Jeg trenger å skrive min historie, kanskje få noen gode råd.
Skjønner om noen vil fordømme meg, det gjør jeg selv allerede. Er helt syk av hele situasjonen.

Jeg er gift. Vært med min mann i 15 år. De siste årene har vi sklidd fra hverandre, og jeg har prøvd å snakke om det, finne løsninger, komme nærmere hverandre. Uten at det har hjulpet. Det har vært null sex, lite kommunikasjon, lite nærhet. Og jeg har vært så ensom i mange år.

Så fikk jeg kontakt med en venn fra 25 år tilbake i tid. Først var det bare via sms, så telefonsamtaler. Og vi ble fort ganske nære. Han kom på et tidspunkt der jeg var helt ødelagt. Jeg har ikke vært så glad på mange år. Han gjorde meg rett og slett glad igjen.
Så møttes vi, og det gikk som det gikk. Vi kyssa og var veldig nære, men ikke sex. Har møtt han 4 ganger, og det samme har skjedd.

Jeg er forelsket. Han er forelsket, og tror at jeg er singel. Mannen vet ingenting.
Jeg føler meg helt elendig, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er glad i mannen og kan ikke tenke meg et liv uten han. Er glad i elskeren, og kan i allefall ikke tenke meg et liv uten han.
Føler meg som verdens verste menneske. Dette her var ikke planen! Aldri vært utro før.
Nå er jeg jo egentlig utro mot de begge to.
Hva skal jeg gjøre?

Over halvparten er vel utro i løpet av livet, så du er ingen forferdelig kriminell, bare menneskelig.

Du står i en situasjon som emosjonelt sikkert føles helt umulig, men siden du ønsker å fortsette med han nye, så synes jeg du bør fortelle han at du er ulykkelig gift når dere møtes neste gang. Så kan dere avgjøre sammen hva dere gjør videre. Høres ut som at du har vært ulykkelig veldig lenge. Men skjønner også at det er vanskelig å gi slipp på den tryggheten som relasjonen til mannen din sikkert gir, i forhold til samarbeid og det dere har sammen.

Ønsker deg lykke til med valgene du tar.

Mange sier de har prøvd alt. Men ofte så kan man komme med anklagene tone og vært frustrert uten å være det bevisst. Da er det lett å komme i forsvarsposisjon. Prøv gjerne i en vennlig tone. Skilsmisse er smertefullt.

Tre K-er er ofte løsningen: Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon.
Pøs på med en dose åpenhet og ærlighet i kombinasjon med empati.
Da kan det meste løse seg :-)