-)
Avatar

Er du gift??

april 9 2018 - 16:00
Meldingen kommer trolig for sent, men jeg har litt å legge ti likevel. Siden jeg også har bodd på Phil og er gift der ser jeg noen store røde flagg i hva du forteller.
Det er helt umulig å bli gift med noen på Phil hvis denne er gift fra før og dette ekteskapet ikke er annullert. Du sier du er gift med henne. De må ha gjort seg mye umake for å lure deg med dette. Det er umulig og faktisk straffbart med fengsel å leve sammen med noen som er gift med noen andre. Du er jo selv uskyldig i dette ettersom du har blitt lurt. Ta vare på alle bevis på at du ikke har forstått din situasjon. Også denne tråden.
Din kone kvalifiserer til fengselstraff. Kanskje også du hvis du ikke tar grep.
Du sier jo selv at det er noe muffens. At hun/advokaten misforstår osv. Det er helt vanlig at det tar lang tid å annullere et ekteskap. Også vanlig at advokatene drar ut prosessen for å melke klientene. Særlig hvis den ene parten er vestlig. Pass på.
Det er tydelig at UDI ikke regner dere for gift. De ser ikke bakover på tidligere ekteskap. Hadde hun hatt gyldige papir på at hun er gift med deg hadde hun fått innreise til Norge med det samme. Ring/skriv til ambassaden i Manila.
Hva skal hun eventuelt foreta seg i Norge uten deg? Er hun velstående eller kvalifiserer hun til en god stilling i der?
Du blir ihvertfall ikke fri hvis du tar henne med til Norge.
Du snakker om muligens å få barn med en ny dame. I såfall er det greit å være gift med vedkommendet. Ihvertfall hvis du skal bo i Phil. Du kan ikke gifte deg en gang til i Phil hvis du allerede er gift.
Da kan du se fram til en dyr prosess som pågår i årevis før ditt nåværende "ekteskap" er annulert. Fullt mulig at en advokat vil "hjelpe" deg med det selv om du trolig ikke er gift.

Jeg ville foreslå at du kommer deg unna før rette myndighet får kjennskap til forholdet. Husk at ting kan bli brukt mot deg. Du vet ikke om noen i konas familie har hatt "utlegg" i forbindelse med inngåelse av ditt nåværende ekteskap.
Bare noen tanker i beste mening. Du virker som en reflektert kar som ikke fortjener å bli lurt.
Avatar

Re: Vanskelig å bestemme seg

april 16 2018 - 10:15
Sorry hvis jeg er helt fra levra..men det høres litt umodent og ..egoistisk å si..at når du valgte henne som din kone så hun mye bra ut og du var overvektig...Kansje det er starten på ulykke der ..fordi etter min mening er kjærlighet på et dypere nivå en å bli forelsket i noen pga utseende..Når man tar et valg å .velge partner for livet,det må være sterkere grunner til det..som personlighet,kjemi,omsorg for seg sjøl og andre,selvtillit og evne til samhandling,styrke ,modenhet ,evne å stå på egne bein...osv..Sier ikke alt må oppfylles punkt og prikke..men valget ligger på en dypere nivå..en fysisk tiltrekning...Jeg skjønner du er på en måte ullykelig...du har fått nok...og sier at du har fått bedre selvtillit ,har gått ned i vekt osv..Da har hun og bidratt med noe positiv...hun har og valgt deg som du var fordi hun har sett noe godt i deg( hvis ikke det er det materielle bare..) Mange ganger tror man gresset er grønnere hus naboen en hos seg..og kan ta avgjørelser og lage planner og drømmer...som ikke går likevel som man tenker(men sjanser og forandring til det bedre må man ta...).Det er skuffende at hun løy for deg ...og nesten....uakseptabel...og beundrer deg at du har klart gå videre og ikke tenke på det...For meg høres positivt ut at dere har en dialog og kan sette situasjonen til debatt ...men for alt del..bestemmer dere å gå fra hverandre...så kan hun ikke presse deg å komme med deg til Norge...Kansje dere burde finne litt på egne hobbyer og ha litt egne liv under samme tak dvs ikke være så tett på hverandre hver dag...men å finne noe gleder og hobbyer på egen hand..som gjør at dere fyller batteriene på egen hånd og er mer tilfreds med livet generelt..og etter sette seg ned å tenke om fremtiden deres...Husk hvorfor du giftet deg med henne..prøv og gjør ting sammen som skaper gode minner..og se om det er noe vei tilbake..Hvis ikke...da få du gå videre?Ikke gi spurven fra hånden..for fuglen fra gjerdet..Hust at du er 42 år..det starter og en midtlivs krise...?Jeg vet ikke om mine råd er klokke for deg eller hva du synes ..men jeg ønsker dere masse lykke til uansett fremtid i to eller ej..Alle har problemer i parforhold og..men modenheten og måttet de klarer løse konflikter og se hverandres behov uten å tråkke for mye på seg sjøl...gjør at noen lever lykkelig og i respekt til siste dager...
Til forsiden