Jeg er i en slitsom situasjon nå, og regner ikke med at noen kan løse mine utfordringer men jeg ønsker å dele de.

Jeg er gift og har vært det i 19 år, min kone og jeg har vært sammen i 24 år. For ett halvt år siden så fant jeg ut at min kone har hatt et forhold på si med en mann i koret de er med i. Dette forholdet har eksistert i tre år. Hun har nå avsluttet utroskapen og brytet all kontakt med elskeren sin. Hun har også sluttet i koret.

Min kone har nå lagt alle kluter til for å redde ekteskapet vårt, hun sier at hun ikke var glad i meg på mange år, men nå etter at jeg oppdaget forholdet på si så har hun fått følelser for meg igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Jeg har elsket min kone i 24 år, men nå mister jeg mer og mer følelsene for henne, enda hun nå er mer nær enn på mange år. Vi snakker om alt som har hendt og jeg blir flau over hva hun har bedrevet. Hun har hatt samleie med denne personen ca 40 ganger på 2,5 år, de har leid hotellrom for en time, mange ganger, de har hatt en madrass bak i varebilen hans og elsket der mange ganger. Jeg lurer på om dette er normalt for ei dame på 40+ og gjøre slikt? Det kunne ihvertfall ikke falle meg inn. I tillegg er denne mannen også gift og 15 år eldre enn min kone.

Mine følelser varierer voldsomt, vi har to barn sammen de er begge tenåringer og vet ikke noe om situasjonen (tror vi).Jeg er jo glad i min kone, men å gå bak ryggen min på denne måten og svikte meg så voldsomt vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg har sagt at jeg ikke vil ta noen avgjørelse om skilsmisse før jeg har "landet" med følesene mine. Det har nå gått 6 mnd. og jeg har begynt å "lande" litt. Det som er vondt er at jeg har mistet tiltro , respekt og kjærlighet til henne. Hvorfor skal jeg da fortsette å leve med henne?

Jeg har som mål å vente noen måneder til før jeg kjenner etter hva jeg føler, og tar avgjørelsen. Akkurat nå henger ekteskapter i en tynn tråd.
Jeg er veldig lei meg og deperimert, syntes det er veldig dårlig gjort å gjøre slik mot en persom som elsker en.

Er det noen som vet om noen har klart å redde ekteskapet etter et slikt "grovt" tilfelle av utroskap? vennligst gi tilbakemelding eller synspunkter.
Hilsen desperat mann :-)

Hadde dette skjedd en eller to ganger okei men det at hun holdt dette skjult i tre år uten å tenke på dine følelser så vet jeg ikke helt ærlig.

Jeg var sammen med ei (ikke gift) i 5 år og fant ut at hun hadde vært utro det siste året jeg var mer nådeløs og endte forholdet med en gang.

Men skjønner i ditt tilfelle så blir det mer vanskelig jeg personlig hadde vurdert skillsmisse fordi dette var ikke noe en gangs tilfelle men hadde pågått over flere år uten at hun følte noe skyld eller tenkte på dine følelser.

Jeg er ett skillmisse barn selv og tenåringene kommer til å forstå ikke vær bekymret for dem DU har ikke gjort noe gærent her og velger du å ta ut skillsmisse, så er det din fulle rett eller vil du leve med en person som du mistet all tillitt og respekt for ?

Jeg hadde ikke klart det.

Eg får heilt vondt av deg. Og kona si ønsker eg ein viss plass.

Men: det er jo dette med at dere har vært sammen i nesten 25 år. Dere har barn og er knyttet sammen pga det. Det er ein utrulig vanskelig situasjon. Hadde det vore eit eingong tilfelle hadde eg kanskje vore meir nådig. Men dette har pågått i 3 år, og at ho ikkje var glad i deg lengre, er faktisk ein dårlig grunn.

Ønsker deg lykke til

Utroskap er vondt, men etter så mange år som dere har sammen, må du gå i deg selv også. Hun falt ikke plutselig for en annen mann. Hun savnet noe hos dere, kan dere begge bidra mere for å gjenopprette det tapte?

Libra 1985

Takk for tilbakemelding. Jeg mener ikke å skylde på mannen, eller kjønn generelt. Jeg mener bare at når man har vært sammen så lenge, er det ofte bakenforliggende årsaker til utroskap, ting man ofte ikke snakker om. Eks å bli sett, hørt, forstått, og å sette av tid til forholdet, ikke bare familien som et A/S.

Man kan ikke forvente at følelser kommer tilbake eller ikke forsvinner uten en innsats fra begge parter. Beklager om jeg ordla meg feil.

Jo jeg er enig. Sikkert godt å ha et sted å ventilere, og da er «si det med ord» et fint sted og lufte tankene, så lenge man alltid har i bakhodet at det kan være to sider av en sak. Takk for «dialogen»

Jeg vil først takke alle dere som har kommentert. Det hjelper å lese andres synspunkter. :-)

Til Solstråle78 og Libra1985: Det er selvfølgelig to om et forhold. Min kone og jeg har snakket masse (heldigvis) og jeg har skjønnt at hun har følt seg liten i forholdet. Jeg har "hakket" på ting hun har gjort informerer hun. Jeg tar dette til meg og er glad for at hun sier dette til meg. Jeg ønsker tilbakemeldinger fra henne og har alltid prøvd å høre hvordan hun egentlig har det. Min kone er veldig innesluttet og viser sjelden eller nesten aldri følelser. Derfor har hun holdt det inne i seg.

For noen år siden spurte jeg om hun ønsket at vi skulle gå til en par-terapeut, men det ville hun ikke. Så da trodde jeg alt var ok. Jeg for min del, har alltid syntes vi har hatt et harmonisk rolig og godt forhold. Vi har aldri kjeftet eller blitt sinte på hverandre, vi har alltid løst utfordringer med samtale. Noe vi begge har satt pris på.

Statusen nå (for de som vil vite den ) er at vi fortsatt er gift og bor sammen. Det har gått 8 måneder og endelig har min kone begynnt å si at hun angrer seg. Det har jeg savnet i 7 måneder. Det er utrolig godt å høre henne si det for meg. Jeg har mistet mye av mine følelser for henne, men jeg er jo fortsatt glad i henne, ellers hadde jeg ikke klart å leve sammen med henne nå. Hun har endret seg på mange måter, hun er flinkere til å ta tak i ting, flinkere til å vise at hun er glad i meg, flinkere til å vise følelser.
Jeg har også endret meg i følge min kone. Jeg har blitt mindre "hakkete" og ikke så nøye med ting. Det er positivt for henne.

Samtidig har vi begge lest en bok som heter "Kjærlighetens fem språk". Den er helt suveren!!
Jeg har vist henne min kjærlighet til henne i 23 år på et språk hun ikke forsto. Så da har all min klemming, nussing og stryking over ryggen osv. blitt sett på som pirking og bare vært slitsomt. Det er en bok som jeg anbefaler.

Vi har også fortalt sønnene våres at hun har hatt ett forhold til en annen mann i 3 år. De reagerte ganske lett i forhold til det jeg trodde, men de kan fortsatt få reaksjoner sener.

Det er fortsatt veldig slitsomt enkelte dager eller stunder, omtrent hvor hen seg snur meg ser jeg ting eller personer som minner meg om utroskapet. Det er tungt. Det kan være biler vi møter på vegen, filmer vi ser, personer vi møter .....
Og nettene for meg er ofte søvnløse, sover kanskje 2-4 timer om natten. Det er for lite....

Tusen takk igjen, for alle kommentarer. Jeg er dypt takknemlig for at dere bruker deres tid på å lese om min situasjon.