Jeg var utro mot kjæresten min etter 10 år. Dette er et par år siden. I lang tid prøvde jeg å kommunisere at jeg trengte mer fra han i forholdet, men det skjedde ingen endring. Jeg følte meg spesielt ensom etter at vi fikk vårt første barn sammen, og følte at vi bare var samarbeidspartnere om ungen. Jeg var veldig klar for å gå ut av det romantiske forholdet, så da en eks da tok kontakt og sa han angret på at han ikke ga oss en sjanse ble jeg revet med. Han sa så mange fine ting, og jeg ble tragisk nok veldig svak for fine komplimenter.. Vi hadde en kortvarig affære med mye meldinger, telefonsamtaler og møttes en gang og hadde sex.
Etterpå fikk jeg dårlig samvittighet og kuttet all kontakt med eksen.

Noen mnd etter utroskapet har forholdet vårt endret seg. Det skjedde etter at han begynte å være mer hjemme og tilstede i forholdet. Det kom bare noen måneder for sent. Vi fikk det veldig fint sammen igjen som familie og kjærester og har nå fått et barn til sammen.

Jeg spises opp av dårlig samvittighet hver kveld, skal jeg fortelle det og ødelegge den fine familien vi nå har? Ja, jeg vet det er mine handlinger som har ødelagt alt, men skal jeg da bare leve med den dårlige samvittigheten i skjul for å opprettholde forholdet vi har nå? Det er liten sannsynlighet for at han finner det ut om jeg ikke forteller det selv..

Det spørs helt hva du vil ha av forholdet langsiktig, om du føler det er vanskelig å leve med det og samvittigheten din spises opp av det så vet du nok hva som skal til for å slippe tak på det.

Jeg skjønner at du er redd for å gruse et forhold med familie o.l - Selv om det er vondt å høre så er det ofte sånn som burde vært tenkt på før en gjorde valget med utroskap og det valget kom nok på grunn av dårlig kommunikasjon og nå er det kommunikasjon som står på agendaen igjen bare at dette er noe som kan føre til konsekvenser for deg familie som aldri er gøy.

Vil du ikke kunne være i et forhold der du kan fortelle en person alt, han må nok jobbe for å tilgi deg eller ta sitt valg. Men det er aldri gøy å leve på en løgn - Om du velger å fortelle det eller ikke er ditt valg men om du velger å gjøre det og finner det vanskelig så bare tenk at han en dag kanskje finner ut av det. Vi menn merker ofte når noe er galt, så selv om du ikke forteller det så kan han kanskje se at noe er galt og barn er jo veldig observante også.

Om du velger å si sannheten bare si alt nøyaktig som det var og hvorfor, ikke kom med for mange unnskyldninger til hvorfor det skjedde.

Jeg dømmer deg ikke Kjiptliv, vi alle gjør valg vi ikke er fornøyd med i livet i blant, vi lever av å gjøre feil og av og til gjør en større en andre for å lære. Jeg prøver bare å gi deg et åpent perspektiv.

Ønsker deg lykke til og alt godt!

Hvordan gikk det?